Dato: 29.06.2023 Svartype: Med merknad Kulturfabrikken Sortland KF (KUFA) og Sortland kommune (SK) har følgende høringssvar på utkast til endringer i kulturloven: KUFA og SK er i all hovedsak positive til forslag til endringer i ny kulturlov. En sterkere kulturlov styrker kultur som politikk- og sektorområde, både lokalt, regionalt og sentralt. Tydeliggjøring i formålsbestemmelsen med forankring i “infrastrukturkravet” jf. Grl § 100 sjette ledd, lovfesting av armlengdesprinsippet og sterkere krav til planlegging bidrar sammen til å løfte og likestille kulturfeltet med andre sektorer i kommunal sektor. Oppfyllelse av intensjonene i lovutkastet vil likevel avhenge av de til enhver tid gjeldede økonomiske rammene i kommunene. Høringsnotatet ber blant annet kommunene om innspill på om formålsbestemmelsen bør reflektere de særskilte forpliktelsene som myndighetene har iht internasjonale konvensjoner (FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 31, samt FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 15), ovenfor inkludering av barn og unge og personer med nedsatt funksjonsevne. Her er det vår vurdering at oppfyllelse av de internasjonale konvensjonene er utfordrende å imøtekomme hovedsakelig fordi de økonomiske forskjellene i samfunnet øker. Mange barn og unge har ikke tilgang til kulturtilbud fordi den økonomiske terskelen for deltakelse blir for høy. På samme måte er personer med nedsatt funksjonsevne også ofte avskåret fra full deltakelse av økonomiske årsaker mer enn av praktiske, da krav om universell utforming og praktisk tilgjengelighet er godt innarbeidet i kommunen. Presset kommuneøkonomi kombinert med dårlig privat økonomi i deler av befolkningen fører til økende utenforskap. Dette kan kun løses med økonomiske ordninger for kulturfeltet som inkluderer alle, for eksempel om det hadde vært mulig å tilby gratis kulturskole til barn. Nasjonale konvensjoner lar seg først oppfylle når deltakelsen for alle er reell. Det å ta disse gruppene særskilt inn i formålsbestemmelsen krever derfor at det følges opp med økonomiske virkemidler som likestiller deres økonomiske mulighetene for deltakelse med den øvrige befolkningen. Høringsnotatet ber om innspill på om en lovbestemmelse av armlengdesprinsippet bør avgrenses til kunstfeltet, alternativt om den bør avgrenses til kunstfeltet og arkiv, bibliotek og museumssektoren, dvs. de områdene som dekkes av loven §2 bokstav a) og b), om det bør avgrenses i forhold til kulturmiljøområdet, samt hvordan dette bør utformes for å være mest mulig treffsikkert. Vår oppfatning er at dersom det skal være en avgrensning til ulike felt, synes det mest naturlig at lovbestemmelsen avgrenses til kunstfeltet og museumssektoren, da disse områdene er arenaer hvor det kan oppstå debatt og politisk engasjement. For å ivareta kunstfeltets frie stilling i samfunnet kan det derfor virke rimelig med en særlig spesifisering i loven for disse to områdene. Det synes også rimelig at det presiseres at kulturmiljøområdet holdes utenfor da kulturmiljøfaglige hensyn vil måtte avveies mot andre samfunnsmessige hensyn i gitte tilfeller. Kulturminneloven ivaretar i tillegg kulturmiljøområdet på en dekkende måte. KUFA og SK er enige i at kulturloven må ivareta en tilsvarende balanse som kulturrådsloven ved at politiske myndigheter setter de økonomiske og juridiske rammene, samt overordnede mål og prioriteringer for midlene de forvalter, men at innenfor de overordnede rammene overlates de kunst - og kulturfaglige vurderingene og beslutningene helt og holdent til uavhengige fagpersoner. I utkast til ny kulturlov foreslås en ny bestemmelse knyttet til kommunal planlegging for kulturfeltet. KUFA og SK mener det er positiv at det stilles økt krav om skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, og at krav til plan over kulturfeltet i kommunen vil øke fagligheten og grunnlaget for politisk engasjement og prioriteringer. En plan bør inneholde oversikt over tilgjengelige arenaer for kulturutøvelse, tilgjengelighet til disse for både profesjonelle utøvere og for frivillig sektor, samt en beskrivelse av fremtidige behov, sett ut fra lokale forhold. Kommunene er av ulik størrelse og har ulike ressurser tilgjengelig. Det bør derfor være opp til hver enkelt kommune å bestemme om det er mest hensiktsmessig med en plan etter plan og bygningslovens kapittel 8 og 11, eller om plan for kulturfeltet kan sees i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, eller annen type temaplan. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
