Dato: 28.06.2023 Svartype: Med merknad Om oss og høringssvaret Kulturrådet h ar som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Rådet har hele landet som virkeområde. Rådet forvalter Kulturfondet og er rådgivende organ for myndighetene i kulturspørsmål. Utvalget for Statens kunstnerstipend skal bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv gjennom tilskudd til skapende og utøvende kunstnere. Utvalget tildeler stipend til kunstnere over hele landet. Styret for Fond for lyd og bilde forvalter midler som skal fremme produksjon, formidling og markedsføring av innspilling av lyd- og filmopptak i det frie feltet i hele landet. Fondet utgjør den kollektive delen av den norske kompensasjonsordningen for lovlig kopiering av åndsverk til privat bruk for rettighetshavere innen musikk, film, scene og billedkunst. Våre synspunkter bygger på kunnskap om kunst- og kulturfeltet utenfor de store institusjonene, og vår erfaring med armlengdesforvaltning. Videre bygger de på innspill og svar i flere tidligere saker. Vi viser særlig til vårt høringssvar til NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale i 2023, Kulturrådets høringssvar til Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida i 2019, Kulturrådets notat til Kulturdepartementet om Framtidig organisering og ansvarsfordeling på kulturområdet – oppfølging av kulturmeldingens kap. 13 i 2019 og Kulturrådets høringssvar til Rapport fra ekspertutvalgs som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene i 2018. Vi stiller oss bak Kultur- og likestillingsdepartementets intensjon med revisjon av loven og de tre foreslåtte endringene - at lovens formål forankres i infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100, at armlengdesprinsippet lovfestes og at loven gjøres til et bedre styringsverktøy for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene. Vi ser samtidig noen problemstillinger i de konkrete forslagene som er lagt fram, og vil komme med noen kommentarer. Vi foreslår også noen konkrete endringer og tilføyelser i §§ 1 og 4. Om infrastrukturkravet Vi støtter at lovens formål og kulturpolitikken knyttes til ansvaret som påligger staten etter Grunnlovens § 100 for å sikre ytringsfrihet og deltakelse i demokratiet. Formålsformuleringen slik den er lagt fram synes imidlertid uklar og ugjennomtrengelig, språklig og innholdsmessig. Hvis grunnlovsforankringen skal fungere slik departementet ønsker «som en påminnelse om at kulturpolitikk […] dreier seg om sentrale demokratiske verdier» anbefaler vi at formålet formuleres slik at sitatet fra Grunnloven fungerer som meningsbærende setning i seg selv, i en kontekst som gjelder kulturpolitikken. Alternativt bør det henvises konkret til Grunnloven. Retten til å oppleve kunst og kultur og delta i kulturaktivitet gjelder alle innbyggere. Kultur- og likestillingsdepartementet stiller spørsmål ved hvorvidt det i lovteksten bør henvises til særskilte forpliktelser myndighetene har etter internasjonale konvensjoner overfor barn og personer med funksjonsnedsettelser. I omtalen av gruppers særlige rettigheter er imidlertid ikke den samiske befolkningen eller de nasjonale minoritetene nevnt. Grunnlovens § 108 slår fast den samiske befolkningens status som urfolk og styresmaktenes ansvar for å legge til rette for å ivareta og utvikle språk, kultur og samfunn. Norge er forpliktet av ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Ny språklov stadfester likeverdighet med norsk språk for de samiske språkene og de nasjonale minoritetsspråkene og tegnspråk i Norge. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport om konsekvensene av fornorskingspolitikken overfor den samiske befolkningen, kvener/norskfinner og skogfinner vil videre være et viktig grunnlag for langsiktig arbeid framover, som også må omfatte kulturpolitikken og alle forvaltningsnivåer. Også annet internasjonalt samarbeid Norge deltar i omkring spørsmål om rasisme, hets og trakassering er relevant å se til, eksempelvis The European Commission against Racism and Intolerance (ECRI). Oppsummert er det en rekke grupper og minoriteter som av kulturelle, fysiske, språklige, økonomiske og sosiale grunner ikke opplever seg inkludert i demokratiet, noe som er pekt på i NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale . Vi mener det må ligge til grunn at styresmaktene på alle forvaltningsnivåer følger opp annet relevant lovverk og internasjonale konvensjoner, som er en forutsetning for å kunne ivareta infrastrukturkravet. Styresmaktene må ha ansvar for å ha kunnskap om og bidra til nedbygging av alle slags hindre for deltakelse, slik at lovens formål kan oppfylles. Dette bør tydelig framgå i lovens forarbeider. Vi anbefaler imidlertid ikke at enkelte grupper spesifiseres i selve lovteksten, men at dette følger av ansvaret i loven som helhet. Om armlengdes avstand Vi støtter lovfestingen av armlengdesprinsippet som et grunnleggende prinsipp kulturpolitikken må bygge på for å sikre kunstnerisk og kulturell ytringsfrihet. Kulturrådet har god erfaring med Lov om Norsk kulturråd, vedtatt i 2013, som stadfester at rådet ikke kan instrueres når det gjelder enkeltvedtak om fordeling av tilskudd og at departementet ikke kan overprøve vedtak fattet av rådet når det gjelder det kunst- og kulturfaglige skjønnet. Loven har bidratt til økt bevissthet og tydelighet i forholdet mellom beslutninger som tas i regjering, Stortinget og Kulturrådet. Vi stiller oss bak en todelt omtale av prinsippet i loven, gjennom fanebestemmelse i § 1 og konkret rettsregel i § 2. Vi mener imidlertid at måten prinsippet er tatt inn i formålsparagrafen ikke fungerer godt, verken språklig eller innholdsmessig. Vi mener formålsformuleringen må presentere hensikten bak armlengdesprinsippet, mens konkretiseringen og oppfølgingen av det skal ligge i § 2. Slik departementet nevner er skjønnsmessige kvalitetsvurderinger kjernen i det kunst- og kulturfaglige skjønnet, selv om slike skjønnsvurderinger også kan omfatte andre perspektiver, som økonomi og gjennomføringsevne. Kvalitetsbegrepet må forståes som et dynamisk begrep, og et begrep som omfatter flere perspektiver – flere kvalitet er . Kulturrådets store forskningsprogram Kunst, kultur og kvalitet (2014-2018) utredet og belyste nettopp hvordan begrepet er sammensatt og alltid avhengig av sammenhengen kunsten er blitt til i og står i. Kvalitet er ikke en gitt egenskap ved kunstverk, men noe som alltid er til forhandling. Kvalitetsforhandlingene må anses som en sentral del av praktiseringen av armlengdesprinsippet. Departementet ber om innspill på grenseoppgangen mellom politisk styring og kunstnerisk og kulturfaglig autonomi. Vi er enige med departementet i at det vanskelig kan trekkes entydige grenser. Diskusjonen om grensegangene mellom fag og politikk og mellom uavhengighet og styring må være en del av den løpende offentlige kulturdebatten. Samtidig tror vi at begge perspektiver kan tydeliggjøres bedre i formålsformuleringen. Vi foreslår derfor en utvidelse av § 1 som presiserer formålet med armlengdesprinsippet og samtidig gir noen flere overordnede rettesnorer for kulturpolitikken, sammen med infrastrukturkravet. Vi savner ellers noen perspektiver i diskusjonen av armlengdesprinsippet i høringsnotatet. I lovens § 2 defineres hva som menes med kulturvirksomhet, og det bør være tydelig at disse størrelsene har ulike implikasjoner for kulturpolitikken. Alle har rett til å delta i kulturlivet (§ 2 c). Alle har også rett til å ytre seg i offentligheten. Men, ikke alle har rett til gode vilkår for å ytre seg kunstnerisk eller kulturelt (§ 2 a). Dette må anses som knapphetsgoder - enten det gjelder tilgang på offentlige tilskuddsmidler, oppdrag på kunst- og kulturinstitusjonene eller oppdrag for offentlige organer. Noen må velge ut hvem som får bedre vilkår enn andre for kunstneriske og kulturelle ytringer. Valgene påvirker hvilke ytringer som faktisk finner sted i offentligheten. Behovet for prioritering og utvelgelsens påvirkning på ytringene i samfunnet er sentralt for begrunnelsen for armlengdesprinsippet. Fordelingen av disse knapphetsgodene skal verken skje på politisk grunnlag eller med utgangspunkt i objektivt målbare eller markedsstyrte størrelser, men ved kunst- og kulturfaglig skjønnsvurdering av kunst- og kulturfaglige kvaliteter. I høringsnotatet er det ikke etablert noen sammenheng mellom ny lovfesting av armlengdesprinsippet og styresmaktenes ansvar etter eksisterende § 5 b for å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet. Kulturrådet mener denne sammenhengen er svært viktig og bør forankres i formålsformuleringen. Det er godt begrunnet i høringsnotatet at kunst- og kulturfaglige beslutninger ikke skal tas av politikere, men av personer med kunst- og kulturfaglig kompetanse. Men, det bør også understrekes at denne kompetansen bør skiftes ut jevnlig, slik at makten over hvilke ytringer som får gode vilkår og hvilke kvalitetsforståelser som får dominere spres over tid og preges av ulike syn. Dette ivaretas gjennom systemer for jevnlig utskifting av medlemmer i utvalg, komiteer og juryer som tar beslutning om stipender, tilskudd eller offentlige oppdrag, og gjennom åremål i lederstillinger i kunst- og kulturinstitusjonene, som programmerer og bestiller kunst og kultur. Vi mener at det i forarbeidene til loven også bør tydeliggjøres at det er to former for armlengdesforvaltning – forvaltning av tilskuddsmidler gjennom armlengdesorganer som våre, og armlengdes forvaltning av institusjoner som er underlagt direkte politisk styring. Vi stiller oss ellers bak at armlengdesprinsippet skal omfatte arkiv, bibliotek og museumssektoren, i tillegg til kunstfeltet. Det synes også hensiktsmessig med en avgrensning mot kulturmiljøområdet slik departementet foreslår. Om FNs bærekraftmål og kulturpolitikken Kulturrådet har i flere budsjettsøknader pekt på at kulturpolitikken må forholde seg til de store globale utfordringene samfunnet står i, og tydeligere enn i dag bør forankres i FNs bærekraftmål. De spesifikke 17 målene har et tidsavgrenset mål og egner seg ikke i lovbestemmelser. Men de tre dimensjonene for bærekraftig utvikling målene omfatter - økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, synes å være relevante rettesnorer for alle politikkområder i overskuelig framtid, for å kunne møte utfordringer samfunnet står i og overfor. Vi oppfordrer departementet til å vurdere om dette bør tas inn i lovens formål, noe som også vil sette kulturpolitikken i Norge i en tydelig internasjonal sammenheng. Dette vil til dels underbygge infrastrukturkravet og alles rett til å delta i kulturlivet uten å nevne enkeltgrupper (sosial og økonomisk bærekraft), og i tillegg tydeliggjøre at kultursektoren må organiseres på en måte som bidrar til redusert klima- og miljøbelastning. Vi mener at en presisering av bærekraft som rettesnor i kulturpolitikken ikke reduserer den kunstneriske og kulturelle friheten, men snarere at bærekraft kan ses som en forutsetning for å sikre ytringsfrihet, mangfold og kvalitet framover. Om kommunene og fylkeskommunenes ansvar Vi støtter presiseringen av kommunenes og fylkeskommunenes formelle ansvar i § 4, nytt annet ledd, og mener dette vil øke lovens betydning som styringsverktøy. Vi vil føye til noen kommentarer fra Kulturrådets perspektiv vi mener er relevante i sammenhengen. Ettersom Kultur- og likestillingsdepartementet kun foreslår endringer i § 4 er det bare denne paragrafen som er omtalt i høringsnotatet, ikke § 5. Vi mener dette er en svakhet i lovendringsarbeidet. Slik vi ser det henger § 4 og § 5 uløselig sammen, og beskrivelsen av hvordan kommunen og fylkeskommunen skal følge opp sitt ansvar kan ikke bare omhandle § 4, men må også ha med målene nevnt i § 5. Kulturrådet har ansvar for det frie, profesjonelle kunst og kulturfeltet i hele landet. Slik vi tidligere har pekt på i forbindelse med arbeidet med regionreformen kan dette ansvaret ikke realiseres uten gjennom samspill med kommuner og fylkeskommuner. To forutsetninger er avgjørende. For det første må det fra lokale og regionale myndigheters side aktivt legges til rette for at kunstnere og kulturaktører kan bo og virke i alle landets regioner. Dette gir grunnlag for kvalitet i kunst- og kulturproduksjonen og mulighet for å nå opp i konkurransen om midlene i Kulturfondet. For det annet må det finnes tilskuddsmidler til kunst og kultur utenfor de store institusjonene på kommunalt og regionalt nivå, ettersom vi (med noen unntak) ikke gir fullfinansiering. Vi støtter Kultur- og likestillingsdepartementets beskrivelse og vurdering av at behovene i forskjellige kommuner og fylkeskommuner vil variere både geografisk og over tid. Planer må utarbeides på bakgrunn av lokale og regionale forhold og ambisjoner, og må legge til rette for dynamikk og utvikling i kunst- og kulturfeltet i den enkelte region. Kulturrådet vil samtidig anbefale at det i kommuners og fylkeskommuners planverk omtales hvordan egne virkemidler kan spille sammen med de andre forvaltningsnivåenes virkemidler, slik at de felles overordnede kulturpolitiske målsettinger nevnt i § 5 kan nås. Vi mener dette samsvarer med forventninger uttrykt i plan- og bygningsloven og kan tydeliggjøres i lovteksten. Videre mener vi det bør inngå i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og en eventuell veileder til kulturloven. Kommunale og fylkeskommunale planer og oversikter over status og utviklingsbehov vil utgjøre nyttig kunnskap for vår forvaltning. Nytt forslag § 1 På bakgrunn av kommentarene over foreslår vi at formålsformuleringen utvides. Vi foreslår: Lova slår fast offentlege styresmakter sitt ansvar for ein open og opplyst offentleg samtale ved å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd. Alle skal ha høve til å oppleva eit mangfald av kunst- og kulturuttrykk og delta i kulturaktivitetar. Styresmaktene skal fremja kvalitet og mangfald i kulturtilbodet og leggja til rette for at kunstnarlege og kulturelle ytringar kan finna stad fritt og utan politisk innblanding. Styresmaktene skal leggja til rette for at kulturlivet kan bidra til økonomisk, sosial og miljømessig berekraft i samfunnet. Nytt forslag § 4 Kulturrådet foreslår en tilføyelse i annet avsnitt (endringer merket kursiv). Fylkeskommunen og kommunen skal ha oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Oversikta skal ver a skriftleg. Fylkeskommunen og kommunen skal i arbeidet sitt med planar etter plan- og bygningslova kapittel 8 og 11 fastsetja overordna mål og strategiar for kulturfeltet. Måla og strategiane bør ver a eigna til å møte dei utfordringane fylkeskommunen og kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nemnt i første punktum og i § 5 . Med hilsen, Sigmund Løvåsen, rådsleder Kulturrådet Trude Gomnæs Ugelstad, utvalgsleder Statens kunstnerstipend Susanne Næss Nielsen, styreleder Fond for lyd og bilde Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
