Dato: 25.05.2023 Svartype: Med merknad Sarpsborg kommunes høringssvar til forslag til endringer i lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) Formålsbestemmelsen Sarpsborg kommune støtter de foreslåtte endringene i formålsparagrafen, slik de er fremlagt av Kultur- og likestillingsdepartementet. Ytringsfriheten er under press og underlegges statlig sensur i land som omgir oss. Derfor mener Sarpsborg kommune at det er riktig å hegne om armlengdeprinsippet gjennom lovfesting, for å sikre et fritt og uavhengig kunst- og kulturfelt. Sarpsborg kommune mener at ingen særskilte grupper bør segregeres i en formålsparagraf, slik Kultur- og likestillingsdepartementet ønsker høringsinnspill om. Alle mennesker favnes av begrepet «alle», og på den måten er formålet med loven også åpen nok til at lokal forvaltning kan fatte beslutninger ut fra lokale behov og perspektiver, uten å være spesielt bundet opp til konkretiserte sentrale bestemmelser. Infrastrukturkravet Sarpsborg kommune mener at kulturforvaltningen og armlengdeprinsippet i for liten grad tar inn over seg de lokale forvaltningsmessige utfordringene, da man ikke har et adskilt organ som forvalter dette på den måten som Kulturrådet gjør. Høringsnotatet redegjør noe uklart for hvordan enkeltvedtak skal sees i sammenheng med de nye bestemmelsene. Armlengdeprinsippet bør også gjelde i den lokale kulturforvaltningen. Dette må imidlertid balanseres mot hensynet til lokaldemokratiet og folkevalgt styring, som også er grunnlovsfestet. Spørsmålet blir blant annet om tildeling av tilskuddsmidler til kunst- og kulturtiltak, som i stor grad baseres på skjønn, innenfor politisk vedtatte retningslinjer, og hvor enkeltvedtakene i noen tilfeller også behandles politisk, skal omfattes av nye bestemmelser i loven. Settes dette på spissen opp mot eksempelvis politisk overprøving av faglig anbefalte tilskudd til direkte maktkritiske kunstuttrykk, kan man havne i en uheldig situasjon som utfordrer armlengdeprinsippet. Derfor er Sarpsborg kommune i utgangspunktet positiv til en skjerping også inn mot enkeltvedtak. Samtidig er det svakheter ved ikke å ha åpne behandlinger av kulturtilskuddssaker, noe som man også ser ved nasjonale tilskuddsbehandlinger. Når avgjørelser fattes i lukkede rom, på administrative og faglige kontorer, mister selve kulturaktøren i stor grad mulighet til å ha direkte påvirkning på sluttresultatet, noe som igjen er med på å innskrenke den nødvendige åpenheten som skal til for å sikre en demokratisk forvaltning innenfor kulturfeltet. Det er viktig at lokale folkevalgte har eierskap til kulturpolitikken på et overordnet nivå, gjennom planer, strategier, retningslinjer og økonomiske rammer. Dette vil styrkes ved å tydeliggjøre grenseoppgangene mellom kulturfaglig- og kulturpolitisk ansvarsområde. Om den lokale kulturforvaltningen skal skje utenfor ordinære politiske beslutningsorganer må det stilles store åpenhetskrav til kommuner, utover offentlighetslovens rammer. Dette kan blant annet gjøres gjennom eksterne faggrupper eller råd. Utfordringen er at det vil kreve mer ressurser til administrasjon. Dette er ikke Sarpsborg kommune, som lavinntektskommune, positive til. Det forutsetter at Kultur- og likestillingsdepartementet utarbeider en veileder for lokal kulturforvaltning, som styrker den lokale autonomien og åpenheten på en måte som ikke krever at man må kanalisere mer penger vekk fra kulturen og inn i forvaltningen. Sarpsborg kommune mener at armlengdeprinsippet bør avgrenses til kunst, museum og bibliotek. Bibliotekenes rolle har en stor betydning for det offentlige ordskiftet, for dannelsen og for meningsutveksling i en åpen og inkluderende arena, og bør i samme grad som kunstfeltet beskyttes av et prinsipp om armlengdes avstand. Det samme gjelder museum, hvor det må være tydelig at det er det kunstfaglige som ligger til grunn for formidling, og ikke politiske instruksjoner. Også her mener Sarpsborg kommune mener det er viktig at armlengdeprinsippet ikke fratar de folkevalgtes mulighet til å gjøre overordnede prioriteringer mellom ulike kulturformål. Sarpsborg kommune mener at denne lovskjerpingen bør sees i sammenheng med debatten om regional versus nasjonal kulturtilskuddsforvaltning. Kommunen mener det finnes mye fagkompetanse lokalt og regionalt, og at fagligheten i vurderinger om støtte til kulturlivet ikke blir truet av å desentralisere kulturfond til regionene. Tvert imot vil man i langt større grad enn i dag kunne styrke kulturfeltet på regionens premisser ut fra en regional forståelse og kompetanse. Man vil kunne opparbeide et nærere samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner innad i en region, og ha en felles tilnærming til kulturfeltet som i langt større grad foregår på det lokale kulturfeltets premisser enn den gjør i dag med en sentralisert forvaltning. Kommunal og fylkeskommunal kulturplanlegging Sarpsborg kommune stiller seg positiv til forslaget om å stille større krav til skriftliggjøring av status og oversikt over utviklingsbehov for kulturfeltet i kommunene. Det vil i større grad gi beslutningstakere oversikt over hvilke tiltaksbehov som finnes, og vil bidra til at man får en mer aktiv politisk styring av kulturfeltet på et overordnet nivå, som styrker armlengdeprinsippet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
