Presisering av formålsparagrafene
§ 1: Sola kommune støtter endringen i formål, der infrastrukturkravet om «ei open og opplyst offentleg samtale» blir tatt inn, og der prinsippet om armlengdes avstand blir presisert. Sola kommune er av den oppfatning at formålet ikke er uttrykt med klarspråk. Perioden inneholder flere setninger, og det kan med fordel være en forskjell mellom formål og ansvar.
§ 2a: Sola kommune støtter at prinsippet om armlengdes avstand blir tatt inn i loven. Sola kommune støtter at det er ikke nødvendig med en avgrensing av hvem loven skal gjelde for, men at det kan være nødvendig med en avgrensing mot kulturmiljøområdet slik det er foreslått, jf. høringsnotatet s. 23.
Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om den nærmere grenseoppgangen mellom politisk styring og kunstnerisk og kulturfaglig autonomi, jf. høringsnotat s. 26.
Når det gjelder første ledd av loven, mener Sola kommune at det ikke er tatt høyde for hvordan kommuner og fylkeskommuner blir styrt. Det blir i all hovedsak vist til Kulturrådsloven. Betydningen av Forvaltningslovens rolle blir underkommunisert. I høringsnotatet blir det vist til hva som blir regnet som «avgjerder som i hovudsak er baserte på kunstnerisk eller kulturfagleg skjønn». Begrepet «avgjerder» er valgt for å ikke avgrense prinsippet til enkeltvedtak slik dette er definert i forvaltningsloven § 2, dvs. avgjørelser som «treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer».
Beslutninger om tildeling av økonomiske tilskudd vil som regel være enkeltvedtak. Derimot vil beslutninger om programmering av forestillinger, sammensetning av utstillinger, innkjøp og leie- eller låneavtaler osv. normalt ikke være enkeltvedtak.
Slike beslutninger kan likevel omfattes av bestemmelsen, som da vil sikre faglig autonomi og at politisk styring vil skje på overordnet nivå. En slik lovbestemmelse vil for eksempel kunne ha betydning for vurderingen av et enkeltvedtak etter den alminnelige forvaltningsrettslige ugyldighetslæren. Bestemmelsen kan gi veiledning om hvilke hensyn som i en konkret sak må regnes som utenforliggende eller hvilke hensyn som skulle ha inngått i vurderingen. Det kan også avgjøre om en forskjellsbehandling kan regnes som «saklig» eller om en avgjørelse må anses som «grovt urimelig».
Ut over dette vil bestemmelsen ikke gi konkrete rettigheter eller plikter som kan påberopes av enkeltpersoner. (høringsnotat s. 29)
§ 4 Sola kommune er positive til et nytt andre ledd om planarbeid på kulturfeltet. Sola kommune har i dag en egen kommunedelplan for kultur, og også andre planer og strategier innenfor kulturfeltet.
Sola kommune vil presisere behovet for at Kulturdepartementet kan lage gode rettledninger, for eksempel slik det blir gjort innenfor folkehelsearbeid. Kommunen vil også presisere behovet for god informasjon og nødvendig statistikk til bruk i planarbeid. I dag er mye av dette fragmentert, og det støtter ikke opp under kravet om en kunnskapsbasert kulturpolitikk.
§ 2a: Sola kommune støtter at prinsippet om armlengdes avstand blir tatt inn i loven. Sola kommune støtter at det er ikke nødvendig med en avgrensing av hvem loven skal gjelde for, men at det kan være nødvendig med en avgrensing mot kulturmiljøområdet slik det er foreslått, jf. høringsnotatet s. 23.
Departementet ber om innspill fra høringsinstansene om den nærmere grenseoppgangen mellom politisk styring og kunstnerisk og kulturfaglig autonomi, jf. høringsnotat s. 26.
Når det gjelder første ledd av loven, mener Sola kommune at det ikke er tatt høyde for hvordan kommuner og fylkeskommuner blir styrt. Det blir i all hovedsak vist til Kulturrådsloven. Betydningen av Forvaltningslovens rolle blir underkommunisert. I høringsnotatet blir det vist til hva som blir regnet som «avgjerder som i hovudsak er baserte på kunstnerisk eller kulturfagleg skjønn». Begrepet «avgjerder» er valgt for å ikke avgrense prinsippet til enkeltvedtak slik dette er definert i forvaltningsloven § 2, dvs. avgjørelser som «treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer».
Beslutninger om tildeling av økonomiske tilskudd vil som regel være enkeltvedtak. Derimot vil beslutninger om programmering av forestillinger, sammensetning av utstillinger, innkjøp og leie- eller låneavtaler osv. normalt ikke være enkeltvedtak.
Slike beslutninger kan likevel omfattes av bestemmelsen, som da vil sikre faglig autonomi og at politisk styring vil skje på overordnet nivå. En slik lovbestemmelse vil for eksempel kunne ha betydning for vurderingen av et enkeltvedtak etter den alminnelige forvaltningsrettslige ugyldighetslæren. Bestemmelsen kan gi veiledning om hvilke hensyn som i en konkret sak må regnes som utenforliggende eller hvilke hensyn som skulle ha inngått i vurderingen. Det kan også avgjøre om en forskjellsbehandling kan regnes som «saklig» eller om en avgjørelse må anses som «grovt urimelig».
Ut over dette vil bestemmelsen ikke gi konkrete rettigheter eller plikter som kan påberopes av enkeltpersoner. (høringsnotat s. 29)
§ 4 Sola kommune er positive til et nytt andre ledd om planarbeid på kulturfeltet. Sola kommune har i dag en egen kommunedelplan for kultur, og også andre planer og strategier innenfor kulturfeltet.
Sola kommune vil presisere behovet for at Kulturdepartementet kan lage gode rettledninger, for eksempel slik det blir gjort innenfor folkehelsearbeid. Kommunen vil også presisere behovet for god informasjon og nødvendig statistikk til bruk i planarbeid. I dag er mye av dette fragmentert, og det støtter ikke opp under kravet om en kunnskapsbasert kulturpolitikk.