Dato: 29.06.2023 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Viken fylkeskommune, vedtatt i Viken Fylkesråd 22.juni i sak 162/2023: 1.Viken fylkeskommune støtter forslaget til ny formålsparagraf § 1 i kulturloven som forankrer formålet i Grunnlovens infrastrukturkrav. Lovendringsforslaget er en presisering av offentlige myndigheters plikt til å legge til rette for en “åpen og opplyst offentlig samtale”. Dette tydeliggjør kultursektorens rolle som en sentral del av demokratiske verdier og ytringsfrihetens infrastruktur, med et bredt mangfold av ytringer og egnede arenaer og kanaler der en åpen og opplyst offentlig samtale kan finne sted. 2.Viken fylkeskommune anerkjenner prinsippet om armlengdes avstand som et bærende prinsipp i kulturpolitikken, og støtter at dette lovfestes i § 1 i kulturloven. Viken fylkeskommune støtter i utgangspunktet en lovfesting av armlengdeprinsippet i § 2a. Det kommer imidlertid ikke tydelig nok frem hvilke praktiske og organisatoriske konsekvenser dette vil medføre, da høringsnotatet omtaler “politiske styresmakter” som “alle deler av statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning som ligger under politisk styring”. Lovendringsforslaget kan tolkes dit hen at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn må legges til instanser utenfor fylkeskommunene og kommunenes administrasjoner. Viken fylkeskommune oppfatter at intensjonen bak en lovfesting av armlengdeprinsippet er å sikre at kunsten skal være fri for politisk styring, uten en slik organisatorisk konsekvens av lovfestingen. Det er derfor behov for en presisering av § 2a. I lovforslaget er prinsippet om armlengdes avstand i § 1 fastsatt i en konkret og bindende rettsregel i § 2 a. Fylkeskommunen vil påpeke at også den konkrete og bindende rettsregelen i § 2 a har fått en svært vidtrekkende ordlyd da den retter seg mot alle «avgjerder» som i hovedsak er basert på kunstneriske eller kulturfaglige skjønn, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a. Dette i motsetning til kulturådsloven § 5 som omfatter «enkeltvedtak» iht. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b og som dermed har en tydelig avgrensning. Av høringsnotatet fremgår det at § 2 a primært retter seg mot enkeltvedtak for eksempel om tildeling av tilskudd, men at begrepet avgjerder er benyttet slik at bestemmelsen også omfatter beslutninger om programmering av forestillinger, sammensetning av utstillinger, innkjøp, leie- eller låneavtaler. Hvorvidt bestemmelsen kommer til anvendelse eller ikke, er av stor betydning for kommunenes og fylkeskommunenes organisering av egen administrasjon. Videre er vilkåret om at avgjørelsen «i hovedsak er basert på kunstneriske eller kulturfaglige skjønn» svært skjønnsmessig, noe som gjør det krevende å avgrense bestemmelsen. Det vises til at kommuneloven § 2-1 tredje ledd stiller krav om at begrensninger i det kommunale og fylkeskommunale selvstyret må ha hjemmel i lov, og § 2-2 første ledd som fastslår at selvstyret ikke bør begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål. Fylkeskommunen mener derfor at departementet bør ramme inn bestemmelsen på en annen måte enn å henvise til begrepet «avgjerder», ettersom dette gjør bestemmelsen uklar og innebærer at ordlyden blir mer omfattende enn hva intensjonen synes å være. Armlengdeprinsippet bør omfatte arkiv, bibliotek og museumssektoren, slik det er foreslått. For eksempel bør museenes innsamlings-, forsknings- og formidlingsvirksomhet, samt biblioteksjefenes redaktørrolle, være uavhengig av politisk styring. Viken fylkeskommune påpeker at oversikt over gjeldende rett (7.2 i høringsnotatet) ikke viser til Bibliotekloven. Dette burde vært gjort slik at Kulturloven kan bygge opp under Bibliotekloven. Et eksempel ser man i forrige avsnitt. Det støttes at kulturmiljøområdet unntas fra prinsippet, med de begrunnelsene som er gitt i høringsbrevet. Ettersom kulturmiljøfeltet i tillegg til den materielle også omfatter (visse deler av) den immaterielle kulturarven, som i stor grad forvaltes av museene, er det imidlertid noe utydelig hvor skillet går mellom det som faller innenfor og utenfor armlengdeprinsippet. Mens arbeidet med å ivareta, forske på og formidle den immaterielle kulturarven i seg selv bør være underlagt prinsippet, kan det være riktig å unnta visse tiltak for å ivareta immateriell kulturarv – når hensikten med disse er å understøtte bevaring av den materielle kulturarven. Slike tiltak bør kunne være gjenstand for politiske prioriteringer. Den foreslåtte lovbestemmelsen dekker dette langt på vei, men det kan være behov for en tydeligere grenseoppgang mot museenes øvrige arbeid med den immaterielle kulturarven. 3.Viken fylkeskommune støtter forslaget om en ny bestemmelse i § 4 om at fylkeskommunen og kommunen skal ha en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, og utarbeide mål og strategier gjennom sitt arbeid med planer etter plan og bygningslovens kapittel 8 og 11. Viken fylkeskommune mener dette gir et godt utgangspunkt for å styrke kulturpolitikkens posisjon og betydning lokalt og regionalt, og bidra til å synliggjøre kultursektorens status og utviklingsbehov i planarbeidet. Kultursektoren er i kontinuerlig endring, og et krav om en kunnskapsbasert tilnærming til lokalt og regionalt planarbeid vil etter Viken fylkeskommunes oppfatning være en viktig presisering for å i større grad "fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd”. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
