Bergen Næringsråd

Bergen Næringsråd er positive til at rapporten “Ikke rett frem” fra Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter løfter frem sirkulærøkonomi som en viktig del av omstilling, verdiskaping og beredskap.

Bergen Næringsråd vil trekke frem utredningens poeng om at EU går foran i utviklingen i regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Det foreligger allerede regelverk fra EU som vil være aktuelt å gjennomføre i EØS-avtalen, og mer er på vei. Raskere gjennomføring av disse i norsk regelverk er et viktig tiltak for å få fart på omstillingen og for å sikre gode rammevilkår for norsk næringsliv i det europeiske markedet.

Samtidig som vi støtter hovedretningen i rapporten vil vi peke på noen punkter som vi mener bør styrkes i videre oppfølgning.

Generelt vil vi peke på at forenkling og gjennomføringskraft sirkulærøkonomien må ikke drukne i nye lag med regelverk, rapporteringskrav og byråkrati. Virkemidler og ordninger må være enkle å ta i bruk for bedrifter og kommuner for at det skal få en ønsket effekt.

Industrien og næringslivet må ha forutsigbare og langsiktige rammer for investeringer i sirkulære løsninger. Politisk uforutsigbarhet og kortsiktige ordninger innebærer risiko og undergraver viljen til å satse.

For å stimulere til økte investeringer i sirkulære teknologier og produksjonsprosesser må virkemiddelutformingen være stabil og langsiktig. Det bør gjennomføres en virkemiddelgjennomgang for å sikre at det er finnes gode støtteordninger som utløser privat og offentlig kapital, for å ta i bruk allerede eksisterende forsking, og for å bidra til at prosjekter blir utviklet, kommersialisert og løftet ut av «dødens dal» mellom utvikling og markedsgjennomslag.

Bergen Næringsråd støtter utvalgets anbefaling om at det utvikles flere bransjevise- og nasjonale standarder som kan fremme utviklingen av en sirkulær økonomi, bl.a. knyttet til oppfyllelse av regelverk, til oppskalering av nye sirkulære løsninger, og til kunnskapsutvikling.

En forutsetning for å lykkes er at man deler data i alle ledd i verdikjedene – på en måte som lar de andre aktørene verifisere og spore. Her er det nødvendig at standardene er like. Å dele data koster, og kan fort bli nedprioritert fordi gevinsten ligger noen år fram i tid. Det er derfor nødvendig å etablere felles metoder for kartlegging og deling data.

Offentlige innkjøp kan utgjøre en forskjell pga det store, jevne innkjøpsvolumet i svært mange verdikjeder. Krav som stilles og evalueringsmodeller som brukes påvirker i sterk grad hvordan leverandørene utvikler seg.

Rapporten løfter frem at offentlige anskaffelser er et særlig viktig virkemiddel i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Vi vil understreke at offentlige anskaffelser også kan påvirke stort innenfor flere andre verdikjeder, eksempelvis tekstil, plast og elektronikk. Pkt. 3 i kapittel 13 om anbefalinger knyttet til offentlige anskaffelser i BAE-næringen (at vurderingskriterier i større grad skal vektlegge sirkularitet) kan med fordel gjøres gjeldende for alle relevante verdikjeder som en generell anbefaling.

For å bidra til å øke farten på utviklingen mot mer sirkulær økonomi kan det i enda større grad:

Etabler strengere intern behovsverifisering i forkant av innkjøpsbeslutninger/avrop/bestilling for å redusere forbruk, eksempelvis:

DFØ bør bidra med nettverksbygging, veiledere og kompetansetiltak for å sikre raskest mulig kompetanseutvikling for offentlige innkjøpere. Kravstilling i anbud og evalueringsmetodikk er vesentlige tema å øke kompetanse på.

Hovedregelen i anskaffelsesregelverket om at klima- og miljøhensyn skal vektes med 30% kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, men oppdragsgiver må begrunne hvorfor det å stille krav har en bedre effekt på klima og miljø, enn å evaluere og vekte med 30%. Dette skaper et hinder for tydelige krav til sirkulære verdikjeder - her kunne det vært gjort endringer i regelverket for å gjøre det lettere å bruke andre - mer spisse - krav som fokuserer tydelig på sirkularitet. Et tydelig, likestilt valg mellom alternative metoder i regelverket ville vært bedre. Anskaffelsesutvalget anbefaler for øvrig å fjerne 30-prosentkravet fordi det kan være mindre effektivt enn å lage gode vurderingskriterier/evalueringskriterier. Dette virker fornuftig.

I rapportens vurderinger om offentlige anskaffelser, ref. punkt 8.3.3, pekes det på faren ved at fokus på klimaeffekter kan fremme valg av nye produkter og råstoff fremfor sirkulære alternativer fordi markedet er mye mindre og transportbehovet blir større, og at det er risiko for å premiere løsninger med mer primøre materialer og lite transport. Utfordringen her er vel helst at klimaregnskap pr produkt og materialer ikke er gode nok. Dette peker på viktigheten av å gjøre stadig bedre vurderinger av reelle utslipp av CO2e for forskjellige produkter og verdikjeder. Arbeidet som Miljødirektoratet gjør med å etablere gode klimafaktorer for forskjellige materialer må ha høyt fokus.

Vi støtter anbefalingen om at arbeidet med å kartlegge og identifisere ressursstrømmene for å utvikle industriell symbiose og økt sirkularitet styrkes, og at disse dataene deles. Deling av data om et produkts materialer, livsløp og ytelse er nødvendig for å lykkes med industriell symbiose, og kan bidra til å identifisere muligheter for samarbeid og utvikling av industrielle symbioser på tvers av bransjer og regioner.

For å sikre effekt av virkemidlene i praksis, må de utformes slik at de kan tilpasses regionale forutsetninger og støtte opp om utvikling av allerede eksisterende regionale verdikjeder og symbioser. Da det er ulike naturgitte forutsetninger ulike deler av landet er det nødvendig at den nasjonale politikken gir rom for regionalt tilpassede løsninger.

Vestland har næringer og verdikjeder som er avgjørende nasjonalt, som maritim industri, havbruk og karbonfangst/-lagring. Samtidig er ikke disse alltid er en del av EU sine prioriteringer. Her må staten spille en aktiv rolle for å få på plass løsninger som tilrettelegger for sirkulærøkonomi.

Vi støtter utvalgets anbefaling om at relevante regelverk gjennomgås for å identifisere reguleringer som hindrer bærekraftig utnytting av ressurser fra annen produksjon. I tillegg bør etablerte ordninger i ulike sektorer brukes for å minimere markedssvikten og stimulere til utviklingen av sirkulære verdikjeder. Risikoavlastning er viktig i en etableringsfase, og spesielt da for å redusere “first mover disadvantage”.

Vi vil støtte anbefalingen om at virkemiddelapparatet må vektlegge forutsigbarhet og tilrettelegge for at næringslivet kan legge langsiktige strategier ved utvikling av nye sirkulære verdikjeder og industrielle symbioser. Virkemiddelapparatet må kunne tilpasse seg de nye nasjonale målsetningene raskere.

Den nasjonale satsningen på missions med mål om 100 nye industrielle symbioser må også ha tilskuddsordningene for å igangsette utviklingen av symbioser og sirkulære verdikjeder. Slike initiativ lykkes best når det ledes av en nøytral tredjepart, og ikke enkeltselskaper. Symbioseselskapene har de de hatt stor suksess med i Sverige og Danmark.

Vi mener det regionale samfunnsoppdraget for industriell symbiose hvor alle fylkeskommunene deltar med Innovasjon Norge, Siva og Forskingsrådet, bør videreutvikles og brukt som modell for hvordan man kan mobilisere bredt og gjennomføre strukturelle endringer i næringslivet. Her vil vi løfte frem det flotte arbeidet som har blitt gjort med å koble grønne hubber gjennom Grøn Region Vestland.

Rapporten framhever at deling og delingsøkonomi kan redusere ressursbruk og bidra til sirkulær økonomi, men at dette krever oppdatert regelverk (forbrukervern, personvern). Internasjonale standarder er under utvikling, og Norge planlegger et samfunnsoppdrag der deling er en nøkkelkomponent.

Samfunnsoppdraget peker på en tidshorisont mot 2035. Vi vil understreke viktigheten av at arbeidet kommer i gang og at ambisjonene kvantifiseres, ettersom tjenestemodeller sikrer at produkteier har et helt annet utgangspunkt for å ivareta produkt (og emballasje) med tanke på levetidsforlengelse, volumeffektivitet og retur (avfallshåndtering, resirkulering, etc.).

Vi er enig i at utdanning og forskning er viktige drivkrefter for utvikling av nødvendig kunnskap i omstillingen av Norge.

For at høyere utdanning skal kunne yte et solid bidrag innenfor undervisning, bør sirkulær økonomi inngå i planer og læringsbyttebeskrivelser (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) på studieprogramnivå innenfor utdanning, etter- og videreutdanning (livslang læring). I praksis bør definisjoner og prinsipp for å tenke mer sirkulært generelt og sirkulærøkonomisk spesielt inngå i alle studieprogram siden det ideelt sett bør være en integrert del av hvordan samfunnet driftes framover.

Videre er det naturlig å koble opp mot måloppnåelse for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomis hovedmål og tre delmål, samt de prioriterte syv verdikjeder og tema på tvers i rapporten «Ikke rett fram».

Samfunnsoppdrag sirkulærøkonomi bør sees i sammenheng med samfunnsoppdrag bærekraftig fôr. Skal Norge lykkes med disse to satsningene må insentiver koordineres. Etablering av en ny industri for forråvarer er særskilt egnet inn i industriell symbiose. Det vil i fremtiden være større kamp om biologiske ressurser, erstatningen av fossile ressurser, både til energi og materialer vil legge ytterligere press på ressursene.

Det er derfor svært viktig at vi i Norge er omforent om å anvende bioressursene vi har på best mulig måte. At alt som kan gå tilbake til matsystemet, gjør det, før det utnyttes til materialer eller energi. Bioressurser som har en lav verdi i dag, kan løftes betydelig.Eksempler på dette er slam fra havbruk, matavfall fra næring og husholdninger og sidestrømmer fra skog og treindutsrien, næringsmiddel, fiskeri og marin næring.

Vi støtter en rask implementering av relevant EU/EØS-regelverk, inkludert revidert rammedirektiv om avfall og ny grensekryssforordning. Samtidig må myndighetene adressere den strukturelle forskjellen mellom Norge og EU, der Norge kun har satt forskriftsfestede mål for husholdningsavfall. Det er behov for likeverdige rammebetingelser og virkemidler for både husholdnings- og næringsavfall for å sikre økt utsortering og materialgjenvinning.

Forslag om å gjøre sluttbehandling dyrere må vurderes med stor varsomhet. Høyere kostnader kan bidra til sirkulering, men også øke risikoen for ulovlig avfallshåndtering. En bedre løsning er å prise inn avfallskostnaden allerede ved kjøp av produkter. Det vil redusere insentivene til forsøpling og gjøre de reelle miljøkostnadene tydelige for både forbrukere og bedrifter.

For å lykkes med sirkulærøkonomi må de sirkulære løsningene være de mest lønnsomme valgene i markedet. Eksternaliteter må derfor prises inn, og produsenter bør ta et større ansvar for ressursbruk og avfallshåndtering. Produsentansvarsordningene bør utvides til å dekke den fulle kostnaden ved håndtering av produkter når de blir avfall.