Besteforeldrenes klimaaksjon

Ekspertutvalgets rapport med en rekke forslag til en forsterket politikk på dette området framstår som grundig og gir en god oversikt over utfordringer og muligheter. Besteforeldrenes klimaaksjon slutter seg i hovedsak til alle forslag i rapporten. Besteforeldrenes klimaaksjon setter pris på at vi har fått muligheter til å komme med innspill.

Norge har svært lav grad av sirkulær økonomi og forbruker ca 3,6 x sin andel av de ressursene jorda kan regenerere pr år. Utvalget skal ha honnør for å si i klartekst at det er nødvendig å øke prisene for nye varer og få ned det totale forbruket. Vi håper regjeringen har mot til å gjennomføre disse tiltakene. Overordnet mål for økonomien må endres fra produksjons- og forbruksvekst til å oppnå best mulig livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser. Da må materielle ressurser, energi, land- og havområder brukes mye mer ressursøkonomisk, man må få mer livskvalitet ut av de brukte ressursene. Sirkulær ressursbruk må også økes kraftig, men dette kan ikke løse problemene alene.

Vi synes bruk av R-stigen er et godt hjelpemiddel for å sikre oppmerksomhet mot økt sirkularitet i både forbruk og produksjon. Et interessant trekk ved R-stigen er at de nederste trinnene er basert på tekniske løsninger, mens de øverste trinnene krever endring i verdier og holdninger for å få til en atferdsendring som utvalget peker på som en nødvendighet. Dette gjør det grønne skiftet til et kulturskifte.

Om vi bruker «røykeloven» som eksempel, så tror vi det skal sterkere virkemidler til enn det utvalget foreslår. Det var først da det ble iverksatt sterke reguleringer at endringene kom. Informasjon og økonomiske virkemidler hadde vært brukt lenge for å redusere bruken av tobakk.

Hva er drivkreftene for vårt overforbruk? Det at varer designes for å gå i stykker fort, og ikke la seg reparere, slik at vi må kjøpe nytt er en viktig faktor.

Den kontinuerlige strømmen av markedsføring som sier av vi «må ha» flere og flere ting for å bli vellykket, sosialt akseptable og lykkelige spiller også en stor rolle. I tillegg kommer markedsføring som får oss til å kjøpe mer enn vi trenger fordi det er «billigere»: store forpakninger, 3 for 2 tilbud, fri frakt ved kjøp over 1000kr o.l. Nasjonalt folkepanel for bærekraftig forbruk foreslår forbud mot slik markedsføring, noe vi støtter.

En meget høy andel av vårt forbruk er knyttet til import. Det krever, som utvalget foreslår, at vi må rette oppmerksomheten på konsekvensene av vårt forbruk og ikke ensidig se på konsekvensene av norsk produksjon.

I praksis vil næringslivet ha en svært sentral rolle og ansvar for den sirkulære omstillingen. De må utvikle og stille bærekraftige løsninger til disposisjon.

Mange virksomheter er allerede i gang, men for å sikre utbredelse av sirkulære løsninger må det politisk settes en felles retning og virkemidler koordineres. Gode eksempler fra næringslivet bør i sterkere grad løftes fram.

All utvikling og alle verdikjeder er i realiteten etterspørselsdrevet. Vi støtter forslag som tekstilavgift for å redusere etterspørsel etter nye varer og skape et marked for gjenbruk og reparasjon. Når bransjen selv får ansvar for reparasjonsordninger, slik det foreslås for elektronikk og hvitevarer, kan det åpne markedet for mer holdbare produkter.

Virkemidlene som vedtas må bidra til å redusere næringslivets risiko ved ønsket omstilling. Dette vil både sikre nødvendig omstilling og arbeidsplasser og styrke konkurranseevnen for norsk næringsliv.

Med innkjøp på nær 800 mrd. kroner årlig, kan offentlig etterspørsel bidra sterkt til et temposkifte i omstillingen og fungere som en katalysator for sirkulære løsninger. Sirkularitet må inn som et kriterium ved anskaffelser, her støtter vi ekspertutvalget fullt ut.

Regjeringen må sette en en klar retning for grønne offentlige innkjøp. Vi mener tre forhold må legges til grunn nasjonalt:

Kompetanse Det å ha sirkulærøkonomi som basis er en ny måte å tenke på. Næringslivet, og det offentlige, må derfor ha tilgang til vitensentre for å mestre denne overgangen. Vi foreslår at det med utgangspunkt i eksisterende miljøer gis ressurser til å utvikle slike miljøer.

Vi slutter oss helt til ekspertutvalget når det gjelder implementering av EUs forordninger og andre regler. EU ligger stort sett foran Norge på disse områdene. En raskest mulig implementering vil gi kompetanse, sikre næringslivets internasjonale muligheter og akselerere den grønne omstillingen.

Helhetlig politikkI dag mangler en helhetlig politikk på en del områder. Som eksempel vil vi vise til konflikten som er mellom kostholdspolitikk og landbrukspolitikk. Virkemidlene (tilskuddsordningene) i landbrukspolitikken må tilpasses den utviklingen vi ønsker i kostholdet. Det vil gi et sunnere kosthold og ha en rekke miljømessige og klimamessige fordeler. Andre eksempler kan også nevnes.

De sju verdikjedene utvalget har behandlet peker seg ut som naturlig å gi høy prioritet. Vi går ikke dypere inn på det her, men slutter oss til utvalgets vurderinger og forslag.