Vi kastes ut med badevannet
Elisabeth Sjølie, vertsfamilie for au pair
Vi er en av familiene som kulturutveksler etter aupair-ordningens formål, men som nå kastes ut med badevannet hvis au pair-ordningen avvikles fordi den av noen misbrukes.
Christina, Johanna, Celina, Maja og Carla. Visst har de vasket hus, brettet klær og tatt på utallige vinterdresser. Men også så mye mer. De feirer 17. mai med pavlova og spiser ribbe på julaften. De sitter i våre nord-norske «fjærsteina» og hører på havet og roen. De ler av Bent Høie som inviterer til å gå på one night stands og de lærer om norske verdier. De fyller instagramkontoen med nyervervede strikkekunnskaper og hengekøyeturer med primus. Inn kom tyske 18-åringer med au pair-drømmen i hånda og ut dro våre nye familiemedlemmer med ryggsekken full av opplevelser og kunnskap om livet med barn som få vordende foreldre vil ha.
Og vi - selvstendig næringsdrivende enslig mamma med tre små barn og alt som hører til av foreldremøter, tannlegetimer, helsestasjonsbesøk og sykedager og 48-timersregler... Det er mulig det hele kan gå også uten au pair - eller kanskje neppe - men alt vi da går glipp av.
Vi har roen i tidsklemma og vi har noen som er der hjemme når minstemann må på legevakta eller størstemann har glemt pølsene til skoleturen hjemme på kjøkkenbenken. Vi snakker tysk hele gjengen og blir kulturelt kompetente og fleksible. Ja, og vi har en stadig større familie som er så mye mer for oss enn en au pair på papiret.
Vi skal nok klare oss uten nye au pairer, men jeg synes det er synd hvis vi må.
Vi er en av familiene som kulturutveksler etter aupair-ordningens formål, men som nå kastes ut med badevannet hvis au pair-ordningen avvikles fordi den av noen misbrukes.
Christina, Johanna, Celina, Maja og Carla. Visst har de vasket hus, brettet klær og tatt på utallige vinterdresser. Men også så mye mer. De feirer 17. mai med pavlova og spiser ribbe på julaften. De sitter i våre nord-norske «fjærsteina» og hører på havet og roen. De ler av Bent Høie som inviterer til å gå på one night stands og de lærer om norske verdier. De fyller instagramkontoen med nyervervede strikkekunnskaper og hengekøyeturer med primus. Inn kom tyske 18-åringer med au pair-drømmen i hånda og ut dro våre nye familiemedlemmer med ryggsekken full av opplevelser og kunnskap om livet med barn som få vordende foreldre vil ha.
Og vi - selvstendig næringsdrivende enslig mamma med tre små barn og alt som hører til av foreldremøter, tannlegetimer, helsestasjonsbesøk og sykedager og 48-timersregler... Det er mulig det hele kan gå også uten au pair - eller kanskje neppe - men alt vi da går glipp av.
Vi har roen i tidsklemma og vi har noen som er der hjemme når minstemann må på legevakta eller størstemann har glemt pølsene til skoleturen hjemme på kjøkkenbenken. Vi snakker tysk hele gjengen og blir kulturelt kompetente og fleksible. Ja, og vi har en stadig større familie som er så mye mer for oss enn en au pair på papiret.
Vi skal nok klare oss uten nye au pairer, men jeg synes det er synd hvis vi må.