Au-pair ordningen fungerer fint i forhold til formålet definert som kulturutveksling. Den følgende analysen viser at det er betydelige økonomiske og sosiale fordeler med å beholde ordningen sammenlignet med avvikling.
Siden 2016 er det registrert mislighold (tillatelse inndradd) i 2,3 % av innvilgede kontrakter.
Det er mange positive synergier:
· Overføring av økonomiske midler til au-pairens familie i hjemlandet
· Hjelp til å komme ut av fattigdom
· Kompetanseoverføring til «au-pair»
· God omdømmebygging for Norge og nordmenn
· Får tidsklemmen til å gå opp for småbarnsforeldre
· Flere yrkesaktive nordmenn spesielt kvinner
Argumentet om at ordningen skal skrotes pga misbruk er oppkonstruert og med politisk formål:
I perioden 2016-2022 er det kun registrert utestengelser av au-pair tillatelser med 2,3%, totalt 122 ganger av totalt innvilget førstegangstillatelser på 5337. Dette er et svært lavt tall og er derved et svakt argument for å skrote en ordning som fungerer etter intensjonen og med svært mange positive ringvirkninger.
Departementet argumenter med at det vil være mer formålstjenlig at det ansattes EØS borgere for å utføre samme funksjon. En slik løsning vil bli mye mer kostbart for vertsfamilien, en økning i kostnad ift au-pair med over 200% dvs. en tredobling.
Det er kun de færreste familier som kan håndtere en slik utgiftsøkning, hvilket vil medføre at enten mor eller far i stedet for å arbeide utenfor hjemmet vil bli hjemmeværende.
Eksempel, sykepleiers disponible årsinntekt med au-pair eller med assistent fra EØS-land:
Disponibel inntekt sykepleier, etter au-pair kostnad:
Brutto sykepleier lønn per år 600 000
· arb g. avgift au-pair -9 983
· lønn au-pair, kr 5 900/mnd -70 800
· inntektsskatt på lønn sykepleier: 27% -162 000
=Sum disponibel inntekt 357 217
Disponibel inntekt sykepleier, etter EØS borger kostnad:
Brutto sykepleier lønn per år 600 000
· arb. g. avgift EØS borger -30 456
· lønn EØS borger, kr 150/t x 30 timer/uke -216 000
· inntektsskatt på lønn sykepleier: 27% -162 000
=Sum disponibel inntekt 191 544
Konklusjonen er at en sykepleier som i stedet for «au-pair» ansetter en EØS borger til kr 150,- /time i 30 timer i uken, reduserer sin disponible inntekt med kr. 165 673/år, dvs. et fall i disponibel inntekt på 46 %.
Det er av denne grunn lite sannsynlig at EØS borger vil kunne overta «au-pairens» rolle i en norsk familie.
Den mest sannsynlige følgen av avvikling av ordningen er at flere foreldre blir hjemmeværende med negative konsekvenser for samfunnet:
1) Betydelig lavere inngang av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt:
Brutto sykepleier lønn: kr. 600 000/år
Frafall av inntektsskatt 27% av brutto lønn kr 600 000/år -162 000
Frafall av arbeidsgiver avgift på lønn til sykepleier: -84 600
Frafall av arbeidsgiver avgift på lønn til au-pair: - 9 983
Sum frafall av inntektsskatt og arb.g.avgift: -256 583
2) Betydelig økning i statens utgifter til sosiale ordninger
· Arbeidsløshetstrygd
· Andre trygdeløsninger
I sum viser analysen at det er betydelige økonomiske og sosiale fordeler med å beholde ordningen sammenlignet med avvikling.
For å styrke «au-pair» ordningen foreslås det at et uavhengig organ, f.eks. Caritas, får oppgaven med å innføre en lavterskel varslingsordning for au-pair som kan gi veiledning til vertsfamilie og au-pair med hensyn på regelverk og gjennomføring. Dersom det oppdages forhold som ikke tilfredsstiller ordningen, skal varsel gis til vedtaksmyndighet som kan inndra tillatelse.
Siden 2016 er det registrert mislighold (tillatelse inndradd) i 2,3 % av innvilgede kontrakter.
Det er mange positive synergier:
· Overføring av økonomiske midler til au-pairens familie i hjemlandet
· Hjelp til å komme ut av fattigdom
· Kompetanseoverføring til «au-pair»
· God omdømmebygging for Norge og nordmenn
· Får tidsklemmen til å gå opp for småbarnsforeldre
· Flere yrkesaktive nordmenn spesielt kvinner
Argumentet om at ordningen skal skrotes pga misbruk er oppkonstruert og med politisk formål:
I perioden 2016-2022 er det kun registrert utestengelser av au-pair tillatelser med 2,3%, totalt 122 ganger av totalt innvilget førstegangstillatelser på 5337. Dette er et svært lavt tall og er derved et svakt argument for å skrote en ordning som fungerer etter intensjonen og med svært mange positive ringvirkninger.
Departementet argumenter med at det vil være mer formålstjenlig at det ansattes EØS borgere for å utføre samme funksjon. En slik løsning vil bli mye mer kostbart for vertsfamilien, en økning i kostnad ift au-pair med over 200% dvs. en tredobling.
Det er kun de færreste familier som kan håndtere en slik utgiftsøkning, hvilket vil medføre at enten mor eller far i stedet for å arbeide utenfor hjemmet vil bli hjemmeværende.
Eksempel, sykepleiers disponible årsinntekt med au-pair eller med assistent fra EØS-land:
Disponibel inntekt sykepleier, etter au-pair kostnad:
Brutto sykepleier lønn per år 600 000
· arb g. avgift au-pair -9 983
· lønn au-pair, kr 5 900/mnd -70 800
· inntektsskatt på lønn sykepleier: 27% -162 000
=Sum disponibel inntekt 357 217
Disponibel inntekt sykepleier, etter EØS borger kostnad:
Brutto sykepleier lønn per år 600 000
· arb. g. avgift EØS borger -30 456
· lønn EØS borger, kr 150/t x 30 timer/uke -216 000
· inntektsskatt på lønn sykepleier: 27% -162 000
=Sum disponibel inntekt 191 544
Konklusjonen er at en sykepleier som i stedet for «au-pair» ansetter en EØS borger til kr 150,- /time i 30 timer i uken, reduserer sin disponible inntekt med kr. 165 673/år, dvs. et fall i disponibel inntekt på 46 %.
Det er av denne grunn lite sannsynlig at EØS borger vil kunne overta «au-pairens» rolle i en norsk familie.
Den mest sannsynlige følgen av avvikling av ordningen er at flere foreldre blir hjemmeværende med negative konsekvenser for samfunnet:
1) Betydelig lavere inngang av arbeidsgiveravgift og inntektsskatt:
Brutto sykepleier lønn: kr. 600 000/år
Frafall av inntektsskatt 27% av brutto lønn kr 600 000/år -162 000
Frafall av arbeidsgiver avgift på lønn til sykepleier: -84 600
Frafall av arbeidsgiver avgift på lønn til au-pair: - 9 983
Sum frafall av inntektsskatt og arb.g.avgift: -256 583
2) Betydelig økning i statens utgifter til sosiale ordninger
· Arbeidsløshetstrygd
· Andre trygdeløsninger
I sum viser analysen at det er betydelige økonomiske og sosiale fordeler med å beholde ordningen sammenlignet med avvikling.
For å styrke «au-pair» ordningen foreslås det at et uavhengig organ, f.eks. Caritas, får oppgaven med å innføre en lavterskel varslingsordning for au-pair som kan gi veiledning til vertsfamilie og au-pair med hensyn på regelverk og gjennomføring. Dersom det oppdages forhold som ikke tilfredsstiller ordningen, skal varsel gis til vedtaksmyndighet som kan inndra tillatelse.