Vi er en familie i Bergen som har au pair bosatt i vårt hjem. Vår nåværende au pair er vår andre. Vi har utelukkende positive erfaringer, og synes det er svært trist om ordningen avsluttes. Vi er vanlige ansatte arbeidstakere, men med nokså krevende jobber. Vi har to barn på 6 og 9 år. For alle oss er ordningen utelukkende en vinn, vinn, vinn situasjon, med tanke på barn, au pair og oss foreldre.
Mange av argumentene mot ordningen har vært at au pairer blir dårlig behandlet. Det finnes dessverre mennesker i samfunnet som ikke har det bra som følge av dårlig behandling og kynisme. I debatten som har vært i mediene, samt fra det som kan leses i høringssvarene, kan det virke som en del er av den oppfatning at de fleste au pairer blir dårlig behandlet, og at det unntaksvis finnes solskinnshistorier.
Vår oppfatning, med førstehåndskjennskap til ordningen, er at de aller fleste au pairer er veldig fornøyde, og de aller fleste er svært glad for å få muligheten til å være au pair akkurat i Norge.
De aller fleste barnefamilier har ønske om et godt hjem med trygge og harmoniske oppvekstsvilkår for sine barn. Å skape harmoni i hjemmet er ikke forenelig med dårlig behandling av de personer som er med på å ta en viktig del av omsorgen for barna. Derfor er det helt logisk for de aller fleste familier som har au pair å behandle han eller henne ekstra godt.
Vi er ganske sikker på at de aller fleste au pairer blir behandlet med respekt, og at de gis fleksibilitet. Gode betingelser er viktig, og regler skal ikke tøyes eller fravikes. Dersom reglene følges skal au pairer ikke være hardtarbeidende.
Den største taperen dersom ordningen forsvinner blir au pairene. I Norge vil vi med noenlunde utdannelse i et samfunn med gode sikkerhetsnett alltid klare oss bra. Uten au pair må gjerne noen familier revurdere arbeidssituasjonen. Da viser det seg at kvinnen i familien gjerne blir den som i mindre grad satser på karriere. Au pairen som ikke lenger får komme til Norge må velge seg andre land der vilkårene de aller fleste steder er dårligere. Å gi en au pair muligheten til å komme til Norge er en fin måte å dele vår kultur og våre goder. Vi må vise såpass raushet at vi kan fortette å gi unge kvinner og menn muligheten til å komme til landet på denne måten.
En au pair som bor i et privat hjem og er prisgitt vertsfamilien, kan være i en sårbar posisjon. Vi bør derfor vurdere å styrke ordningen for å skape et bedre sikkerhetsnett for au pairen, og gi dem bedre vilkår.
Til slutt vil jeg oppfordre til å ikke bruke uttrykk som vestkantslave og moderne slaveri. Dette er svært nedverdigende for au pairer som med stolthet gjør en god innsats. Å bli assosiert med slaver er ikke med på å bedre selvbildet til denne gruppen. Dem som ytrer slike uttalelser bryr seg sannsynligvis lite om følelsene til au pairer som får et slik stempel på seg. Au pairer er mennesker med følelser som oss andre. Agendaene til dem som kommer med slike nedverdigende uttalelser er muligens at de vil stoppe rike mennesker fra muligheten til billig arbeidskraft. Ønsker man å gå ut mot de velbemidlede, bør man ikke gjøre dette ved å sette en sårbar gruppe i dårlig lys.
Mange av argumentene mot ordningen har vært at au pairer blir dårlig behandlet. Det finnes dessverre mennesker i samfunnet som ikke har det bra som følge av dårlig behandling og kynisme. I debatten som har vært i mediene, samt fra det som kan leses i høringssvarene, kan det virke som en del er av den oppfatning at de fleste au pairer blir dårlig behandlet, og at det unntaksvis finnes solskinnshistorier.
Vår oppfatning, med førstehåndskjennskap til ordningen, er at de aller fleste au pairer er veldig fornøyde, og de aller fleste er svært glad for å få muligheten til å være au pair akkurat i Norge.
De aller fleste barnefamilier har ønske om et godt hjem med trygge og harmoniske oppvekstsvilkår for sine barn. Å skape harmoni i hjemmet er ikke forenelig med dårlig behandling av de personer som er med på å ta en viktig del av omsorgen for barna. Derfor er det helt logisk for de aller fleste familier som har au pair å behandle han eller henne ekstra godt.
Vi er ganske sikker på at de aller fleste au pairer blir behandlet med respekt, og at de gis fleksibilitet. Gode betingelser er viktig, og regler skal ikke tøyes eller fravikes. Dersom reglene følges skal au pairer ikke være hardtarbeidende.
Den største taperen dersom ordningen forsvinner blir au pairene. I Norge vil vi med noenlunde utdannelse i et samfunn med gode sikkerhetsnett alltid klare oss bra. Uten au pair må gjerne noen familier revurdere arbeidssituasjonen. Da viser det seg at kvinnen i familien gjerne blir den som i mindre grad satser på karriere. Au pairen som ikke lenger får komme til Norge må velge seg andre land der vilkårene de aller fleste steder er dårligere. Å gi en au pair muligheten til å komme til Norge er en fin måte å dele vår kultur og våre goder. Vi må vise såpass raushet at vi kan fortette å gi unge kvinner og menn muligheten til å komme til landet på denne måten.
En au pair som bor i et privat hjem og er prisgitt vertsfamilien, kan være i en sårbar posisjon. Vi bør derfor vurdere å styrke ordningen for å skape et bedre sikkerhetsnett for au pairen, og gi dem bedre vilkår.
Til slutt vil jeg oppfordre til å ikke bruke uttrykk som vestkantslave og moderne slaveri. Dette er svært nedverdigende for au pairer som med stolthet gjør en god innsats. Å bli assosiert med slaver er ikke med på å bedre selvbildet til denne gruppen. Dem som ytrer slike uttalelser bryr seg sannsynligvis lite om følelsene til au pairer som får et slik stempel på seg. Au pairer er mennesker med følelser som oss andre. Agendaene til dem som kommer med slike nedverdigende uttalelser er muligens at de vil stoppe rike mennesker fra muligheten til billig arbeidskraft. Ønsker man å gå ut mot de velbemidlede, bør man ikke gjøre dette ved å sette en sårbar gruppe i dårlig lys.