Forslaget i sin helhet støttes.
Det er ingen endringsinnspill til bakgrunnen eller argumentasjonen bak forslaget som ligger til høring.
Det er imidlertid endringsinnspill til den konkrete teksten som foreslås som bokstav l i pasientbetalingsforskriften. Innspillet henger direkte sammen med hva som beskrives i høringsnotatet, under pkt 4, de to siste avsnittene.
Dagens praksis har gitt ulikhet i tilbudet til pasientgruppen avhengig av bosted. Teksten i pkt 4 om hva som forslås unntatt egenandel er for utydelig og for åpen for egen tolkning, på en måte som sannsynliggjør at fortsatt ulikhet vil praktiseres.
Det bør tydeliggjøres hva som menes med «polikliniske konsultasjoner i forbindelse med gjennomføringen av LAR-behandling» .
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling kun å forstå som konsultasjoner som direkte omhandler substitusjonslegemiddelet: vurdering av legemiddel, dose, bivirkninger, prøvetaking, somatiske helseundersøkelser knyttet til legemiddelet som EKG? I så fall; gjelder fritak fra egenandel kun spesifikt helsepersonell, les lege/sykepleier/vernepleier?
- Er ko nsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som terapeutiske samtaler med LAR- behandler/tverrfaglig behandlingsteam?
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som utredning av psykisk helse hos psykolog?
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som deltagelse i poliklinisk gruppetilbud, der dette finnes?
Behovet for en slik tydeliggjøring må ses i lys av at det er ulik organisering av LAR i hvert enkelt sykehus.
- Ved Oslo universitetssykehus er LAR organisert i egne avgrensede enheter. Dette medfører at all helsehjelp som ytes av ansatte i disse enhetene er å forstå som «i forbindelse med LAR- behandling»; dette inkluderer alle eksempler som beskrevet over.
- I mange sykehus er LAR organisert som en del av ordinære TSB/ruspoliklinikker, med dedikert personell som jobber spesifikt med LAR. Ofte er dette helse- og sosialfaglig personell, som håndterer spørsmål omkring legemiddelet, ansvarsgrupper, løpende oppfølging. Dersom en LAR-pasient er i behov av utredning og/ eller terapeutiske samtaler hos psykolog, vil dette ofte innebære å bruke ressurser som ellers er definert som tilhørende ordinær TSB/ruspoliklinikk. Er dette i forstå som konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling?
Den nye unntaksregelen må sikre at det ikke er rom for skjønn eller vurderinger på en måte som opprettholder uønsket variasjon, og som ikke avhenger av hvordan LAR er organisert i det aktuelle sykehus. Det anbefales at den nye unntaksregelen sikrer LAR-pasienter det helhetlige, tverrfaglige behandlingstilbudet TSB skal stå for. Det anbefales at den nye unntaksregelen sikrer at LAR-pasienter fritas fra egenandel for biopsykososial oppfølging, som støtte til substitusjon og i tillegg til substitusjon.
· Forslag som foreligger:
l. ved poliklinisk helsehjelp til pasientar som får behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
l. ved poliklinisk helsehjelp ytt i/fra TSB til pasientar som får behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Forslaget som foreligger kan forbli uendret dersom det er rom for presisering på annet vis i forskriften, som sikrer beskrivelse av som menes med «får behandling i LAR».
Sett i lys av at ruspasienter - inkludert LAR - pasienter dør 20 år tidligere, av somatiske årsaker enn normalbefolkningen, samt at psykisk lidelse og ruslidelse ofte henger svært tett sammen, oppfordres det til at man vurderer å utvide fritaksregel for egenandel for helsehjelp til alle pasienter som er inkludert i LAR, uansett om man får behandling i somatikken, psykisk helsevern eller i TSB.
Det er ingen endringsinnspill til bakgrunnen eller argumentasjonen bak forslaget som ligger til høring.
Det er imidlertid endringsinnspill til den konkrete teksten som foreslås som bokstav l i pasientbetalingsforskriften. Innspillet henger direkte sammen med hva som beskrives i høringsnotatet, under pkt 4, de to siste avsnittene.
Dagens praksis har gitt ulikhet i tilbudet til pasientgruppen avhengig av bosted. Teksten i pkt 4 om hva som forslås unntatt egenandel er for utydelig og for åpen for egen tolkning, på en måte som sannsynliggjør at fortsatt ulikhet vil praktiseres.
Det bør tydeliggjøres hva som menes med «polikliniske konsultasjoner i forbindelse med gjennomføringen av LAR-behandling» .
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling kun å forstå som konsultasjoner som direkte omhandler substitusjonslegemiddelet: vurdering av legemiddel, dose, bivirkninger, prøvetaking, somatiske helseundersøkelser knyttet til legemiddelet som EKG? I så fall; gjelder fritak fra egenandel kun spesifikt helsepersonell, les lege/sykepleier/vernepleier?
- Er ko nsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som terapeutiske samtaler med LAR- behandler/tverrfaglig behandlingsteam?
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som utredning av psykisk helse hos psykolog?
- Er konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling også å forstå som deltagelse i poliklinisk gruppetilbud, der dette finnes?
Behovet for en slik tydeliggjøring må ses i lys av at det er ulik organisering av LAR i hvert enkelt sykehus.
- Ved Oslo universitetssykehus er LAR organisert i egne avgrensede enheter. Dette medfører at all helsehjelp som ytes av ansatte i disse enhetene er å forstå som «i forbindelse med LAR- behandling»; dette inkluderer alle eksempler som beskrevet over.
- I mange sykehus er LAR organisert som en del av ordinære TSB/ruspoliklinikker, med dedikert personell som jobber spesifikt med LAR. Ofte er dette helse- og sosialfaglig personell, som håndterer spørsmål omkring legemiddelet, ansvarsgrupper, løpende oppfølging. Dersom en LAR-pasient er i behov av utredning og/ eller terapeutiske samtaler hos psykolog, vil dette ofte innebære å bruke ressurser som ellers er definert som tilhørende ordinær TSB/ruspoliklinikk. Er dette i forstå som konsultasjon i forbindelse med LAR-behandling?
Den nye unntaksregelen må sikre at det ikke er rom for skjønn eller vurderinger på en måte som opprettholder uønsket variasjon, og som ikke avhenger av hvordan LAR er organisert i det aktuelle sykehus. Det anbefales at den nye unntaksregelen sikrer LAR-pasienter det helhetlige, tverrfaglige behandlingstilbudet TSB skal stå for. Det anbefales at den nye unntaksregelen sikrer at LAR-pasienter fritas fra egenandel for biopsykososial oppfølging, som støtte til substitusjon og i tillegg til substitusjon.
· Forslag som foreligger:
l. ved poliklinisk helsehjelp til pasientar som får behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
l. ved poliklinisk helsehjelp ytt i/fra TSB til pasientar som får behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Forslaget som foreligger kan forbli uendret dersom det er rom for presisering på annet vis i forskriften, som sikrer beskrivelse av som menes med «får behandling i LAR».
Sett i lys av at ruspasienter - inkludert LAR - pasienter dør 20 år tidligere, av somatiske årsaker enn normalbefolkningen, samt at psykisk lidelse og ruslidelse ofte henger svært tett sammen, oppfordres det til at man vurderer å utvide fritaksregel for egenandel for helsehjelp til alle pasienter som er inkludert i LAR, uansett om man får behandling i somatikken, psykisk helsevern eller i TSB.