1. Sammendrag
Vi viser til departementets høring av forslag til forskrift til lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet (behandling av personopplysninger). Våre vesentlige innspill til forslaget til forskrift er som følger:
Vi utdyper disse innspill nærmere i det følgende.
Personopplysningsloven og personvernforordningen setter generelt strenge rammer for behandling av personopplysninger, både i privat og offentlig sektor. Forordningen stiller både krav til behandlingsgrunnlag, og til at den enkelte behandling av personopplysninger skal være nødvendig for å oppnå det aktuelle formål. Rammene i personvernforordningen er generelt strenge, og gir god forutberegnelighet. Det bør derfor være en god begrunnelse for å oppstille enda strengere krav gjennom lov eller forskrift.
Som vi kommer nærmere inn på under punkt 3, bør forskriften generelt åpne for at kommunene kan behandle personopplysninger så lenge de strenge kravene i personvernforordningen er oppfylt.
På denne bakgrunn foreslår vi at formålsparagrafen endres. En alternativ formulering kan være følgende:
«Formålet med forskriften er å gi nærmere regler for kommunens og statsforvalterens behandling av personopplysninger når de utfører oppgavene etter lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet §§ 5 – 7.»
Vi utdyper disse innspill nærmere i det følgende.
Personopplysningsloven og personvernforordningen setter generelt strenge rammer for behandling av personopplysninger, både i privat og offentlig sektor. Forordningen stiller både krav til behandlingsgrunnlag, og til at den enkelte behandling av personopplysninger skal være nødvendig for å oppnå det aktuelle formål. Rammene i personvernforordningen er generelt strenge, og gir god forutberegnelighet. Det bør derfor være en god begrunnelse for å oppstille enda strengere krav gjennom lov eller forskrift.
Som vi kommer nærmere inn på under punkt 3, bør forskriften generelt åpne for at kommunene kan behandle personopplysninger så lenge de strenge kravene i personvernforordningen er oppfylt.
På denne bakgrunn foreslår vi at formålsparagrafen endres. En alternativ formulering kan være følgende:
«Formålet med forskriften er å gi nærmere regler for kommunens og statsforvalterens behandling av personopplysninger når de utfører oppgavene etter lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet §§ 5 – 7.»
3. Angivelsen av personopplysninger (§ 4) og innhenting av opplysninger fra andre (§ 5) bør ikke være uttømmende
Departementet har i høringsnotatet redegjort for at behovet for personopplysninger vil være varierende. Samtidig har departementet foreslått at bestemmelsen skal «legge klare ytre rammer for behandlingen av personopplysninger, samtidig som den skal legge til rette for at et bredt spekter av personopplysninger kan behandles dersom det er nødvendig for å oppnå formålet». Departementet har derfor foreslått en uttømmende bestemmelse, ut fra at dette ivaretar hensynene til forutberegnelighet og dataminimering samtidig.
Etter vår vurdering er det klart mest hensiktsmessig at angivelsen av personopplysninger i § 4 ikke er uttømmende. Dette fordi det er vanskelig å overskue hvilket behov som kan dukke opp i konkrete saker. Det er vanskelig å se behovet for å angi en uttømmende liste ut fra personvernhensyn. Personvernforordningen forutsetter at behandlingsansvarlige er i stand til å vurdere nødvendigheten av å behandle personopplysninger.
Vi kan heller ikke se at forutberegnelighetshensyn tilsier at det må uttømmende reguleres hvilke personopplysninger som behandles. Personvernforordningen legger generelt opp til at forutberegnelighet ivaretas gjennom krav til lovlig, rettferdig og gjennomsiktig behandling av personopplysningene. Dette ivaretas etter forordningen gjennom informasjon fra den behandlingsansvarlige.
Det er også tvilsomt om den foreslåtte uttømmende listen ivaretar forutberegnelighet. Det fremgår av høringsnotatet at § 4 første ledd bokstav i – som gjelder «sosiale og helsemessige forhold», blant annet omfatter opplysninger om tiltak fra barnevernet, og beskrivelser av funksjonsnedsettelser. Det er riktig at det kan være nødvendig å behandle slike opplysninger. Samtidig er forutberegneligheten i liten grad ivaretatt når forskriften er så generelt formulert som foreslått.
Vi mener de samme hensyn også gjør seg gjeldende for forskriftens forslag til regulering av opplysninger om andre enn den som ber om bistand (§ 5). Det er vanskelig å være sikker på at man fullt ut klarer å forutse behovet for å behandle personopplysninger også på dette området. En uttømmende regulering av forholdet reiser også andre spørsmål. Begrepet «samboer» er definert ulikt i norsk lovgivning, og det er ikke uten videre klart hvilken definisjon man skal legge til grunn om forskriften skal være uttømmende på dette punkt.
Etter vår vurdering er det klart mest hensiktsmessig at angivelsen av personopplysninger i § 4 ikke er uttømmende. Dette fordi det er vanskelig å overskue hvilket behov som kan dukke opp i konkrete saker. Det er vanskelig å se behovet for å angi en uttømmende liste ut fra personvernhensyn. Personvernforordningen forutsetter at behandlingsansvarlige er i stand til å vurdere nødvendigheten av å behandle personopplysninger.
Vi kan heller ikke se at forutberegnelighetshensyn tilsier at det må uttømmende reguleres hvilke personopplysninger som behandles. Personvernforordningen legger generelt opp til at forutberegnelighet ivaretas gjennom krav til lovlig, rettferdig og gjennomsiktig behandling av personopplysningene. Dette ivaretas etter forordningen gjennom informasjon fra den behandlingsansvarlige.
Det er også tvilsomt om den foreslåtte uttømmende listen ivaretar forutberegnelighet. Det fremgår av høringsnotatet at § 4 første ledd bokstav i – som gjelder «sosiale og helsemessige forhold», blant annet omfatter opplysninger om tiltak fra barnevernet, og beskrivelser av funksjonsnedsettelser. Det er riktig at det kan være nødvendig å behandle slike opplysninger. Samtidig er forutberegneligheten i liten grad ivaretatt når forskriften er så generelt formulert som foreslått.
Vi mener de samme hensyn også gjør seg gjeldende for forskriftens forslag til regulering av opplysninger om andre enn den som ber om bistand (§ 5). Det er vanskelig å være sikker på at man fullt ut klarer å forutse behovet for å behandle personopplysninger også på dette området. En uttømmende regulering av forholdet reiser også andre spørsmål. Begrepet «samboer» er definert ulikt i norsk lovgivning, og det er ikke uten videre klart hvilken definisjon man skal legge til grunn om forskriften skal være uttømmende på dette punkt.
4. Kommunene bør ha hjemmel til å automatisere beslutningsprosesser
Det pågår løpende et arbeid med digitalisering og effektivisering av avgjørelser på det boligsosiale området. Det er etter vårt syn klart hensiktsmessig om forskriften gir hjemmel for å automatisere beslutningsprosesser på dette området. Dette fremstår hensiktsmessig for å ha et forutsigbart handlingsrom for videre effektivisering.
Det er gitt en tilsvarende hjemmel i forskrift om foreldrebetaling av barnehager (§ 3e femte ledd) som kan tjene som mønster. En tilsvarende utforming på det boligsosiale området vil i så fall lyde som følger:
«Kommunen kan treffe vedtak på det boligsosiale feltet ved automatisert saksbehandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom.»
Det er gitt en tilsvarende hjemmel i forskrift om foreldrebetaling av barnehager (§ 3e femte ledd) som kan tjene som mønster. En tilsvarende utforming på det boligsosiale området vil i så fall lyde som følger:
«Kommunen kan treffe vedtak på det boligsosiale feltet ved automatisert saksbehandling av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom.»
5. Forskriften må gi tilstrekkelig adgang til å innhente opplysninger uten hinder av taushetsplikt
Forslaget til § 4 andre ledd i forskriften fastsetter at kommunen uten hinder av taushetsplikt kan innhente opplysninger om inntekt, formue, skatteberegning og gjeld, inkludert opplysninger om offentlige ytelser og stønader. Innhentingen må videre skje på grunnlag av innrapporterte inntektsopplysninger og skatteoppgjøret.
Bestemmelsen er snevrere enn det som følger av loven. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale området § 9 fjerde ledd gir en generell adgang for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene, såfremt opplysningene er «nødvendige for å utføre oppgaver etter loven her».
Etter vårt syn er den foreslåtte forskriftsbestemmelsen for snever. For det første kan det være behov for opplysninger fra skattemyndighetene som fremgår av annet grunnlag enn innrapporterte inntektsopplysninger og skatteoppgjøret. Dette kan eksempelvis være skattemeldingen. Kommunene har videre behov for å innhente opplysninger også fra Folkeregisteret, hvilket tidvis kan være taushetsbelagte. I tillegg har kommunene behov for å innhente opplysninger fra Arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette kan blant annet være fra arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, uavhengige boligforvaltere (eksempelvis boligstiftelser eller aksjeselskaper) og utlendingsdirektoratet.
Det varierer i hvilken utstrekning annet lovverk gir disse organene anledning til å dele opplysninger med kommunene for bruk i boligsosiale saker. Kommunene erfarer at rettslig uklarhet i seg selv er et hinder for utveksling av nødvendige opplysninger. For at reglene skal være enkle å praktisere, bør forskriften etter vårt syn klargjøre at opplysninger i tilstrekkelig grad kan hentes inn digitalt, uten hinder av taushetsplikt.
Forskriftshjemmelen i § 9 femte ledd gir adgang også til å forskriftsfeste hjemmel for innhenting av opplysninger fra andre organer enn skattemyndighetene og folkeregisteret, slik vi tolker bestemmelsen. Forskriften kan derfor også bidra til å fjerne rettslig uklarhet på området.
Bestemmelsen er snevrere enn det som følger av loven. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale området § 9 fjerde ledd gir en generell adgang for å innhente opplysninger fra Folkeregisteret og skattemyndighetene, såfremt opplysningene er «nødvendige for å utføre oppgaver etter loven her».
Etter vårt syn er den foreslåtte forskriftsbestemmelsen for snever. For det første kan det være behov for opplysninger fra skattemyndighetene som fremgår av annet grunnlag enn innrapporterte inntektsopplysninger og skatteoppgjøret. Dette kan eksempelvis være skattemeldingen. Kommunene har videre behov for å innhente opplysninger også fra Folkeregisteret, hvilket tidvis kan være taushetsbelagte. I tillegg har kommunene behov for å innhente opplysninger fra Arbeids- og velferdsforvaltningen. Dette kan blant annet være fra arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret, uavhengige boligforvaltere (eksempelvis boligstiftelser eller aksjeselskaper) og utlendingsdirektoratet.
Det varierer i hvilken utstrekning annet lovverk gir disse organene anledning til å dele opplysninger med kommunene for bruk i boligsosiale saker. Kommunene erfarer at rettslig uklarhet i seg selv er et hinder for utveksling av nødvendige opplysninger. For at reglene skal være enkle å praktisere, bør forskriften etter vårt syn klargjøre at opplysninger i tilstrekkelig grad kan hentes inn digitalt, uten hinder av taushetsplikt.
Forskriftshjemmelen i § 9 femte ledd gir adgang også til å forskriftsfeste hjemmel for innhenting av opplysninger fra andre organer enn skattemyndighetene og folkeregisteret, slik vi tolker bestemmelsen. Forskriften kan derfor også bidra til å fjerne rettslig uklarhet på området.
Med vennlig hilsen
Tor Allstrin
Tor Allstrin