FO Trøndelag

Et velfungerende barnevern er av avgjørende betydning for å ivareta barn og foreldres rettssikkerhet i møte med systemet. FO Trøndelag deler synspunktet fra Fellesorganisasjonen (FO) om at det er behov for å styrke hjelpen som gis til barn og familier. På tross av at mange dedikerte barnevernsarbeidere utfører et godt barnevernfaglig arbeid, får vi jevnlig tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at det er behov for å styrke tjenesten.

Både høy turnover, lav bemanning og mangelen på tilstrekkelige tiltak blir ofte nevnt som betydelige utfordringer av ansatte i barnevernet. Disse problemene har en direkte innvirkning på kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene som tilbys. For å kunne møte barn og familiers behov på best mulig måte, mener vi det er nødvendig å sikre gode rammebetingelser i barnevernet.

FO Trøndelag støtter høringsuttalelsen fra FO. Samtidig ønsker vi å ta dette som en anledning til å komme med våre egne kommentarer basert på innspill fra medlemmer i fylkesavdelingen.

FO Trøndelag uttrykker bekymring angående rekruttering av fosterhjem og oppfølgingen av dem. Mangel på tilgjengelige fosterhjem får alvorlige konsekvenser for barn som opplever alvorlig omsorgssvikt og som ikke får en trygg omsorgsbase når de trenger det. Vi mener det er behov for å finne tiltak som styrker rekrutteringen, som gjør at vi beholder stabile og trygge fosterforeldre og som reduserer antall flyttinger for barn og unge som er under omsorg av barnevernet.

En av hovedutfordringene vi vil peke på er de dårlige vilkårene for fosterforeldre. Mange fosterforeldre opplever mangel på støtte og veiledning fra barnevernet og andre relevante instanser når de møter utfordringer knyttet til omsorg for barn og ungdom med komplekse behov. Denne mangelen på støtte kan føre til at fosterforeldre føler seg overveldet og usikre i sin rolle, og det kan også påvirke deres evne til å gi nødvendig omsorg og støtte til barna de tar seg av.

Hyppig flytting av barn under barnevernets omsorg må tas på alvor, da det medfører relasjonsbrudd og opplevelse av nederlag for barn og unge. En av årsakene kan være mangel på passende fosterhjem, noe som gjør det vanskelig å finne den rette fosterfamilien til barnet. Det kan også være et resultat av mangelfull oppfølging og støtte til fosterforeldrene. Når fosterforeldre ikke har tilstrekkelig støtte og veiledning, kan de slite med å håndtere utfordrende situasjoner og gi den nødvendige omsorgen for barnet. Dette kan igjen føre til at fosterhjemmet ikke lenger oppleves som trygt og stabilt for barnet, eller at fosterforeldrene ikke klarer å håndtere den krevende situasjonen over tid, noe som gjør det nødvendig å flytte barnet til et annet fosterhjem eller institusjon.

For å møte disse problemene mener FO Trøndelag at det er nødvendig med tettere oppfølging av fosterforeldre. Dette kan innebære regelmessige møter med barnevernet eller andre fagpersoner som kan gi veiledning og støtte til fosterforeldrene. Videre bør det være muligheter for ferie og avlastning for fosterforeldre, slik at de kan ta nødvendige pauser. Dette kan bidra til å redusere belastningen og stresset knyttet til å være fosterforelder, og dermed øke muligheten for at fosterforeldrene kan fortsette å gi en trygg og stabil oppvekst for barna.

I tillegg til bedre støtte og oppfølging, er det også viktig å forbedre de økonomiske vilkårene for fosterforeldre. Dette kan innebære økte økonomiske tilskudd for å sikre at utgifter blir kompensert. Det er også viktig å se på sykelønns- og pensjonsrettigheter for fosterforeldre, slik at de har trygghet og sikkerhet også i tilfeller der de selv blir syke eller når de når pensjonsalderen.

Vi anerkjenner betydningen av å gi større vekt til barnets mening, og mener det kan være en positiv utvikling å utvide barns partsrettigheter med retten til advokatbistand. Imidlertid mener vi det er viktig å være oppmerksom på at dette kan medføre en belastning for barnet, spesielt der det er høyt konfliktnivå og barnet opplever press for å velge løsninger som ikke er i deres beste interesse. Det er derfor avgjørende å stille strenge krav til advokatens kompetanse for å håndtere slike situasjoner på en forsvarlig måte. Vi er opptatt av å oppnå en balanse som sikrer at barnets rettigheter og behov ivaretas uten at de utsettes for unødig belastning.

For å møte denne utfordringen støtter vi forslaget om å etablere en offentlig vervsliste over advokater med kvalitetssikret kompetanse innen barn og unges behov, samt barnevernjuridiske problemstillinger. Dette kan bidra til å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Det er viktig å ha som mål å gi flest mulig barn en oppvekst innenfor rammen av en familie. Det er imidlertid viktig å erkjenne at oppvekst i fosterhjem ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle barn. Noen barn har spesielle behov eller omstendigheter som gjør at de kan ha større nytte av et institusjonstilbud.

Det er avgjørende å finne en balanse og ikke sette terskelen for å velge institusjonstilbud for barn og unge for høyt. Hvis det blir for vanskelig å velge institusjon, kan det føre til flere flyttinger mellom fosterhjem og brudd i relasjoner for barna. Dette kan være svært skadelig for deres utvikling og helse.

Tiltak som gjennomføres i henhold til barnevernsloven skal alltid være begrunnet ut fra barnets behov. Det betyr at det må tas hensyn til barnets individuelle situasjon og vurderes nøye hva som er til det beste for barnet. Institusjon bør derfor ikke betraktes som en siste utvei, men som en mulighet når det er nødvendig for å sikre barnets trivsel og utvikling.

Derfor støtter vi ikke forslaget om at bruk av institusjon skal begrunnes på en særlig måte. Det er viktig å vurdere hvert tilfelle individuelt og basere beslutningene på barnets behov.

Vi ønsker å understreke betydningen av å forbedre ettervernet for ungdommer med nedsatt kognitiv funksjon. Disse ungdommene er ofte preget av betydelige funksjonshemninger og har behov for omfattende assistanse. Når ungdommene fyller 18 år og skal flytte ut av fosterhjemmet, er det sjelden at det er et egnet heldøgns omsorgstilbud tilgjengelig. Konsekvensen blir at ungdommene må fortsette å bo i fosterhjemmet, selv om fosterforeldrene i mange tilfeller ønsker å avslutte ordningen. Det er et klart behov for et tettere samarbeid mellom barnevernet og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i denne sammenhengen. Barnevernet opplever ofte en holdning som innebærer at de er ansvarlige for å "fikse" situasjonen så lenge de er involvert. Det er imidlertid ikke mulig for barnevernet å ivareta ordinært ettervern. Ungdommene kan ikke bare flytte inn i på en hybel, de trenger et omsorgsboligtilbud med tett oppfølging fra kvalifisert personell. Det er nødvendig med bedre samhandling mellom disse tjenestene for å sikre et godt tilbud til ungdommene.