Lørenskog kommune, barneverntjenesten

Fra Lørenskog kommune

Vi takker for en grundig gjennomgang av barnevernet knyttet til barn og foreldres rettssikkerhet i NOU 2023: 7.

Lørenskog kommune vil med dette gi overordnete tilbakemeldinger på noen av forslagene som barnevernsutvalget har kommet med. Vi har valgt å konsentrere oss om å gi innspill på hvordan vi mener det kommunale barnevernet må styrkes for å sikre at barn og foreldes rettsikkerhet ivaretas.

Vi er ikke enige i de av forslagene som endrer myndighetsforholdet og ansvaret mellom kommunene og øvrige beslutningsaktører i barnevernet.

Vi mener at barnevernsreformen har lagt til rette for et tydeligere kommunalt ansvar for å ivareta sine innbyggere med behov for barnevernstjenester. Mange barnevernstjenester har de siste 4-5 årene tatt kvantesprang i sitt arbeid, selv om mange ting gjenstår. En del av forslagene utvalget kommer med reverserer utviklingen mot at kommunene kan ta ansvar på en god måte for barnevernet, blant annet forslag om BRO-ordning, innføring av ny frist i løpet av en undersøkelse eller frivillige plasseringer, overprøving av ulike beslutninger barnevernstjenesten kan ta, tverrfaglig spesialistvurdering av barn som akuttplasseres, føringer for plasseringssted, utvidelse av samtaleprosess mv. Vi mener dette er signaler som skaper usikkerhet for kommunene om hvordan de fremover kan jobbe for å utvikle forsvarlige tjenester.

Vi har forståelse for at en del mindre kommuner rundt i landet har et vanskeligere utgangspunkt enn Lørenskog kommune for å ivareta alle nødvendige funksjoner innenfor egen kommune. Dette bør departementet se særskilt på, slik at også befolkningen i disse kommunene får sine interesser ivaretatt og vi får et likeverdig barnevern. Dette kan allikevel ikke være førende for hvordan barnevernet som helhet skal utvikles.

Intensjonene med forslagene er at barn og foreldres rettssikkerhet ivaretas bedre. Dette stiller vi oss fullt ut bak. Vi mener derimot at dette må løses innenfor den kommunale konteksten.

Den viktigste ressursen i et godt barnevern er de ansatte. Derfor er det viktig å legge til rette for å rekruttere og beholde gode ansatte i barnevernet, inkludert ledere. Vi mener departementet må legge vekt på å utvikle robuste og stabile tjenester, da dette gir økt kvalitet.

Barnevernsarbeidernes barnevernsfaglige skjønnsutøvelse må understøttes for å sikre autonomi i profesjonsutøvelsen. Dette er viktig for å bygge tillit i befolkningen, og for å kunne finne bedre løsninger både sammen med de det gjelder og i nettverk og nærmiljø. Dette betinger andre rammebetingelser og ressurser enn det kommunale barnevernet har i dag. Vi anmoder derfor om at departementet ser på hvordan den kommunale barnevernstjenesten kan styrkes for å sikre intensjonene i utvalgets forslag. Særlig er det behov for økt profesjonalisering gjennom styrket kompetanse hos de ansatte jf. kompetansekravet, styrkete ledelsesfunksjoner, utvikling av mer spesialiserte barnevernstiltak i kommunene og fokus på kapasitet for at det enkelte barn og den enkelte familie kan følges opp forsvarlig.

Lørenskog barnevernstjeneste er en del av det nasjonale utviklingsprosjektet med grunnmodell for hjelpetiltak. Vi har stor tro på denne modellen, og den systematiseringen av det barnevernsfaglige arbeidet som modellen legger opp til. Vi vurderer at barnevernskonsulentene som jobber på denne måten kommer tettere på familiene og barna og at en sammen med familiene kan bygge en samarbeidsplattform som sikrer ivaretakelse og rettssikkerhet på bedre måter. En av hovedideene bak modellen er at barnevernskonsulentene selv gjennomfører veiledningstiltak og nødvendige kartleggingsaktiviteter gjennom barnevernsforløpet. En av konsekvensene av å innføre denne modellen kan være at våre ansatte trenger mer tid på den enkelte sak, og derav handler dette også om de ressursene kommunene avsetter til barnevernet. På den andre siden vil et bedre hjelpetiltaksarbeid på kort og lang sikt være besparende både menneskelig og kostnadsmessig.

Noen barn og familier trenger mer spesialisert hjelp ut over de ordinære tiltakene vi har tilgang på gjennom ulike foreldreveiledningsmetoder og tiltak rettet mot barns hverdagsliv.

For å kunne forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker der barn står i risiko for dette, må barnevernstjenestene kunne tilby tiltak som svarer på de konkrete utfordringene barn og foreldre har og står i. Dette tiltaksapparatet er etter vårt syn for svakt utbygd i dag. Selv om vi som en relativt stor kommune har tilgang til ulik kompetanse i egen kommune som kan være relevant, er det gjennom oppvekstreformen sterke incentiver for at det mer universelle forebyggende nivået skal styrkes for å sikre tidlig innsats. Dette kan gå ut over nødvendige prioriteringer av å investere i et barnevernsfaglig tiltaksapparat for de enkelte kommunene. Dette rammer muligheten for god ivaretakelse av barn med store belastninger i sin livs- og omsorgssituasjon. Dette påvirker også deres rettssikkerhet fordi mulighetene og virkemidlene for å få god hjelp hjemme reduseres.

Vi mener løsningen ligger i en styrking av det kommunale barnevernsfaglige apparatet. Det må bygges strukturer og lages incentiver for lokale løsninger, der kommuner på egen hånd eller i samarbeid med andre kan utvikle et mer differensiert og spesialisert barnevernsfaglig tilbud som er tilgjengelig der barn bor.

Vi mener det burde vært flere støtteordninger for at ansatte kan kvalifisere seg gjennom barnevernsfaglige mastergrader for å oppfylle kompetansekravet.

Til sist vil vi fremheve betydningen av at departementet, Bufdir og statsforvaltere fortsetter å sete søkelys på og støtte utvikling av ledelse i det kommunale barnevernet. Det er blant annet viktig å se på hva slags støttefunksjoner som trengs i en barnevernstjeneste for å sikre forsvarlig drift. Videre at det setter fokus på hvordan det kommunale barnevernets omdømme kan styrkes, slik at de barna som trenger det får tilgang til rett hjelp til rett tid.