1. Boligkrise og historisk lav igangsetting
Igangsettingen av nye boliger er på rekordlave nivåer. I andre kvartal 2025 ble det igangsatt 2 994 boliger, det laveste nivået for andre kvartal siden 1999 og 14 prosent lavere enn året før (SSB/E24). Samtidig har investeringene i boliger falt med opptil 40 prosent de siste to årene (Nordea). Utbyggerne melder at det er få steder i landet hvor det er lønnsomt å sette i gang nye prosjekter, på grunn av økte byggekostnader og lange reguleringsprosesser (E24). En ny avgift på pukk, grus og deponi vil i dette bildet gjøre det enda vanskeligere å realisere boligprosjekter. Boliger har behov for pukk av rett kvalitet til drenering og stabil undergrunn, til traseer for vann – og avløp, til betong i bygningskropp og fundament (1 m3 betong består av ca 2 tonn tilslag - her er kjemisk innhold i bergarten svært viktig for å unngå store skader med oppsprekking og svekket styrke – slik man har sett resultat av i bla Irland og store summer til erstatning for huseierne), til oppbygning av interne veikonstruksjoner, asfalt på interne veier og plasser (asfalt består av 95% stein med strenge kvalitetskrav) osv. Ettersom dette er store kostnadsposter, og transport av materialene er kostbart, har utbyggere allerede incentiv til å finne løsninger for gjenbruke det som er mulig å gjenbruke internt, der og dersom materialene er egnet. Økt avgifter på disse materialene vil gjøre vanskelig eller ikke mulig å realisere ønsket takt på boligutbygging, med mindre folks gjeldsbetjeningsevne øker proporsjonalt.
2. Den grønne omstillingen må bygge på riktige virkemidler
Byggenæringen står for store utslipp, men hoveddelen av klimagassregnskapet ligger i sement i betong og andre byggevarer, ikke i pukk og grus. Og her går utviklingen allerede raskt i riktig retning. En avgift på byggeråstoff vil derfor ha liten effekt på de faktiske utslippene, og ressursbildet. Samtidig er pukk og grus en forutsetning for klimatiltak: Uten stabile, varige råstoffer kan man ikke bygge energieffektive bygg, varig infrastruktur for kollektivtransport eller grønn industri.
I mange tilfeller ligger prosesseringsanlegg for gjenvinning langt unna boligprosjektet – og materialene vil dermed måtte fraktes langt og gå på bekostning av mål om CO2-reduksjon, i tillegg til å bidra med tungtransport.
Sirkularitet er viktig, og det skjer mye i bransjen allerede. Nye vaskeverk, økt gjenbruk av betong og stein, samt investeringer på flere milliarder viser at aktørene er på vei i riktig retning uten behov for nye avgifter. En avgift nå risikerer å skape målkonflikter: mer transport av masser over lange avstander med økte utslipp, bruk av lavkvalitetsmasser som kan gi kortere levetid på bygg og anlegg, og færre nye boliger og ytterligere økte boligpriser.
I mange tilfeller ligger prosesseringsanlegg for gjenvinning langt unna boligprosjektet – og materialene vil dermed måtte fraktes langt og gå på bekostning av mål om CO2-reduksjon, i tillegg til å bidra med tungtransport.
Sirkularitet er viktig, og det skjer mye i bransjen allerede. Nye vaskeverk, økt gjenbruk av betong og stein, samt investeringer på flere milliarder viser at aktørene er på vei i riktig retning uten behov for nye avgifter. En avgift nå risikerer å skape målkonflikter: mer transport av masser over lange avstander med økte utslipp, bruk av lavkvalitetsmasser som kan gi kortere levetid på bygg og anlegg, og færre nye boliger og ytterligere økte boligpriser.
3. Vi støtter målet – men virkemiddelet er feil
Utbyggerne er enige i målet om mer sirkularitet. Vi ønsker tiltak som faktisk fremmer dette, ikke bremser det. Vi anbefaler derfor at regjeringen heller satser på:
4. Oppsummering
Vi står midt i en boligkrise og en grønn omstilling. Vi kan ikke risikere at symbolpolitiske virkemidler som avgift på pukk og grus gjør begge problemene verre. En slik avgift vil gi færre boliger, høyere boligpriser og svekket samfunnsøkonomi, samtidig som den gir liten klimagevinst. Det er riktig å satse på sirkularitet, men vi må velge virkemidler som faktisk virker – ikke som gjør vondt verre.