Sekretariatet for konfliktrådene

Sekretariatet for konfliktrådene viser til brev av 27. mars 2023 hvor NOU 2023: 7 ble sendt på høring, og gir med dette våre kommentarer til utredningen. Vi vil først orientere om konfliktrådet og våre oppgaver, deretter gir vi et generelt innspill før vi kommenterer på seks av de 118 forslagene.

Flere av utvalgets forslag vil berøre ungdommene som konfliktrådet jobber med. Unge som er i konflikt med loven er ofte i kontakt med barnevernet, og målgruppen er til dels overlappende. Oslo Economics (2022) og FHI (2020) bekrefter i sine rapporter at flere barn og unge som begår lovbrudd har vært i kontakt med barnevernet. Vi har også et pågående felles oppdrag med Hdir og Bufdir, der vi utreder hindringer og muligheter som finnes for tverrsektorielt samarbeid og velferdstjenestenes deltakelse under gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, der innsikter så langt bekrefter at ungdommene får og har behov for tjenester fra barnevernet. En kartlegging Sfk gjorde i 2021 viste at ca. 1/5 av ungdomssakene som konfliktrådene mottok i 2021 bodde på barnevernsinstitusjon. For å kunne forebygge og hindre videre utvikling av kriminalitet er vi avhengig av et godt tverrsektorielt samarbeid.

Nedenfor følger forslagene vi tenker er mest aktuelle for oss å gi innspill til.

Sfk støtter utredning av samtaleprosess. Samtaleprosess og metodene konfliktrådet bruker er nært beslektet og disse vil kunne lære mye av hverandre. I konfliktrådet brukes dialogen - slik at partene i større grad får innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. Konfliktrådet kan mekle i saker som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Typiske saker som oversendes fra politiet er vold, trusler, mobbing, tyveri og skadeverk. I sivile saker handler det oftest om nabo-, familie- og arbeidskonflikter. Konfliktråd brukes også til gjenopprettende prosesser til ødelagte relasjoner og for barn og unge i for eksempel mobbesaker eller andre konflikter.

Familiekonflikter som behandles i konfliktrådet dekker mange saksområder. Basert på vår erfaring ser vi potensiale for å benytte konfliktråd som et supplement. Partene vil, gjennom en tilrettelagt prosess ledet av upartisk mekler, få større ansvar og innflytelse i deler av utfordringer de har. Dette vil kunne påvirke positivt samtaleprosessen i regi av nemda. I tillegg vil det kunne gi partene større muligheter for å reparere familierelasjoner og/eller snakke om hvordan de ønsker å håndtere konfliktfylte situasjoner i fremtiden. Et av konfliktrådenes hovedmål er å løse konflikter så nært som mulig berørte parter. Dette kan være effektivt og kostnadsbesparende, og gi gode løsninger for partene. Både enkeltmennesker og samfunnet er tjent med at flere egnede saker bringes inn for konfliktrådet. Mekling og konfliktløsning bidrar til å gjenopprette tillit og trygghet mellom mennesker og samfunnet som helhet.

I begrunnelsen for forslagene viser utvalget til at det er behov for dette i saker der det er vanskelig å komme i posisjon overfor familien, der risikoen for barnet er potensielt høy og saker der barn og foreldre har store, sammensatte utfordringer. Videre at fagmiljøene som et minimum bør besitte barneverns- og sosialfaglig kompetanse og kompetanse innenfor psykologi, samt kunne vise til erfaring fra arbeid med tilsvarende saker. Sfk støtter disse forslagene.

Når unge idømmes eller ilegges ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, der konfliktrådet har et ansvar for å koordinere straffegjennomføringen, ser vi viktigheten av et godt og forpliktende tverrsektorielt samarbeid. Dette blant annet for å sørge for at ungdommen får de tiltakene og den oppfølgingen hen har behov for. I nevnte fellesoppdrag, har Sfk foretatt ulike kartlegginger. Her fremkommer det at flere av ungdommene i lang tid har hatt oppfølging av blant annet barnevern, uten at de har lykkes med å hjelpe. Forslagene om tverrfaglig spesialistvurderinger og fagmiljøer som kan bistå ved behov vil kunne sikre en mer målrettet oppfølging.

For å kunne forebygge og redusere forekomst av kriminalitet må vi bruke forebyggende og behandlende tiltak som er grundig evaluert og som har dokumentert effekt. Slike tiltak er ikke tilgjengelige for alle som trenger dem, og ikke i alle deler av landet. FHI (2020) Barn, unge og kriminalitet trekker blant annet dette frem og understreker at kommunene må bruke tiltak som man vet med stor sannsynlighet fungerer på målgruppen. FHI-rapporten trekker også frem at det er manglende tilgjengelighet av kunnskapsbaserte tiltak i landet. Utvalget viser blant annet til FACT Ung.

Sfk støtter at målet må være at denne typen tiltak blir tilgjengelig over hele landet. Som det også fremgår i FHI-rapporten vil vi understreke betydningen av et kunnskapsbasert og helhetlig tiltakssystem heller enn kun å iverksette enkelttiltak. I tillegg vil vi trekke frem andre kunnskapsbaserte tiltak som FHI-rapporten også trekker frem som viktige. Dette gjelder blant annet Multisystemisk terapi (MST), Funksjonell familieterapi (FFT) og MultifunC-institusjonstilbud. Tiltakene er i dag hovedsakelig implementert i statlig barnevern. For å nå ut til en større del av målgruppen, bør det vurderes om tiltakene også kan implementeres innen andre systemer som for eksempel psykisk helsevern.

Utvalget viser til at mange aktører har til dels overlappende ansvarsområder for tilsyn og kontroll og at dette fører til at dagens system er fragmentert. For å møte denne utfordringer foreslår utvalget å gi statsforvalteren et klart mandat om å samordne og ansvarliggjøre tjenester i saker der barn trenger hjelp fra flere instanser, gjennom bruk av tilsynsmøter. Videre at tilsynsmøter er et tiltak som kan bidra til å utløse bistand som barna trenger fra andre sektorer. Sfk ser også et behov for at en slik funksjon gis til statsforvaltere og støtter forslaget.