NGU har vært involvert i utarbeidelsen av høringsnotatet, og støtter en innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. I høringssvaret vil vi først og fremst understreke de økte kravene som en innmeldingsplikt vil stille til NADAG (Nasjonal Database for Grunnundersøkelser).
NGU er en forvaltningsetat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedformålet er å kartlegge Norges geologi og formidle kunnskap om den. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, og bidra til økt bærekraftig verdiskaping. Samfunnet trenger geologisk informasjon i leting etter ulike råstoffer, i vurdering av naturfarer som skred og radongass, ved arealplanlegging, i planlegging og gjennomføring av samferdselstiltak og i ulike miljøspørsmål.
NGU har det nasjonale ansvaret for å videreutvikle og drifte NADAG. NADAG var et av tiltakene i forbindelse med forrige stortingsmelding for Flom og skred som kom i 2013, og har siden oppstarten lyktes godt med å samle inn og tilgjengeliggjøre data fra grunnundersøkelser på tvers av en rekke brukergrupper, både statlige og private. Per i dag er det registrert mer enn 500 000 borehull i NADAG. Potensialet er mye større. En innmeldingsplikt vil kunne medføre en betydelig opptrapping av innleggingsraten for data i NADAG. Deling av slik informasjon er god samfunnsøkonomi og kan bidra til bedre samfunnssikkerhet. Klimaendringer og mer ekstremvær vil forsterke behovet ytterligere, både for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. NGU støtter derfor innmeldingsplikten.
NGU er en forvaltningsetat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedformålet er å kartlegge Norges geologi og formidle kunnskap om den. NGU skal dekke samfunnets behov for geologisk basiskunnskap, og bidra til økt bærekraftig verdiskaping. Samfunnet trenger geologisk informasjon i leting etter ulike råstoffer, i vurdering av naturfarer som skred og radongass, ved arealplanlegging, i planlegging og gjennomføring av samferdselstiltak og i ulike miljøspørsmål.
NGU har det nasjonale ansvaret for å videreutvikle og drifte NADAG. NADAG var et av tiltakene i forbindelse med forrige stortingsmelding for Flom og skred som kom i 2013, og har siden oppstarten lyktes godt med å samle inn og tilgjengeliggjøre data fra grunnundersøkelser på tvers av en rekke brukergrupper, både statlige og private. Per i dag er det registrert mer enn 500 000 borehull i NADAG. Potensialet er mye større. En innmeldingsplikt vil kunne medføre en betydelig opptrapping av innleggingsraten for data i NADAG. Deling av slik informasjon er god samfunnsøkonomi og kan bidra til bedre samfunnssikkerhet. Klimaendringer og mer ekstremvær vil forsterke behovet ytterligere, både for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. NGU støtter derfor innmeldingsplikten.
Økonomiske og administrative konsekvenser for NADAG
Videreutvikling av NADAG har i etterkant av selve etableringen i 2013 vært finansiert i form av et lite "spleiselag" mellom NGU, NVE, Statens Vegvesen og BaneNor. NGU dekker selv kostnadene til drift og til veiledning av brukere. En innmeldingsplikt vil øke bruken, behovene og kostnadene. NADAG er ikke rustet til å ta imot den store økningen i datamengder. Det eksisterer heller ikke per i dag et åpent grensesnitt som kan brukes til å levere fulle datasett. Dette må på plass snarest. Videre må brukergrensesnittene videreutvikles for å gjøre NADAG mer brukervennlig. Det kreves med andre ord et stort økonomisk løft for videreutvikle og gjøre NADAG klar for innmeldingsplikten, samt å dekke de økte årlige kostnadene til drift og veiledning av brukere. Vi viser til høringsdokumentet som gjør nærmere rede for estimerte merkostnadene for NADAG.
En innmeldingsplikt vil gjelde nye grunnundersøkelser. Dataeiere bør derfor fortsette arbeidet med innlevering av data fra tidligere grunnundersøkelser, siden disse også har stor verdi.
Geofysiske grunnundersøkelser omfattes ikke av innmeldingsplikten i denne omgang. NGU støtter dette, men understreker at det er aktuelt på sikt. Geofysiske grunnundersøkelser kan gi viktige bidrag til kartlegging og forståelse av naturfarer (sediment-mektighet, forekomst av marin leire og potensiell kvikkleire, oppsprukket berg og bergkvalitet). Derfor er det ønskelig å ha flest mulig geofysiske data tilgjengelig. Dette bør gjøres ved kontraktfestet innmeldingsplikt for geofysiske data der det offentlige er oppdragsgiver. Dessuten er det viktig å ha løsninger for innrapportering og nedlasting av både geofysiske og geotekniske data som kan kombineres i samme arbeidsflyt, slik at alle tilgjengelige undergrunnsdata kan analyseres og tolkes helhetlig. Det kan man til en viss grad i NADAG per i dag.
Lovteksten bruker begrepet «grunnundersøkelser» slik at man i forskrift kan definere hvilke typer grunnundersøkelser plikten omfatter. NGU støtter at innmeldingsplikten i denne omgang kun gjelder for geotekniske grunnundersøkelser, men mener begrunnelsen for at plikten ikke omfatter berggrunnsundersøkelser er misvisende. Det står at “slike grunnundersøkelser har begrenset verdi utenfor den konkrete utbyggingssaken og omfattes derfor ikke av forslaget om innmeldingsplikt”.
Forslag til omformulering av teksten: “Det vil være verdifullt med en tilsvarende innmeldingsplikt på denne typen data i framtiden, etter at det er etablert en felles infrastruktur for å ta vare på datapakkene. En infrastruktur for kjerneprøvene finnes allerede gjennom det nasjonale kjernelageret som NGU drifter på Løkken. Mangel på innmeldingsplikt og lagrings-/delingsløsning for berggrunnsdata (i all hovedsak stuffkartlegging i tunnel og overflatekartlegging) gjør at samfunnet taper penger gjennom 1) at allerede innsamlede, svært kostbare data er lite tilgjengelig og vanskelig gjenbrukbare, 2) at mangel på data gjør at flere nye undersøkelser må gjøres og 3) at usikkerheten i kostnadsberegninger øker og spesielt faren for kostnadssprekk knyttet til mer utfordrende berggrunn enn forventet”.
En innmeldingsplikt vil gjelde nye grunnundersøkelser. Dataeiere bør derfor fortsette arbeidet med innlevering av data fra tidligere grunnundersøkelser, siden disse også har stor verdi.
Geofysiske grunnundersøkelser omfattes ikke av innmeldingsplikten i denne omgang. NGU støtter dette, men understreker at det er aktuelt på sikt. Geofysiske grunnundersøkelser kan gi viktige bidrag til kartlegging og forståelse av naturfarer (sediment-mektighet, forekomst av marin leire og potensiell kvikkleire, oppsprukket berg og bergkvalitet). Derfor er det ønskelig å ha flest mulig geofysiske data tilgjengelig. Dette bør gjøres ved kontraktfestet innmeldingsplikt for geofysiske data der det offentlige er oppdragsgiver. Dessuten er det viktig å ha løsninger for innrapportering og nedlasting av både geofysiske og geotekniske data som kan kombineres i samme arbeidsflyt, slik at alle tilgjengelige undergrunnsdata kan analyseres og tolkes helhetlig. Det kan man til en viss grad i NADAG per i dag.
Lovteksten bruker begrepet «grunnundersøkelser» slik at man i forskrift kan definere hvilke typer grunnundersøkelser plikten omfatter. NGU støtter at innmeldingsplikten i denne omgang kun gjelder for geotekniske grunnundersøkelser, men mener begrunnelsen for at plikten ikke omfatter berggrunnsundersøkelser er misvisende. Det står at “slike grunnundersøkelser har begrenset verdi utenfor den konkrete utbyggingssaken og omfattes derfor ikke av forslaget om innmeldingsplikt”.
Forslag til omformulering av teksten: “Det vil være verdifullt med en tilsvarende innmeldingsplikt på denne typen data i framtiden, etter at det er etablert en felles infrastruktur for å ta vare på datapakkene. En infrastruktur for kjerneprøvene finnes allerede gjennom det nasjonale kjernelageret som NGU drifter på Løkken. Mangel på innmeldingsplikt og lagrings-/delingsløsning for berggrunnsdata (i all hovedsak stuffkartlegging i tunnel og overflatekartlegging) gjør at samfunnet taper penger gjennom 1) at allerede innsamlede, svært kostbare data er lite tilgjengelig og vanskelig gjenbrukbare, 2) at mangel på data gjør at flere nye undersøkelser må gjøres og 3) at usikkerheten i kostnadsberegninger øker og spesielt faren for kostnadssprekk knyttet til mer utfordrende berggrunn enn forventet”.