Trondheim kommune

Trondheim kommune støtter forslaget om pliktig innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Dataene bør lagres i en database som er enkel å laste ned fra, “samhandle med”, og som enkelt kan brukes til å illustrere på kart.

Det er i dag en stor byrde og kostnad for byggherre/tiltakshaver og konsulentfirma, å navigere og prøve å finne fram til tidligere utførte grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Tiden som brukes på å prøve å finne fram gamle rapporter, og skaffe tillatelse til bruk av tidligere grunnundersøkelser og vurderinger, er ikke verdiskaping. I noen tilfeller vil også dette letearbeidet til slutt resultere i at en ikke får tilgang til dataene (med dagens regelverk).

Ressurser skal ikke brukes på å gjenskape data som allerede er skapt. Det vil si: Det skal ikke gjøres grunnundersøkelser/vurderinger som gir de samme dataene/resultatene som tidligere arbeid.

Geoteknikk-/geofagbransjen er i dag en presset bransje, og det er vanskelig for det private og offentlige å skaffe data om grunnen, og personell til å gjøre vurderingene. Tiden bør brukes på vurderinger, tolkning, og innhente nye supplerende data (nye og bedre grunnundersøkelser).

Det har de siste årene vært et økt fokus på viktigheten av et godt kunnskapsgrunnlag om grunnforhold. Det gjennomføres derfor i dag mye grunnundersøkelser og naturfareutredninger, av mange ulike aktører. Det er viktig at en snarest får et regelverk med tilhørende portal som minimum sier noe om hvor disse dataene finnes (metadata), og at databasen helst inneholder rådataene.

Dagens standardvisning i Nadag-portalen gir dårlig informasjon. Polygonene er unødvendig for de fleste brukere.

Data må kunne vises i gratis GIS-programvare, som f.eks. QGis, og at en kan velge hvilken informasjon som skal vises i kartet (borhullsnummer, boredybde, fjelldybde, kvikkleire, borefirma, etc).

Det må være enda enklere å bruke dataene, også i kommunenes egne GIS-løsninger på nett. Slik at Nadag-borehull kan vises sammen med kommunens infrastruktur (f.eks. ledninger), byggesaker/reguleringsplaner, osv.

Det må være enklere å laste ned rådata/Geosuite-data, det må være unødvendig “å sende en bestilling”.

I tillegg til bruk av grunnboringsdata på vektorformat i GIS, kan kommunen ha behov for å se grunnboringsdata sammen med andre relevante kartdata, altså i kommunen eget kartinnsyn. Ofte vil ikke en WMS være god nok, enten på grunn av tjenestens definerte tegneregler, eller tungvint visning av egenskapsdata via getFeatureInfo. Også derfor er høsting av oppdaterte vektordata viktig.

Rapporter tilknyttet grunnboringsdata må også være tilgjengelig som direktelenker gitt egenskaper tilgjengelig på vektordata, f.eks rapportnummer. Slik vil man kunne lenke til riktig rapport fra et GIS eller et kartinnsyn. Trondheim kommune har i dag egne rapporter i braArkiv med rapportnummer som nøkkel for direkteoppslag fra kartinnsynet.

Databasen må “alltid” være tilgjengelig.

Torvdybdemålinger må også meldes inn. En bør også vurdere om data fra “geologiske” kartlegginger av torvdybder skal meldes inn, disse finnes i dag ikke i “geotekniske” rapporter.

Grunnvannsmålinger og poretrykksmålinger over lengre tid må også meldes inn. Disse dataene er i dag vanskelige tilgjengelig, siden de ikke alltid finnes i den første rapporten som er utarbeidet.

Også geofysiske undersøkelser må meldes inn. Som minimum må det georeferes hvor det er utført undersøkelser.

Miljøundersøkelser må meldes inn. I mange prosjekt er forurenset grunn en like viktig problemstilling som skredfare og geoteknikk. Noen miljøundersøkelser avdekker “ikke forurensning”, det er viktig at også dette meldes inn. Praksis i dag er at det kun lages tiltaksplaner/rapporter hvis det er forurensning.

Også korte eller "ufullstendige" naturfarevurderinger bør meldes inn, i tillegg til at geofaglige prosjekterings-/vurderingsnotat som kun har korte kapitler med naturfarevurderinger, bør meldes inn i databasen.

Befaringsnotat og -rapporter som viser hvilke områder som er vurdert/befart bør meldes inn og geo-refereres.

Det er viktig at også mråder som "friskmeldes" meldes inn, eventuelt at det stedfestet at det er gjort vurderinger tidligere, siden det er ulike krav til sikkerhet avhengig av hva som skal bygges.

Det bør tas stilling til om tolkninger av f.eks. lagdeling og fasthet skal digitaliseres og standardiseres. Hvis vurderingene er kvalitetssikret av uavhengige foretak, bør disse tolkningene lettere kunne gjenbrukes eller være et grunnlag for senere vurderinger. I tilfeller hvor disse tolkningene er grunnlag for naturfarevurderinger, bør dataene enklere kunne gjenbrukes.

Det må avgjøres hvem som skal melde inn gamle data. Det er gjort mye undersøkelser de siste tirene som må meldes inn, som minimum må metadata leveres inn. Det offentlige må vurdere insentver for å få lagt inn gamle data.

Alternativt: at det offentlige via hjemmel/lovverk gis mulighet til å innhente metadata fra konsulentfirma, og at det offentlige selv legger disse metadataene inn i databasen. I praksis vil dette være at PDFer (scanning av gamle papir-rapporter) sendes til det offentlige via en skjermet/lukket løsning.