Innspill fra Eviny Fornybar AS om forslag til program for strategisk konsekvensutredning
Flere kystnære havvindfelter ble av NVE i 2012 utpekt og definert av NVE som egnet for utbygging av bunnfast havvind, og plassert i kategori A sammen med Sørlige Nordsjøen og Utsira feltene. I siste tids oppdatering og identifisering av aktuelle områder for havvind er disse tatt ut, til fordel for nye områder for flytende havvind lenger til havs.
Vi har utarbeidet studier som understøtter at bunnfast havvind kan være konkurransedyktige og hensiktsmessige prosjekt for videre utredning. Kystnær havvind kan, der det er lokal aksept og akseptable miljøkonsekvenser, utgjøre et viktig bidrag til Norges havvindambisjon 2040. Denne typen prosjekter vil kunne realiseres raskere og til en lavere kostnad enn flytende havvind langt til havs. På den bakgrunn ber vi om at departementet gjør en ny reell vurdering om kystnær havvind fra tidligere utredning skal tas med i den nye konsekvensutredningen, eventuelt om det gis anledning til å melde disse prosjektene i tråd med energiloven og plan- og bygningsloven, som er det forvaltningsregimet som gjelder innenfor grunnlinjen.
En direktoratsgruppe ledet av NVE, bestående av Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet og Forsvarsbygg, har hatt i oppdrag å foreslå områder som gjør det mulig å tildele arealer tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. Direktoratsgruppa har identifisert 20 områder spredt langs norskekysten som foreslås utredet. Forslaget er nå på offentlig høring, med frist 12. juni.
NVE fikk den 9. februar 2022 i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å lede arbeidet med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.
NVE skulle foreslå områder for konsekvensutredning med sikte på åpning etter havenergiloven, og lage forslag til konsekvensutredningsprogram. En viktig oppgave var å vurdere om noen av de 13 områdene som ble konsekvensutredet i 2012, men som ikke har blitt åpnet, skal konsekvensutredes på nytt. Første høringsrunde ble gjennomført i perioden mai-august 2022.
At kystnær havvind ikke er tatt med videre skyldes at interessekonfliktene er vurdert til å være store. Det blir hevdet at det er generelt større interessekonflikter nærmere land enn lengre ut til havs. Det fremholdes også at oppdatert kunnskap og datagrunnlag har synliggjort stor konflikt med andre interesser, som fiskeri, skipsfart og viktige miljøverdier. I tillegg er det lagt vekt på at endringer i de tekniske forutsetninger har endret den teknisk-økonomiske egnetheten. Hvordan dette er vektet er derfor endret fra det som ble lagt til grunn i 2010- og 2012-vurderingen.
NVE har svart ut oppdraget fra Olje- og energidepartementet om å identifisere områder som er egnet for havvind og der interessekonfliktene er minst. NVE har ikke gjort økonomiske vurderinger av en omfattende utbygging av havvind i Norge.
Dersom det bygges ut mye havvind i Norge, vil det være behov for store nettinvesteringer, både for å få kraften til land, og nettinvesteringer på land. NVE har ikke vurdert det samlede behovet for nye nettinvesteringer knyttet til en utbygging av disse områdene.
Viktige og avgjørende faktorer for å vurdere samfunnsnytten ved flytende havvind er ikke kartlagt, derved gis det heller ikke et teknisk/økonomisk grunnlag for å vurdere de nye områdene opp imot de (bunnfaste) områdene som blir utelatt.
Det blir i den nye vurderingen om teknisk egnethet sett bort fra at den teknologiske utviklingen også har gjort fremskritt for bunnfast vindkraft, både med hensyn på arealbehov, energitetthet, fundamentering og turbinteknologi.
Det blir også sett bort fra den store positive lokale og regionale effekten som prosjekt innenfor grunnlinjen vil ha.
Denne merknaden ber derfor om at det gis anledning til å melde kystnær havvind i tråd med tidligere rettslige rammeverk som gjelder for vindkraftverk til havs som planlegges innenfor grunnlinjen. Energiloven er et passende rammeverk for å utvikle områder innenfor grunnlinjen.
Å tillate melding og konsekvensutredning etter Energiloven for kystnær havvind vil sikre kvaliteten ved det planlagte prosjektet, herunder sikre lokale/regionale og nasjonale ringvirkninger og sysselsetting, styrke norsk næringsliv og industriell utvikling i den aktuelle regionen og ta tilbørlig hensyn til distriktspolitiske interesser og øvrig virksomhet.
Flere kystnære havvindfelter ble av NVE i 2012 utpekt og definert av NVE som egnet for utbygging av bunnfast havvind, og plassert i kategori A sammen med Sørlige Nordsjøen og Utsira feltene. I siste tids oppdatering og identifisering av aktuelle områder for havvind er disse tatt ut, til fordel for nye områder for flytende havvind lenger til havs.
Vi har utarbeidet studier som understøtter at bunnfast havvind kan være konkurransedyktige og hensiktsmessige prosjekt for videre utredning. Kystnær havvind kan, der det er lokal aksept og akseptable miljøkonsekvenser, utgjøre et viktig bidrag til Norges havvindambisjon 2040. Denne typen prosjekter vil kunne realiseres raskere og til en lavere kostnad enn flytende havvind langt til havs. På den bakgrunn ber vi om at departementet gjør en ny reell vurdering om kystnær havvind fra tidligere utredning skal tas med i den nye konsekvensutredningen, eventuelt om det gis anledning til å melde disse prosjektene i tråd med energiloven og plan- og bygningsloven, som er det forvaltningsregimet som gjelder innenfor grunnlinjen.
En direktoratsgruppe ledet av NVE, bestående av Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Kystverket, Oljedirektoratet og Forsvarsbygg, har hatt i oppdrag å foreslå områder som gjør det mulig å tildele arealer tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. Direktoratsgruppa har identifisert 20 områder spredt langs norskekysten som foreslås utredet. Forslaget er nå på offentlig høring, med frist 12. juni.
NVE fikk den 9. februar 2022 i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å lede arbeidet med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.
NVE skulle foreslå områder for konsekvensutredning med sikte på åpning etter havenergiloven, og lage forslag til konsekvensutredningsprogram. En viktig oppgave var å vurdere om noen av de 13 områdene som ble konsekvensutredet i 2012, men som ikke har blitt åpnet, skal konsekvensutredes på nytt. Første høringsrunde ble gjennomført i perioden mai-august 2022.
At kystnær havvind ikke er tatt med videre skyldes at interessekonfliktene er vurdert til å være store. Det blir hevdet at det er generelt større interessekonflikter nærmere land enn lengre ut til havs. Det fremholdes også at oppdatert kunnskap og datagrunnlag har synliggjort stor konflikt med andre interesser, som fiskeri, skipsfart og viktige miljøverdier. I tillegg er det lagt vekt på at endringer i de tekniske forutsetninger har endret den teknisk-økonomiske egnetheten. Hvordan dette er vektet er derfor endret fra det som ble lagt til grunn i 2010- og 2012-vurderingen.
NVE har svart ut oppdraget fra Olje- og energidepartementet om å identifisere områder som er egnet for havvind og der interessekonfliktene er minst. NVE har ikke gjort økonomiske vurderinger av en omfattende utbygging av havvind i Norge.
Dersom det bygges ut mye havvind i Norge, vil det være behov for store nettinvesteringer, både for å få kraften til land, og nettinvesteringer på land. NVE har ikke vurdert det samlede behovet for nye nettinvesteringer knyttet til en utbygging av disse områdene.
Viktige og avgjørende faktorer for å vurdere samfunnsnytten ved flytende havvind er ikke kartlagt, derved gis det heller ikke et teknisk/økonomisk grunnlag for å vurdere de nye områdene opp imot de (bunnfaste) områdene som blir utelatt.
Det blir i den nye vurderingen om teknisk egnethet sett bort fra at den teknologiske utviklingen også har gjort fremskritt for bunnfast vindkraft, både med hensyn på arealbehov, energitetthet, fundamentering og turbinteknologi.
Det blir også sett bort fra den store positive lokale og regionale effekten som prosjekt innenfor grunnlinjen vil ha.
Denne merknaden ber derfor om at det gis anledning til å melde kystnær havvind i tråd med tidligere rettslige rammeverk som gjelder for vindkraftverk til havs som planlegges innenfor grunnlinjen. Energiloven er et passende rammeverk for å utvikle områder innenfor grunnlinjen.
Å tillate melding og konsekvensutredning etter Energiloven for kystnær havvind vil sikre kvaliteten ved det planlagte prosjektet, herunder sikre lokale/regionale og nasjonale ringvirkninger og sysselsetting, styrke norsk næringsliv og industriell utvikling i den aktuelle regionen og ta tilbørlig hensyn til distriktspolitiske interesser og øvrig virksomhet.