Kartverket viser til tilsendt høring om forslag til program for strategisk konsekvensutredning av nye områder til fornybar energiproduksjon til havs, og ønsker å komme med enkelte merknader.
Kartverket er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Fellesnevneren for oppgavene til Kartverket er geografisk eller stedfestet informasjon, enten det handler om datamengdene som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste rettigheter. Herunder ligger også å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land, og samarbeide med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget.
Oppgavene til Kartverket favner bredt, og innebærer blant annet oppgaver som offisiell sjøkartmyndighet og ansvar for det nasjonale geodetiske grunnlaget. Kartverket har også oppgaver som nasjonal geokoordinator.
Merknader og innspill fra Kartverket
Kartverket mener det bør hensyntas i konsekvensutredningene å vurdere om det bør gjøres en overvåkning av installasjoner som installeres på havbunnen, sett i forhold til setninger og bevegelser disse utsettes for. Kartverket anbefaler slik overvåkning.
Kartverket har lang erfaring med å overvåke oljeplattformer i Nordsjøen, det vil si det som er faste installasjoner. Dette er en oppgave Kartverket tar betalt for. En tilsvarende overvåkning kan gjøres også for vindmøller og andre installasjoner.
Da dette vil medføre en potensiell ekstra kostnad, mener Kartverket at forholdet bør inntas i konsekvensutredningene.
Videre ønsker Kartverket å vise til det likelydende punktet om Forholdet til lovverk, planer og verneområder, som er inntatt i begge forslagene til utredningsprogram. Kartverket mener at det i disse avsnittene også burde inntas en henvisning til lov av 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).
Kartverket har rollen som nasjonal geokoordinator, og koordinerer arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon og deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter, jf. geodataloven § 3, jf. forskrift av 8. august 2012 nr. 97 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) § 4.
Lovens virkeområde er beskrevet i § 2, hvor det i andre ledd følger at geodataloven gjelder for «spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene, norsk territorialfarvann, norsk kontinentalsokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5».
Nærmere om hvilke geodatasett og tilhørende geodatatjenester det er tale om for de deltakende virksomhetene, er blant annet beskrevet i geodataforskriften § 2 første ledd nr. 1 – 34.
Geodataloven og forskriften adresserer også krav til metadata, harmonisering og samvirkningsevne, nettjenester, nasjonal geodataportal, tilgang og begrensinger til geodatatjenester, deling av geodata mellom virksomheter og internasjonalt, koordinering og samarbeid om infrastrukturen, kontroll og rapportering samt tidsfrister.
I høringsforslaget henvises det til forvaltningsplanene for norske havområder og det er derfor viktig at all data som samles inn gjennom tokt i norske havområder deles med relevante fagetater slik at datagrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet til enhver tid er oppdatert med alle relevante data
Kartverket har rollen som nasjonal dybdedataforvalter og forventer at batymetri og reflektivitetsdata deles med Kartverket iht. krav i geodatalov og forskrift. Kartverket vil forvalte dette datainnholdet og tilgjengeliggjøre innholdet gjennom den nasjonale infrastrukturen og internasjonal rapportering iht. for eksempel INSPIRE. Som offisiell sjøkartmyndighet vil Kartverket også produsere oppdaterte navigasjonsprodukter på bakgrunn av datainnholdet.
Kartverket viser avslutningsvis punktet om Naturmangfold , som også er inntatt i begge forslagene til utredningsprogram. Kartverket er positive til at man skal forsøke å gjenbruke eksisterende kunnskap i størst mulig grad.
I siste avsnitt i punktet om Naturmangfold står følgende ordlyd: «Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal det utredes hvordan kunnskapshull kan tettes, der det er relevant skal forslag til kartleggings- og overvåkingsprogram legges frem med en tidsplan».
Kartverket forslår en endring i dette avsnittet til: «Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal Mareanos spesifikasjoner og metodikk legges grunn ved innhenting av ny kunnskap».
Kartverket er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Fellesnevneren for oppgavene til Kartverket er geografisk eller stedfestet informasjon, enten det handler om datamengdene som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste rettigheter. Herunder ligger også å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land, og samarbeide med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget.
Oppgavene til Kartverket favner bredt, og innebærer blant annet oppgaver som offisiell sjøkartmyndighet og ansvar for det nasjonale geodetiske grunnlaget. Kartverket har også oppgaver som nasjonal geokoordinator.
Merknader og innspill fra Kartverket
Kartverket mener det bør hensyntas i konsekvensutredningene å vurdere om det bør gjøres en overvåkning av installasjoner som installeres på havbunnen, sett i forhold til setninger og bevegelser disse utsettes for. Kartverket anbefaler slik overvåkning.
Kartverket har lang erfaring med å overvåke oljeplattformer i Nordsjøen, det vil si det som er faste installasjoner. Dette er en oppgave Kartverket tar betalt for. En tilsvarende overvåkning kan gjøres også for vindmøller og andre installasjoner.
Da dette vil medføre en potensiell ekstra kostnad, mener Kartverket at forholdet bør inntas i konsekvensutredningene.
Videre ønsker Kartverket å vise til det likelydende punktet om Forholdet til lovverk, planer og verneområder, som er inntatt i begge forslagene til utredningsprogram. Kartverket mener at det i disse avsnittene også burde inntas en henvisning til lov av 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).
Kartverket har rollen som nasjonal geokoordinator, og koordinerer arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon og deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter, jf. geodataloven § 3, jf. forskrift av 8. august 2012 nr. 97 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften) § 4.
Lovens virkeområde er beskrevet i § 2, hvor det i andre ledd følger at geodataloven gjelder for «spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene, norsk territorialfarvann, norsk kontinentalsokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5».
Nærmere om hvilke geodatasett og tilhørende geodatatjenester det er tale om for de deltakende virksomhetene, er blant annet beskrevet i geodataforskriften § 2 første ledd nr. 1 – 34.
Geodataloven og forskriften adresserer også krav til metadata, harmonisering og samvirkningsevne, nettjenester, nasjonal geodataportal, tilgang og begrensinger til geodatatjenester, deling av geodata mellom virksomheter og internasjonalt, koordinering og samarbeid om infrastrukturen, kontroll og rapportering samt tidsfrister.
I høringsforslaget henvises det til forvaltningsplanene for norske havområder og det er derfor viktig at all data som samles inn gjennom tokt i norske havområder deles med relevante fagetater slik at datagrunnlaget i forvaltningsplanarbeidet til enhver tid er oppdatert med alle relevante data
Kartverket har rollen som nasjonal dybdedataforvalter og forventer at batymetri og reflektivitetsdata deles med Kartverket iht. krav i geodatalov og forskrift. Kartverket vil forvalte dette datainnholdet og tilgjengeliggjøre innholdet gjennom den nasjonale infrastrukturen og internasjonal rapportering iht. for eksempel INSPIRE. Som offisiell sjøkartmyndighet vil Kartverket også produsere oppdaterte navigasjonsprodukter på bakgrunn av datainnholdet.
Kartverket viser avslutningsvis punktet om Naturmangfold , som også er inntatt i begge forslagene til utredningsprogram. Kartverket er positive til at man skal forsøke å gjenbruke eksisterende kunnskap i størst mulig grad.
I siste avsnitt i punktet om Naturmangfold står følgende ordlyd: «Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal det utredes hvordan kunnskapshull kan tettes, der det er relevant skal forslag til kartleggings- og overvåkingsprogram legges frem med en tidsplan».
Kartverket forslår en endring i dette avsnittet til: «Der det er manglende kunnskap om virkninger for naturmangfold skal Mareanos spesifikasjoner og metodikk legges grunn ved innhenting av ny kunnskap».