Norsk Maritimt Museum
Innspillet gjelder de felles føringene, samt begge de to forslagene til utredningsprogram, ettersom de har likelydende kriterier for kulturminner:
Kriteriene for kulturminner mener vi er gode og relevante utgangspunkt. Dette innspillet går derfor på hvordan utredningene bør gjennomføres slik at hensynene til kulturminnene faktisk blir ivaretatt.
Faggrunnlaget viser til at det er to kategorier kulturminner som er aktuelle: skipsfunn og oversvømte boplasser fra slutten av siste istid og eldre. Føringene påpeker at konsekvensutredningene skal, så langt som mulig, basere seg på eksisterende relevant og tilgjengelig kunnskap, og nødvendig oppdatering av denne.
Oversvømte boplasser har vi svært lite kunnskap om og nye funn vil ha en meget høy vitenskapelig verdi. Boplasser vil, som regel, være tildekket og ikke påvisbare ut fra sjøbunnstopografi. Dybde og topografi kan imidlertid si noe om den relative sannsynligheten for forekomster mellom sjøbunnsarealer. For å kunne vurdere potensialet for overlagrede steinalderlokaliteter og gjøre målrettede søk etter slike lokaliteter er det nødvendig å etablere en forståelse av de lokale formasjonsprosessene etter siste istid; hvordan topografien var før landskapet druknet, og hvordan erosjons – og sedimentasjonsprosessene i ettertid har endret landskapet frem til dagens havbunn. For å etablere denne kunnskapen er det nødvendig å kartlegge de grunne sedimentene med geofysiske metoder og etablere stratigrafi ved å analysere og datere kjerneprøver. Størrelsen på utredningsarealene tilsier at hensynet til slike kulturminner først sent i utbyggingsforløpet kan avklares fullt ut på en faglig forsvarlig måte, sannsynligvis ikke før konkrete tiltak i eller på sjøbunnen skal utredes på detaljnivå. Boplasser er bare aktuelt i et mindre antall av de foreslåtte utbyggingsområdene, men antagelig i mange flere traseer for i ilandføring av kabler.
Skipsfunn offshore har kulturminneforvaltningen en raskt økende kunnskap om. Mer enn 10 år gamle konsekvensutredninger er ikke lengre dekkende for dagens kunnskapsbilde. En samlet oversikt over kjente skipsfunn i sjøområder under norsk jurisdiksjon finnes imidlertid ikke, ettersom en rekke offentlige institusjoner sitter på informasjon som de av ulike grunner ikke deler.
Skipsfunn offshore er sårbare og har behov for beskyttelse gjennom grundige utredninger, ettersom forvaltningen av dem i dag er svak. Skipsfunn er viktig som historisk og arkeologisk kildematerialer til hendelser, teknologisk utvikling, tap av liv og verdier og familiehistorier. Skipsfunn er også en kilde til mange andre forhold: De kan representere et forurensningspotensial, daterte skipsfunn kan gi data om havmiljøet påvirkning på faste objekter og hvordan strukturer endrer den lokale sjøbunnen, de er en observerbar størrelse for nedbrytning av materialer; skipsfunn fungerer som kunstige rev og tiltrekker seg flora og fauna, dvs. de er som blomsterenger sammenlignet med områdene rundt som ofte er lagt øde av tråling. Daterte forlis gir også et fastpunkt for studier av tidskalaen til utbredelsen av livsformer og kan bidra til å forstå hvor raskt invaderende arter etablerer seg.
Vi vil sterkt understreke at dette medfører at skipsfunn må kartlegges på sjøbunnen allerede på konsekvensutredningsnivå for å gi nødvendig oppdatert kunnskap.
Skipsfunn offshore i norske farvann har gjerne en påviselig topografisk signatur. Flere studier viser imidlertid at standard design for sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd, slik som MAREANO-programmet, gir et tilfeldig og skjevt datamateriale for skipsfunn. En faglig forsvarlig registrering av skipsfunn krever følgelig en tilpasset datafangstplan og utstyrskonfigurering.
Innspillet gjelder de felles føringene, samt begge de to forslagene til utredningsprogram, ettersom de har likelydende kriterier for kulturminner:
Kriteriene for kulturminner mener vi er gode og relevante utgangspunkt. Dette innspillet går derfor på hvordan utredningene bør gjennomføres slik at hensynene til kulturminnene faktisk blir ivaretatt.
Faggrunnlaget viser til at det er to kategorier kulturminner som er aktuelle: skipsfunn og oversvømte boplasser fra slutten av siste istid og eldre. Føringene påpeker at konsekvensutredningene skal, så langt som mulig, basere seg på eksisterende relevant og tilgjengelig kunnskap, og nødvendig oppdatering av denne.
Oversvømte boplasser har vi svært lite kunnskap om og nye funn vil ha en meget høy vitenskapelig verdi. Boplasser vil, som regel, være tildekket og ikke påvisbare ut fra sjøbunnstopografi. Dybde og topografi kan imidlertid si noe om den relative sannsynligheten for forekomster mellom sjøbunnsarealer. For å kunne vurdere potensialet for overlagrede steinalderlokaliteter og gjøre målrettede søk etter slike lokaliteter er det nødvendig å etablere en forståelse av de lokale formasjonsprosessene etter siste istid; hvordan topografien var før landskapet druknet, og hvordan erosjons – og sedimentasjonsprosessene i ettertid har endret landskapet frem til dagens havbunn. For å etablere denne kunnskapen er det nødvendig å kartlegge de grunne sedimentene med geofysiske metoder og etablere stratigrafi ved å analysere og datere kjerneprøver. Størrelsen på utredningsarealene tilsier at hensynet til slike kulturminner først sent i utbyggingsforløpet kan avklares fullt ut på en faglig forsvarlig måte, sannsynligvis ikke før konkrete tiltak i eller på sjøbunnen skal utredes på detaljnivå. Boplasser er bare aktuelt i et mindre antall av de foreslåtte utbyggingsområdene, men antagelig i mange flere traseer for i ilandføring av kabler.
Skipsfunn offshore har kulturminneforvaltningen en raskt økende kunnskap om. Mer enn 10 år gamle konsekvensutredninger er ikke lengre dekkende for dagens kunnskapsbilde. En samlet oversikt over kjente skipsfunn i sjøområder under norsk jurisdiksjon finnes imidlertid ikke, ettersom en rekke offentlige institusjoner sitter på informasjon som de av ulike grunner ikke deler.
Skipsfunn offshore er sårbare og har behov for beskyttelse gjennom grundige utredninger, ettersom forvaltningen av dem i dag er svak. Skipsfunn er viktig som historisk og arkeologisk kildematerialer til hendelser, teknologisk utvikling, tap av liv og verdier og familiehistorier. Skipsfunn er også en kilde til mange andre forhold: De kan representere et forurensningspotensial, daterte skipsfunn kan gi data om havmiljøet påvirkning på faste objekter og hvordan strukturer endrer den lokale sjøbunnen, de er en observerbar størrelse for nedbrytning av materialer; skipsfunn fungerer som kunstige rev og tiltrekker seg flora og fauna, dvs. de er som blomsterenger sammenlignet med områdene rundt som ofte er lagt øde av tråling. Daterte forlis gir også et fastpunkt for studier av tidskalaen til utbredelsen av livsformer og kan bidra til å forstå hvor raskt invaderende arter etablerer seg.
Vi vil sterkt understreke at dette medfører at skipsfunn må kartlegges på sjøbunnen allerede på konsekvensutredningsnivå for å gi nødvendig oppdatert kunnskap.
Skipsfunn offshore i norske farvann har gjerne en påviselig topografisk signatur. Flere studier viser imidlertid at standard design for sjøbunnkartlegging med multistråleekkolodd, slik som MAREANO-programmet, gir et tilfeldig og skjevt datamateriale for skipsfunn. En faglig forsvarlig registrering av skipsfunn krever følgelig en tilpasset datafangstplan og utstyrskonfigurering.