InnoTre AS

Dato: 07.09.2025 Svartype: Med merknad Innledning InnoTRE er en næringsklynge som samler ledende bedrifter innen treindustri, arkitektur, byggeri, automatisering og verdikjedeutvikling i Agder og Sør-Norge. Klyngen arbeider målrettet for å styrke bruken av kortreist tre, fremme sirkulære løsninger i byggenæringen og utvikle nye industrielle produksjonsmodeller for trebasert bygging. Vi er tett knyttet til FoU-miljøer, offentlig sektor og byggherrer, og har flere pågående prosjekter finansiert av Innovasjon Norge og Forskningsrådet. InnoTRE har siden 2021 hatt et særlig fokus på: Digitalisering og automatisering av bærekraftig produksjon Verdikjedeløft for kortreist råstoff Ombruk, demontering og materialgjenvinning i trebyggeri Utvikling av lokale ombrukssentraler og resirkuleringsløsninger Kompetansebygging for sirkulær design og produksjon Vi kjenner godt til barrierene og mulighetene knyttet til sirkularitet i byggebransjen og ser det som avgjørende at virkemiddelapparatet nå moderniseres og tilpasses en fremtidsrettet, fornybar og sirkulær byggepraksis. Med dette som bakgrunn, ønsker vi å gi konkrete og erfaringsbaserte innspill til regjeringens arbeid med sirkulære virkemidler, med særlig vekt på bygg- og anleggssektoren og trebasert verdiskaping. 1. Bygg- og anleggssektoren må være et hovedsatsingsområde for sirkulær økonomi Byggsektoren står for: ~15-19 % av Norges klimagassutslipp ~25 % av alt avfall Her ligger også det største potensialet for materialgjenvinning og ombruk, og en stor andel av dette avfallet er trebasert. Samtidig står sektoren foran et massivt nybyggingsbehov i årene fremover. Hvis ikke dette gjøres sirkulært, vil ressurs- og klimagjelden øke kraftig. Derfor mener vi bygg og anlegg må være en prioritert sektor i regjeringens videre arbeid med sirkulære virkemidler – både gjennom skjerpede krav og bedre insentiver. 2. Konkrete barrierer for sirkularitet i bygg – og forslag til virkemidler a) Regelverk og standarder hindrer gjenbruk Barrierer: Dagens byggeforskrifter og Eurokoder er i liten grad tilpasset bruk av ombruksmaterialer. Bærende trevirke må i dag dokumenteres som "nytt" – brukt materiale faller utenfor sertifiseringsrammene. For lite praktisk veiledning for prosjekter som ønsker å bruke brukt tre, tegl, betong osv. Virkemidler foreslått: Etablere nasjonale standarder for testing og sertifisering av brukte byggematerialer, inkl. for bærende tre. Inkludere ombruk og gjenbruksmaterialer eksplisitt i TEK og preaksepterte løsninger. Utarbeide en nasjonal veileder for bruk av sekundære byggematerialer, inspirert av arbeid i bl.a. Danmark og Sverige. Innføre krav om ombruksutredning før rivetillatelse, etter modell fra Nederland og Frankrike. b) Mangel på tilgjengelig og koordinert markedsplass for brukte materialer Barrierer: Vanskelig å finne og få tak i brukte materialer på profesjonelt nivå. Store mengder byggematerialer går til forbrenning fordi logistikk og informasjonsflyt svikter. Virkemidler foreslått: Etablere en nasjonal digital markedsplass for brukte byggematerialer – evt. integrert med offentlige BIM-/FDV-løsninger. Offentlig støtte til regionale ombrukssentraler for lagring, sortering og kvalitetssikring av rivingsmaterialer. Kreve at offentlige byggeprosjekter dokumenterer vurdering av tilgjengelige ombruksmaterialer før nye produkter anskaffes. c) Svak økonomi og høy usikkerhet knyttet til sirkulære materialvalg Barrierer: Gjenbruk er ofte forbundet med økt risiko og usikkerhet (tid, dokumentasjon, forsikring). Manglende økonomiske insentiver – ombruk er i dag ofte dyrere enn nytt. Lite utviklede forretningsmodeller som fremmer levetidsforlengelse (eks. leasing, modulbasert drift). Virkemidler foreslått: Innføre økonomiske insentiver (f.eks. fritak eller redusert merverdiavgift for gjenbruksmaterialer). Opprette et investeringsprogram for sirkulære pilotprosjekter, inkl. trebaserte konsepter og design for demontering. Utvikle standardkontrakter og forsikringsløsninger som reduserer juridisk og økonomisk risiko ved ombruk. d) Mangel på kompetanse og kultur for sirkulært bygg Barrierer: Arkitekter, ingeniører, entreprenører og byggherrer har begrenset kunnskap og erfaring med sirkulære løsninger. Utdanningssystemet og etterutdanningstilbud har få programmer rettet mot sirkulært design og materialforvaltning. Virkemidler foreslått: Etablere et nasjonalt kompetanseprogram for sirkulært byggeri, gjerne i samarbeid med bransjeaktører og utdanningsmiljøer. Øke støtte til FoU-prosjekter innen demonteringsteknologi, digital materialsporing Stimulere til flere offentlige forbildeprosjekter med høy dokumentert andel ombruk og lokal verdiskaping. 3. Lærdom fra Framtiden Byggutveckling AB – forslag til norske virkemidler Sverige har de siste årene tatt viktige skritt innen klimavennlig og sirkulær bygging. Vi viser spesielt til erfaringene fra Framtiden Byggutveckling AB i Göteborg , som eies av kommunen og utvikler flere tusen boliger i året. Deres strategi og praksis bør inspirere norske myndigheter. Vi anbefaler: Tidfestede klimamål for nybygg og vedlikehold. Følg Framtidens eksempel: 50 % utslippsreduksjon innen 2025 og 90 % innen 2030, målt i et livsløpsperspektiv. Dette skaper tydelig styring og forutsigbarhet. Krav til både utslippskutt og lokal kompensering. Minimum 70 % reelle utslippskutt, med resterende 20 % kompensert med naturbaserte eller karbonlagrende tiltak innenfor prosjektets geografi (f.eks. via trematerialer, jord, vegetasjon). Verktøy for klima- og vedlikeholdsplanlegging. Innfør KROT-lignende verktøy i norske støtteordninger og planprosesser – modulbaserte verktøy som gjør klimatelling for vedlikeholdsprosjekter like tilgjengelig som for nybygg. Krav om digitalt klimaregnskap i prosjekter. Pålegg bruk av digitale verktøy for klimatelling og materialregnskap i alle offentlige byggesaker, inkludert rehabilitering. System for miljø- og kvalitetsstyring i byggeprosesser. Følg Framtidens prinsipp om avvikskontroll og planmessig miljøstyring – kreve dokumentasjon og aktiv oppfølging av miljømål gjennom hele byggeprosjektets levetid. 4. Tre som byggemateriale – sirkularitet og lokal ressursutnyttelse Tre som byggemateriale gir unike muligheter for karbonlagring, lavt miljøfotavtrykk og kortreist verdiskaping. Vi anbefaler at myndighetene: Utvikler en nasjonal strategi for sirkulær treindustri. En “SirkTre 2030”-plan som kombinerer FoU, ombruk, digitalisering, kortreist verdikjede og utvikling av standarder for brukt trevirke. Fremmer utvikling av demonterbare trekonstruksjoner. Gi støtte til løsninger som gjør at trekonstruksjoner kan gjenbrukes uten tap av styrke eller materialkvalitet. Kobler sirkularitet i bygg med bioøkonomi og landbrukspolitikk. Norsk tre bør ses som en ressurs for både bygg, jordkarbon og naturrestaurering. Oppsummering av våre hovedforslag Bygg- og anlegg bør være prioritert sektor i sirkulær virkemiddelbruk. Styrk rammeverket for ombruk og gjenbruk i byggeforskrifter og standarder . Innfør økonomiske og regulatoriske insentiver for sirkulære løsninger. Lær av blant annet Framtiden Byggutveckling ABs mål, metoder og verktøy . Sett fart på kompetansebygging, markedsplasser og logistikk for ombruksmaterialer . Gi særskilt støtte til sirkulære treindustri- og byggeprosjekter . Avslutning Vi ser fram til at arbeidet med sirkulære virkemidler følges opp med konkrete tiltak og forpliktende politikk. Potensialet for grønn omstilling og ny verdiskaping i byggsektoren er stort, og riktig virkemiddelbruk vil være avgjørende for å realisere dette. Vi står gjerne til disposisjon for videre dialog og kunnskapsdeling. Med vennlig hilsen, Krister Moen, Klyngeleder InnoTre Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen