Byrådet avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementet om forslag til endringer i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova):
Oslo kommune viser til at det kommunale selvstyret står sterkt i Norge. Dette følger uttrykkelig av kommuneloven § 2-1 første og annet ledd, ved at kommuner og fylkeskommuner har egen folkevalgt ledelse, er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Videre bør det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål, jf. § 2-2 første ledd.
Etter Oslo kommune syn innebærer lovforslaget et inngrep i kommuners og fylkeskommuners selvråderett på et område som klart bør ligge til kommunesektoren. Prinsipielt mener Oslo kommune at staten ikke skal overprøve kommunene i slike spørsmål. Vi viser her til vurderingene som ble gjort i forarbeidene til inndelingslova, jf. Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) side 36:
«Departementet vurderte som nemnt om eit statleg organ burde få heimel til å påleggje kommunane å høyre innbyggjarane, eller alternativt at det statlege organet får heimel til sjølv å halde slik høyring, jf omtalen i kapittel 3 om ordningane i Danmark og Sverige. Slike føresegner ville kunne fungere som eit «ris bak spegelen». Men departementet såg også fleire ulemper med slike pålegg eller tiltak frå staten, og peika på at kommunane som oftast sjølv er dei beste til å vurdere om det trengst ei høyring. Departementet meiner generelt at det skal sterke omsyn til før det blir gitt ein statleg påleggsheimel. Å gi staten høve til å påleggje kommunane å halde innbyggjarhøyring, vil vere lite i samsvar med prinsippet om lokalt folkestyre.»
Etter Oslo kommunes vurdering står argumentet om at det vil være lite i samsvar med prinsippet om lokalt folkestyre vel så sterkt nå.
Som det fremgår av høringsnotatet, kan det argumenteres for at departementet allerede i dag kan gjennomføre slike innbyggerhøringer. Som vist til ovenfor mener Oslo kommune at spørsmålet om høring bør avgjøres av den enkelte kommune eller fylkeskommune. Den foreslåtte lovendringen vil kunne bidra til en normalisering av slik statlig overstyring av kommunesektoren.
Oslo kommune går følgelig mot forslaget om å innføre en hjemmel inndelingslova for departementet til å gjennomføre innbyggerhøringer, herunder folkeavstemning, i saker etter inndelingslova når departementet tar initiativ til å utrede en grenseendring.
Oslo kommune viser til at det kommunale selvstyret står sterkt i Norge. Dette følger uttrykkelig av kommuneloven § 2-1 første og annet ledd, ved at kommuner og fylkeskommuner har egen folkevalgt ledelse, er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Videre bør det kommunale og fylkeskommunale selvstyret ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål, jf. § 2-2 første ledd.
Etter Oslo kommune syn innebærer lovforslaget et inngrep i kommuners og fylkeskommuners selvråderett på et område som klart bør ligge til kommunesektoren. Prinsipielt mener Oslo kommune at staten ikke skal overprøve kommunene i slike spørsmål. Vi viser her til vurderingene som ble gjort i forarbeidene til inndelingslova, jf. Ot.prp. nr. 41 (2000–2001) side 36:
«Departementet vurderte som nemnt om eit statleg organ burde få heimel til å påleggje kommunane å høyre innbyggjarane, eller alternativt at det statlege organet får heimel til sjølv å halde slik høyring, jf omtalen i kapittel 3 om ordningane i Danmark og Sverige. Slike føresegner ville kunne fungere som eit «ris bak spegelen». Men departementet såg også fleire ulemper med slike pålegg eller tiltak frå staten, og peika på at kommunane som oftast sjølv er dei beste til å vurdere om det trengst ei høyring. Departementet meiner generelt at det skal sterke omsyn til før det blir gitt ein statleg påleggsheimel. Å gi staten høve til å påleggje kommunane å halde innbyggjarhøyring, vil vere lite i samsvar med prinsippet om lokalt folkestyre.»
Etter Oslo kommunes vurdering står argumentet om at det vil være lite i samsvar med prinsippet om lokalt folkestyre vel så sterkt nå.
Som det fremgår av høringsnotatet, kan det argumenteres for at departementet allerede i dag kan gjennomføre slike innbyggerhøringer. Som vist til ovenfor mener Oslo kommune at spørsmålet om høring bør avgjøres av den enkelte kommune eller fylkeskommune. Den foreslåtte lovendringen vil kunne bidra til en normalisering av slik statlig overstyring av kommunesektoren.
Oslo kommune går følgelig mot forslaget om å innføre en hjemmel inndelingslova for departementet til å gjennomføre innbyggerhøringer, herunder folkeavstemning, i saker etter inndelingslova når departementet tar initiativ til å utrede en grenseendring.