Dato: 31.05.2023 Høringssvar fra Kreftregisteret til «NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning» Kreftregisteret vil bemerke at spørsmål om årsak til kreftsykdom er vanskelig å avgjøre i enkeltsaker, og at slike saker vil måtte bygge på en skjønnsmessig vurdering av typen eksponering, eksponeringsgrad, avstand i tid mellom eksponering og sykdom, og hvilken kreftform det dreier seg om. Ofte kan kunnskapsgrunnlaget likevel være mangelfullt. Det vil da lett kunne oppstå uenighet og opplevd urettferdighet rundt vurderingene og avgjørelsene. Derfor blir ofte spørsmål om erstatning til yrkesgrupper bestemt i form av avtaler og et sett med forutsigbare og klare kriterier. Også slike ordninger kan gi opphav til misnøye, når en kreftrammet med liten margin unnlater å tilfredsstille kriteriene. Hvor den nedre grense for berettiget erstatning bør settes, er vanskelig å avgjøre på et faglig grunnlag, både forskningsmessig (på gruppeplan, epidemiologisk) og i enkeltsaker – selv om kreftsykdommen i alle tilfeller kan være like alvorlig. Kanskje kan en gradert erstatningsordning oppleves som mer rettferdig; hvor en delvis oppnåelse av kriteriene utløser delvis kompensasjon. Kreftregisteret understreker at spørsmålet om valg av erstatningsmodell og løsning ikke nødvendigvis er et forskningsspørsmål, men at det bør avgjøres politisk eller i forhandlinger mellom partene. I tillegg til denne generelle betraktningen, vil Kreftregisteret komme med fire konkrete kommentarer til selve kunnskapsgrunnlaget for yrkesrelatert kreftsykdom blant offshorearbeidere som er lagt til grunn i «NOU 2022: 19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning». Kommentar 1–3 omhandler nyanseringer og presiseringer av Kreftregisterets forskning som er referert i NOUen. Kommentar 4 viser til at skiftarbeid, som ikke er referert til i NOUen, også er en dokumentert risikofaktor for kreft blant oljepionerene. Vi håper kommentarene kan være til hjelp for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i det videre arbeidet med kompensasjonsordningen. Kommentar 1 Side 24, siste avsnitt: Her står det at Kreftregisterets første publiserte resultater fra Kreftregisterets offshorekohort kom i 2014. De første resultatene kom imidlertid i 2007, da Kreftregisteret fikk i oppdrag fra AID å gjøre en foreløpig vurdering av kreftforekomsten, samt av arbeidserfaring og utdanningsnivået blant offshoreansatte i kohorten. Senere ble også den foreløpige vurderingen av kreftforekomsten publisert som et fagfellevurdert arbeid i tidsskriftet Scandinavian Journal of Work Environment and Health: · Aas GB, Strand LÅ & Grimsrud TK (2007). Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet – Utdanning og yrkesaktivitet utenfor offshore. Oslo: Kreftregisteret · Aas GB, Strand LÅ & Grimsrud TK (2007). Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesi fi kk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet – Foreløpig vurdering av kreftforekomst ogskisse for fremtidige studier. Oslo: Kreftregisteret. · Gjøril Bergva Aas, Bjarte Aagnes, Leif Age Strand, Tom K Grimsrud. Suggested excess of occupational cancers in Norwegian offshore workers: preliminary results from the Cancer Registry Offshore Cohort. Scand J Work Environ Health, 2009 Oct;35(5):397. PMID: 19554245 Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at resultatene i arbeidet det refereres til i (Stenehjem et al., 2014) fant en økning i akutt myelogen leukemi blant kvinnelige offshoreansatte , men ikke blant menn, og at Kreftregisterets offshorekohort her var kombinert med en registerbasert kohort fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret ved NAV. Oppfølgingsperioden for kreftsykdom var her 1999–2009. I arbeidet fra Aas et al. (2009) inngikk kun menn fra Kreftregisterets kohort, og man fant her en økning i akutt myelogen leukemi også hos mannlige offshoreansatte for oppfølgingsperioden 1999–2005. Kreftregisteret anbefaler AID å ta med i det videre arbeidet at det er dokumentert overhyppighet av akutt myelogen leukemi hos begge kjønn , og at denne overhyppigheten vil variere med hvilket utvalg som inngår i analysen og med oppfølgingsperioden for kreftsykdom. Kommentar 2 Side 75, siste avsnitt; side 76, kapittel 8.2.3.5; side 77, Tabell 8.4: Her står benzen oppført som årsak til lungekreft med henvisning til International Agency for Research on Cancers (IARCs) monografi vol. 120 over benzen som kreftfremkallende stoff. IARC nevner i sin evaluering i vol. 120 fra 2018 at det var dissens i arbeidsgruppen i spørsmålet om eksponering for benzen kan føre til lungekreft. Benzen står derfor oppført som et agens med begrensete holdepunkter for en årsakssammenheng med lungekreft på IARCs sist-oppdaterte liste (24.3.2023): https://monographs.iarc.who.int/wp-content/uploads/2019/07/Classifications_by_cancer_site.pdf I hvilken grad benzen er en risikofaktor for lungekreft hos mennesker er altså foreløpig ikke avklart. Sammenhengen er særlig utsatt for å kunne forveksles med røykeeffekter. Det finnes få studier med individuelle data på røykevaner, slik at røykeeffekter kan tas hensyn til. Kreftregisteret har en pågående studie i sin kohort, med individuelle data på røykevaner, hvor resultatene foreløpig spriker mellom histologiske subtyper av lungekreft, og er beheftet med til dels stor usikkerhet. Lungekreftrisikoen ser ut til å være høyere blant de benzeneksponerte sammenlignet med de ueksponerte, men estimatene er usikre og ikke statistisk signifikante i Kreftregisteret offshorekohort: https://oem.bmj.com/content/80/Suppl_1/A98.2 . Det betyr likevel ikke at vi kan avvise en sammenheng mellom benzen og lungekreft. Det pågår også en stor europeisk studie som har rapportert tydeligere funn og som konkluderer med at det er en sammenheng: https://oem.bmj.com/content/80/Suppl_1/A82.2 . Denne studien har imidlertid metodologiske utfordringer ved at røykevaner er fastsatt retrospektivt og at benzen-eksponeringen er mindre spesifikk, da den er fastsatt på tvers av flere yrkesgrupper. Kreftregisteret anbefaler AID å merke seg at det pågår flere store studier for å avklare dette spørsmålet nå, men at det foreløpig er begrenset med evidens for en sammenheng mellom benzen lungekreft hos mennesker jf. IARCs sist-oppdaterte liste. Kommentar 3: Side 79, andre avsnitt: «Spørreskjema ble sendt til 61 000 mulige offshorearbeidere fra personallister, og 28 000 offshorearbeidere besvarte henvendelsen.» Om lag 4000 døde eller emigrerte ble fjernet fra personallisten før utsending. Slik at 57 000 mulige offshorearbeidere mottok spørreskjema. Kommentar 4: Kreftregisteret har gjort flere studier på skiftarbeid og kreft blant offshorearbeidere og funnet overhyppighet av brystkreft ( https://breast-cancer-research.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13058-021-01485-w ) og prostatakreft ( https://academic.oup.com/ije/advance-article/doi/10.1093/ije/dyac235/6957061 ) hos mannlige arbeidere. Studiene tyder på at risikoen for prostatakreft øker med økende varighet av skiftarbeid. Rotasjonsordningen i den første fasen offshore var gjerne 2 uker på og 3 uker av, mens den i senere tid har vært 2 uker på og 4 uker av. Kreftregisteret anbefaler AID å vurdere skiftarbeid som risikofaktor i det videre arbeidet med en kompensasjonsordning for oljepionere. Høringssvaret er utarbeidet av seniorforsker Jo S Stenehjem og overlege Tom K Grimsrud fra Kreftregisteret. Begge hadde i perioden desember 2021 til januar 2022, dialog med kommisjonens sekretær, Sigvart Zachariassen, om fremskaffelse av vitenskapelig dokumentasjon produsert av Kreftregisteret som var relevant for kommisjonens arbeid. Stenehjem og Grimsrud ble invitert som innledere til kommisjonens fagseminar 24.1.2022 hvor de presenterte Kreftregisterets forskning på offshorearbeidere. Videre bisto Kreftregisteret våren 2022 Oslo Economics, på oppdrag fra AID, med utlevering av tabeller over sysselsetting offshore etter blant annet tidsperioder, yrkesgrupper og type plattform basert uttrekk fra Kreftregisterets offshorekohort. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
