FORSLAG TIL ENDRINGER I STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN
Vernetjenesten i Kriminalomsorgen støtter intensjonen for endringene i straffegjennomføringsloven, men mener blant annet at rammebetingelser i Kriminalomsorgen vil gjøre dette utfordrende. Målet om reduksjon av isolasjon for innsatte, vil i utgangspunktet gagne både innsatte og ansatte.
Kriminalomsorgen har gjennomgått drastiske budsjettkutt, samtidig som en del av bygningsmassen er av eldre dato. Dette gjør at flere av de foreslåtte tiltakene vil kunne føre til økt risiko for de ansatte.
Isolasjon og psykisk syke innsatte er et problem som har rot både i Kriminalomsorgen, helsevesenet og utenforliggende instanser. Vernetjenesten i Kriminalomsorgen opplever at forslag til endringer problematiserer utfordringer i helsevesenet i altfor liten grad. Det er underkommunisert i hvilken grad helsevesenet skal ansvarliggjøres for å redusere problematikken.
Lav bemanning og dårlig økonomi i Kriminalomsorgen er utfordrende, og den økende graden av psykisk syke innsatte gjør det tydeligere.
Forslaget Lovfesting av en rett for alle innsatte til et minimum av meningsfylt menneskelig kontakt hver dag vil med dagens bemanning kunne skape store ringvirkninger for enheter. Dersom den eneste måten å ivareta kravet, er gi ansatte i oppgave å være sammen med innsatte i to timer per dag, vil dette gå utover andre innsatte som får mindre fellesskap. Det kan være innsatte som krever to ansatte for å låses ut, noe som da vil føre til to færre ansatte i perioden «fellesskapet» gjennomføres. Konsekvensen av dette vil kunne være at andre arbeidsoppgaver, som for eksempel fremstilling, gjennomføring av trening/felleskap og lignende, vil måtte utgå grunnet lav bemanning.
Sverige og Danmark har lover som omhandler hva innsatte har krav på av fellesskap. Vernetjenesten stiller spørsmål om disse landene har kontinuerlig tilsynskrav opp mot innsatte for gjennomføring av fellesskap. Dersom de ikke har krav om tilstedeværelse av ansatte i gjennomføring av felleskap, vil dette være mye mindre ressurskrevende. Det å fjerne dette kravet vil også kunne få utilsiktede ringvirkninger.
Vernetjenesten deler innspillet om at det ikke er mulig i dagens situasjon å fjerne bygningsmessige forhold som et argument for utelukkelse, da enkelte enheter har utilstrekkelige alternativer ut fra dagens struktur. Den bygningsmessige standarden på enheter i Kriminalomsorgen varierer i stor grad, og flere av enhetene vil ikke kunne gjennomføre de strukturelle endringene som skal til for å innfri kravene til fellesskap.
Vernetjenesten stiller seg bak forslaget om å tilstrebe økt grad av fellesskap for alle innsatte i norske fengsler, men mener det blant annet krever økt ressurstilførsel.
Endringsforslagene til bruk av batong og gass på fremstilling vil, slik det fremstår for oss, gjøre det ulovlig å bruke disse tvangsmidlene for å hindre rømningsforsøk. Da vil ansatte i mindre grad ha mulighet til å gripe inn for å forhindre dette. Vernetjenesten mener det bør framkomme at man også har mulighet til å benytte disse midlene for å forhindre rømning fra fremstilling.
Ved å fjerne §37 e, og ikke erstatte det med et alternativ, vil enheter miste muligheten til å isolere innsatte som møter til soning påvirket eller lider av rusrelatert abstinens. Den nye §37 a ville kunne benyttes dersom man fjerner «ekstraordinære tilfeller». Berusede innsatte i fellesskap er en trigger for de som ønsker å holde seg rusfri. I tillegg utgjør berusede innsatte en økt risikofaktor for utagering. Vernetjenesten mener det må være mulighet til å holde innsatte innelåst, og få dispensasjon fra kravet om redusert isolasjon, frem til de er i stand til å delta i fellesskap.
Når det gjelder innsatte under 18 år støtter vernetjenesten innspillene fra ungdomsenheten i region vest.
Sentralt hovedverneombud i Kriminalomsorgen
Vernetjenesten i Kriminalomsorgen støtter intensjonen for endringene i straffegjennomføringsloven, men mener blant annet at rammebetingelser i Kriminalomsorgen vil gjøre dette utfordrende. Målet om reduksjon av isolasjon for innsatte, vil i utgangspunktet gagne både innsatte og ansatte.
Kriminalomsorgen har gjennomgått drastiske budsjettkutt, samtidig som en del av bygningsmassen er av eldre dato. Dette gjør at flere av de foreslåtte tiltakene vil kunne føre til økt risiko for de ansatte.
Isolasjon og psykisk syke innsatte er et problem som har rot både i Kriminalomsorgen, helsevesenet og utenforliggende instanser. Vernetjenesten i Kriminalomsorgen opplever at forslag til endringer problematiserer utfordringer i helsevesenet i altfor liten grad. Det er underkommunisert i hvilken grad helsevesenet skal ansvarliggjøres for å redusere problematikken.
Lav bemanning og dårlig økonomi i Kriminalomsorgen er utfordrende, og den økende graden av psykisk syke innsatte gjør det tydeligere.
Forslaget Lovfesting av en rett for alle innsatte til et minimum av meningsfylt menneskelig kontakt hver dag vil med dagens bemanning kunne skape store ringvirkninger for enheter. Dersom den eneste måten å ivareta kravet, er gi ansatte i oppgave å være sammen med innsatte i to timer per dag, vil dette gå utover andre innsatte som får mindre fellesskap. Det kan være innsatte som krever to ansatte for å låses ut, noe som da vil føre til to færre ansatte i perioden «fellesskapet» gjennomføres. Konsekvensen av dette vil kunne være at andre arbeidsoppgaver, som for eksempel fremstilling, gjennomføring av trening/felleskap og lignende, vil måtte utgå grunnet lav bemanning.
Sverige og Danmark har lover som omhandler hva innsatte har krav på av fellesskap. Vernetjenesten stiller spørsmål om disse landene har kontinuerlig tilsynskrav opp mot innsatte for gjennomføring av fellesskap. Dersom de ikke har krav om tilstedeværelse av ansatte i gjennomføring av felleskap, vil dette være mye mindre ressurskrevende. Det å fjerne dette kravet vil også kunne få utilsiktede ringvirkninger.
Vernetjenesten deler innspillet om at det ikke er mulig i dagens situasjon å fjerne bygningsmessige forhold som et argument for utelukkelse, da enkelte enheter har utilstrekkelige alternativer ut fra dagens struktur. Den bygningsmessige standarden på enheter i Kriminalomsorgen varierer i stor grad, og flere av enhetene vil ikke kunne gjennomføre de strukturelle endringene som skal til for å innfri kravene til fellesskap.
Vernetjenesten stiller seg bak forslaget om å tilstrebe økt grad av fellesskap for alle innsatte i norske fengsler, men mener det blant annet krever økt ressurstilførsel.
Endringsforslagene til bruk av batong og gass på fremstilling vil, slik det fremstår for oss, gjøre det ulovlig å bruke disse tvangsmidlene for å hindre rømningsforsøk. Da vil ansatte i mindre grad ha mulighet til å gripe inn for å forhindre dette. Vernetjenesten mener det bør framkomme at man også har mulighet til å benytte disse midlene for å forhindre rømning fra fremstilling.
Ved å fjerne §37 e, og ikke erstatte det med et alternativ, vil enheter miste muligheten til å isolere innsatte som møter til soning påvirket eller lider av rusrelatert abstinens. Den nye §37 a ville kunne benyttes dersom man fjerner «ekstraordinære tilfeller». Berusede innsatte i fellesskap er en trigger for de som ønsker å holde seg rusfri. I tillegg utgjør berusede innsatte en økt risikofaktor for utagering. Vernetjenesten mener det må være mulighet til å holde innsatte innelåst, og få dispensasjon fra kravet om redusert isolasjon, frem til de er i stand til å delta i fellesskap.
Når det gjelder innsatte under 18 år støtter vernetjenesten innspillene fra ungdomsenheten i region vest.
Sentralt hovedverneombud i Kriminalomsorgen