Våre innspill følger under:
Kp 1 kommunens ansvar for helse og omsorgstjenesten
Det er Tilsynsrådet region Sør sin erfaring av det er svært stor ulikhet i hva kommunene vurderer som nødvendig og forsvarlig helsehjelp. Det er svær stor variasjon i tilbudet, antall helsepersonell per ansatt, uten av Tilsynsrådet kan se at dette er i samsvar med de innsattes helsebehov.
Som et eksempel kan vi nevne:
· Skien fengsel har 400% sykepleier og 50% lege på maks 82 innsatte
· Ringerike fengsel har 460% sykepleier og 100% lege på maks 160 innsatte.
Basert på tilsynsrådets besøk over flere år, så er vår legmanns opplevelse at de innsatte på Ringerike heller er sykere og har større behov for helsehjelp enn hva innsatte i andre fengsler i vår region har.
Tilsynsrådet anbefaler at man vurderer om det er behov for særlige faglige råd rettet mot innsatte som har utfordring med syn og hørsel. Kartlegging av behov for hørsel og synshjelpemidler må ivaretas av helsetjenesten. . Når det gjelder cohlear implantat så er det en særlig sårbarhet ved elektronisk scanning som helsetjenesten må gjøre fengslene oppmerksom på.
Det er ikke uvanlig at innsatte bruker medikamenter som er lovlig eler ulovlig, og det er Tilsynsrådets erfaring at de helsetjenestene i fengselet er restriktive med medikamenter og seponerer medikasjon. Vi støtter at det er en restriktiv holdning til bruk av medikamenter, men vi foreslår at det tas inn i i det faglige rådet at man bør vurdere om det er behov for gradvis nedtrapping og ikke brå seponering.
Det er Tilsynsrådet region sør sin erfaring at det er en risiko for svikt og at nødvendige helsehjelp bortfaller dersom innsatte ikke fremstilles til timeavtale i helseforetak. Fremstilling med transport og bemanning er ressurskrevende, og det skjer ikke helt sjelden at noe skjer som utsetter planlagte fremstillinger. Om innsatt ikke møter til 2 avtaler på sykehus, sendes melding til henvisende lege. Henvisende lege kan være fastlege som ikke vet hvor pasienten er, eller det kan være helsetjenesten ved en annen anstalt. Helsetjenesten i fengselet kan ikke følge opp med mindre de får en melding. Et ytterligere problem i praksis, er at informasjonsflyten mellom fengselet, transporttjenesten i kriminalomsorgen og politiet om vedkommende er i varetekt på tidspunktet for fremstillingen, er begrenset dersom timeavtalen ikke gjennomføres som planlagt. Ingen av instansene synes å ha ansvar for koordinering med den aktuelle helsetjenesten. Den innsatte vil vanskelig kunne følge opp nye timeavtaler selv, for vedkommende vil som regel ikke ha tilgang til digitale innkallinger eller kommunikasjon.
Tilsynsrådets forslag er at Kriminalomsorgen rutinemessig bør melde alle tilfeller av at innsatt ikke ble fremstilt til behandling eller undersøkelser, og at helsetjenesten i fengselet bør gjøre en vurdering av om det skal bestilles ny time eller ikke.
Det er Tilsynsrådets region sør sin erfaring av svært mange innsatte har svært dårlig tannhelse.
Mange lever kompliserte liv hvor tannlege og tannhelse ikke er prioritert.
Vår erfaring er at innsatte får dekket kun det helt akutte, med hjelp ved smerter. Men det er behov for at den tannhelsehjelpen som innsatte får utvides med forebyggende tiltak og behandling også av ting som ikke er helt akutt, slik at de får en normal tannstatus som et ledd i rehabilitering etter soning .
Som et eksempel kan vi nevne:
· Skien fengsel har 400% sykepleier og 50% lege på maks 82 innsatte
· Ringerike fengsel har 460% sykepleier og 100% lege på maks 160 innsatte.
Basert på tilsynsrådets besøk over flere år, så er vår legmanns opplevelse at de innsatte på Ringerike heller er sykere og har større behov for helsehjelp enn hva innsatte i andre fengsler i vår region har.
Tilsynsrådet anbefaler at man vurderer om det er behov for særlige faglige råd rettet mot innsatte som har utfordring med syn og hørsel. Kartlegging av behov for hørsel og synshjelpemidler må ivaretas av helsetjenesten. . Når det gjelder cohlear implantat så er det en særlig sårbarhet ved elektronisk scanning som helsetjenesten må gjøre fengslene oppmerksom på.
Det er ikke uvanlig at innsatte bruker medikamenter som er lovlig eler ulovlig, og det er Tilsynsrådets erfaring at de helsetjenestene i fengselet er restriktive med medikamenter og seponerer medikasjon. Vi støtter at det er en restriktiv holdning til bruk av medikamenter, men vi foreslår at det tas inn i i det faglige rådet at man bør vurdere om det er behov for gradvis nedtrapping og ikke brå seponering.
Det er Tilsynsrådet region sør sin erfaring at det er en risiko for svikt og at nødvendige helsehjelp bortfaller dersom innsatte ikke fremstilles til timeavtale i helseforetak. Fremstilling med transport og bemanning er ressurskrevende, og det skjer ikke helt sjelden at noe skjer som utsetter planlagte fremstillinger. Om innsatt ikke møter til 2 avtaler på sykehus, sendes melding til henvisende lege. Henvisende lege kan være fastlege som ikke vet hvor pasienten er, eller det kan være helsetjenesten ved en annen anstalt. Helsetjenesten i fengselet kan ikke følge opp med mindre de får en melding. Et ytterligere problem i praksis, er at informasjonsflyten mellom fengselet, transporttjenesten i kriminalomsorgen og politiet om vedkommende er i varetekt på tidspunktet for fremstillingen, er begrenset dersom timeavtalen ikke gjennomføres som planlagt. Ingen av instansene synes å ha ansvar for koordinering med den aktuelle helsetjenesten. Den innsatte vil vanskelig kunne følge opp nye timeavtaler selv, for vedkommende vil som regel ikke ha tilgang til digitale innkallinger eller kommunikasjon.
Tilsynsrådets forslag er at Kriminalomsorgen rutinemessig bør melde alle tilfeller av at innsatt ikke ble fremstilt til behandling eller undersøkelser, og at helsetjenesten i fengselet bør gjøre en vurdering av om det skal bestilles ny time eller ikke.
Det er Tilsynsrådets region sør sin erfaring av svært mange innsatte har svært dårlig tannhelse.
Mange lever kompliserte liv hvor tannlege og tannhelse ikke er prioritert.
Vår erfaring er at innsatte får dekket kun det helt akutte, med hjelp ved smerter. Men det er behov for at den tannhelsehjelpen som innsatte får utvides med forebyggende tiltak og behandling også av ting som ikke er helt akutt, slik at de får en normal tannstatus som et ledd i rehabilitering etter soning .