Helse Midt-Norge RHF takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til endringer i bioteknologilovens regler for preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) og forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten. Under følger våre kommentarer/merknader.
Aldersgrensen er i forslaget er satt til 16 år og da i tråd med helserettslig myndighetsalder. "Tiltakets art" vurderes opp mot en 18 -årsgrensen, hvor det konkluderes med at ungdom på 16 år er tilstrekkelig modne til å overskue konsekvensene av å ta en genetisk test utenfor helsetjenesten. Helse Midt-Norge RHF finner grunnlag for å problematisere denne vurderingen, da ungdom på 16 år fremdeles befinner seg i en sårbar periode av livet. Det vil være utfordrende å skulle overskue konsekvensene ved en genetisk test, med et påfølgende behov for informasjon og veiledning. Et behov som ikke nødvendigvis vil bli fulgt opp og ivaretatt ved testing utenfor helsetjenesten. Vi mener dette bør vektlegges i større grad og at aldersgrensen bør heves til 18 år.
Helse Midt-Norge RHF er enig i at forbudet mot genetiske testing av barn utenfor helsetjenesten bør være straffesanksjonert og at straffeansvaret også blir gjort gjeldende ovenfor foreldre og andre privat personer som utfører genetiske undersøkelser på barn utenfor helsetjenesten. Vi vurderer imidlertid at også privatpersoner bør kunne straffes med fengsel, for å sikre at forbudet har tilstrekkelig effekt og virkning. Bøtestraff kan innebære at enkelte velger å overtrede forbudet, vel vitende om at de ikke risikerer fengselsstraff.
Genetiske selvtester utenfor helsetjenesten kan medføre en stor merbelastning for helsevesenet og det fremgår ikke av høringsutkastet hvordan voksne personer som selvtester seg skal vende seg med sine spørsmål. Mest sannsynlig vil dette være pasientens fastlege, som har variabel kunnskap omkring vurdering av risiko knyttet til enkelt genfeil (SNPs) eller mutasjoner, som igjen vil innebære at mange kommer til å bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Det vil være formålstjenlig med en vurdering av behovet og mulighetene for en regulering av selvtester generelt, slik man har i Frankrike (der forbudet også gjelder voksne) og Tyskland (krever legerekv.) Markedet er riktig nok vanskelig å regulere, men signaleffekten blir at leverandørene i liten grad henvender seg til disse landene.
Aldersgrensen er i forslaget er satt til 16 år og da i tråd med helserettslig myndighetsalder. "Tiltakets art" vurderes opp mot en 18 -årsgrensen, hvor det konkluderes med at ungdom på 16 år er tilstrekkelig modne til å overskue konsekvensene av å ta en genetisk test utenfor helsetjenesten. Helse Midt-Norge RHF finner grunnlag for å problematisere denne vurderingen, da ungdom på 16 år fremdeles befinner seg i en sårbar periode av livet. Det vil være utfordrende å skulle overskue konsekvensene ved en genetisk test, med et påfølgende behov for informasjon og veiledning. Et behov som ikke nødvendigvis vil bli fulgt opp og ivaretatt ved testing utenfor helsetjenesten. Vi mener dette bør vektlegges i større grad og at aldersgrensen bør heves til 18 år.
Helse Midt-Norge RHF er enig i at forbudet mot genetiske testing av barn utenfor helsetjenesten bør være straffesanksjonert og at straffeansvaret også blir gjort gjeldende ovenfor foreldre og andre privat personer som utfører genetiske undersøkelser på barn utenfor helsetjenesten. Vi vurderer imidlertid at også privatpersoner bør kunne straffes med fengsel, for å sikre at forbudet har tilstrekkelig effekt og virkning. Bøtestraff kan innebære at enkelte velger å overtrede forbudet, vel vitende om at de ikke risikerer fengselsstraff.
Genetiske selvtester utenfor helsetjenesten kan medføre en stor merbelastning for helsevesenet og det fremgår ikke av høringsutkastet hvordan voksne personer som selvtester seg skal vende seg med sine spørsmål. Mest sannsynlig vil dette være pasientens fastlege, som har variabel kunnskap omkring vurdering av risiko knyttet til enkelt genfeil (SNPs) eller mutasjoner, som igjen vil innebære at mange kommer til å bli henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Det vil være formålstjenlig med en vurdering av behovet og mulighetene for en regulering av selvtester generelt, slik man har i Frankrike (der forbudet også gjelder voksne) og Tyskland (krever legerekv.) Markedet er riktig nok vanskelig å regulere, men signaleffekten blir at leverandørene i liten grad henvender seg til disse landene.