Dato: 05.09.2025 Svartype: Med merknad Forskningsrådets innspill til rapporten Ikke Rett Fram av ekspertgruppen Virkemidler for sirkulær økonomi Det er gjort et betydelig arbeid i utredningen av rapporten Ikke Rett Fram, og Forskningsrådet ser positivt på den faglige bredden og dybden som presenteres. Rapporten tar opp mange av de sentrale utfordringene og mulighetene knyttet til omstilling til en sirkulær økonomi og løfter frem sirkulær økonomi som et sentralt virkemiddel for grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping. Sirkulær økonomi representerer en nødvendig og omfattende samfunnsomstilling, der ressursutnyttelse, verdiskaping og bærekraft må sees i sammenheng. Forskningsrådet har over tid arbeidet målrettet med å støtte forskning og innovasjon på dette området, både gjennom grunnforskning, anvendt forskning og virkemidler som mobiliserer næringsliv, instituttsektor og akademia. Vi har sett en økende aktivitet og engasjement i relevante prosjekter, og vi ser et stort potensial for å inkludere og utfordre offentlig sektor i større grad. I vårt innspill til ekspertgruppen har vi særlig fremhevet behovet for forskning som ser sirkulær økonomi i et systemperspektiv, og som bidrar til å forstå og håndtere rammebetingelser, regelverk, barrierer og målkonflikter. Vi har også understreket betydningen av tverrfaglig innsats, kompetanseutvikling, bedre samspill mellom sektorer og aktører, og utvikling av forskningsbaserte metoder for vurdering av klima- og miljøavtrykk. Videre har vi pekt på behovet for å styrke virkemidler som bidrar til raskere bruk av teknologi og kunnskap, og for å sikre koordinert og økt internasjonalt samarbeid – særlig med EU-partnerskap og globale verdikjeder. Rapporten adresserer flere av disse punktene, men vi ser også områder der innspillene kunne vært fulgt opp mer konkret. Vi ser positivt på at rapporten fremhever behovet for bred virkemiddelbruk. Men forskningsbasert kunnskap og innovasjon bør løftes tydeligere frem som en forutsetning for å lykkes med omstillingen. Samfunnsoppdraget som foreslås bør konkretiseres med tydelig forskningsinnretning og tverrfaglig tilnærming. Rapporten gir god oversikt over indikatorer og databehov. Utvikling av forskningsbaserte metoder for å vurdere klima- og miljøavtrykk fremstår som nødvendig for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Det er også viktig å legge til rette for forskning på materialstrømmer og datainfrastruktur for å sikre helhetlige og effektive løsninger. UFF-rammeverket er et viktig rammeverk for omstilling. I stedet for UFF-rammeverket som er mindre detaljert og mer operasjonelt, brukes R-strategiene og sirkularitetsstigen som referanse for hierarkiet av sirkulære aktiviteter. UFF-rammeverket er ikke brukt som ramme for forskningsbehov, indikatorutvikling eller prioritering av virkemidler. Rammeverket nevnes kort i kapittel 3.2.1. Vi mener det er et uutnyttet potensial i å ta UFF-rammeverket mer aktivt i bruk, særlig for å styrke kunnskapsgrunnlaget om materialstrømmer og for å utvikle forskningsbaserte tiltak for økt sirkularitet. UFF-rammeverket kunne vært tydeligere integrert i det videre arbeidet, både som grunnlag for forskningsinnsats og for utvikling av indikatorer og virkemidler. Rapporten vektlegger systemperspektivet, men det kunne med fordel vært mer konkretisert gjennom anbefalinger og tiltak, særlig knyttet til etablering av forskningsprogrammer som går på tvers av sektorer og fagområder som jus, økonomi, statsvitenskap, sosiologi og psykologi. Systemperspektiv og tverrfaglighet nevnes, men er i liten grad operasjonalisert i konkrete anbefalinger. Grønn Plattform trekkes frem som et eksempel på hvordan samarbeid mellom virkemiddelaktører og næringsliv kan stimulere til sirkulær økonomi. Rapporten peker på behovet for å styrke og koordinere slike satsinger. Forskningsrådet støtter rapportens vurdering av Grønn Plattform som et viktig virkemiddel, og vil understreke betydningen av å videreutvikle og styrke denne satsingen. Det er særlig viktig at virkemidler som Grønn Plattform bidrar til å mobilisere både næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer, og at det legges til rette for tverrfaglige og systemiske prosjekter som kan gi varige endringer i verdikjedene. Rapporten anerkjenner nødvendigheten av forskningsbaserte metoder for vurdering av klima- og miljøavtrykk, særlig i lys av kommende rapporteringskrav fra EU, som CSRD og taksonomien. Betydningen av standardisering og utvikling av felles indikatorer i tråd med EUs rammeverk trekkes frem, hvilket vurderes som sentralt for sammenlignbarhet og dokumentasjon på tvers av sektorer. Samtidig fremgår det at rapporten i begrenset grad konkretiserer hvordan slike metoder skal utvikles, og hvordan forskningsmiljøenes rolle skal sikres og koordineres. Forslag til forskningsprogrammer eller -utlysninger er fraværende, og det er mindre tydelig hvordan forskningsbasert kompetanse skal innarbeides i arbeidet med å møte de nye kravene. Videre kan det synes hensiktsmessig å utrede hvordan norske forskningsmiljøer kan bidra til å videreutvikle og tilpasse rammeverkene til nasjonale forhold, samt understøtte norske virksomheter i arbeidet med nye krav. Videre peker rapporten på utfordringer knyttet til grønnvasking, men det mangler en tydelig strategi for hvordan forskningsbasert metodeutvikling faktisk skal forebygge dette i praksis, samt hvordan næringslivet skal involveres i arbeidet. Rapporten løfter frem betydningen av økodesignforordningen og standardisering for å fremme sirkulær økonomi, og at det pågår arbeid med utvikling av relevante standarder både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig savnes det en tydeligere strategi for hvordan forskning skal bidra til utvikling og implementering av slike designpraksiser og standarder. Rapporten kunne med fordel kommet med tydeligere forslag til forskningsprosjekter eller programmer som kan styrke kunnskapsgrunnlaget for materialvalg, modulære komponenter og design for demontering, samt en konkretisering eller plan for hvordan forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter skal samarbeide om å omsette forskningsbasert kunnskap til praksis. Selv om det ikke er tydelig hvordan anbefalingene skal sikre at designkravene gir ønsket effekt i markedet, gir rapporten et godt grunnlag for å styrke forskningens rolle i å utvikle og bidra til implementering av konkrete sirkulære designløsninger og standarder. Forskningsrådet understreker at omstilling til sirkulær økonomi krever tett samspill mellom forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. I Kapittel 8.10.1 og 8.10.6 fremhever rapporten viktigheten av tverrfaglig samarbeid og bred virkemiddelbruk, men det er behov for tydeligere konkretisering av forskningssatsinger og prioriteringer, særlig når det gjelder systemperspektiv og tverrfaglige initiativer. Videre er det viktig å styrke koblingen mellom sektorspesifikke tiltak og forskningsinnsats, og å fremme internasjonalt samarbeid, spesielt med EU. Det anbefales å vurdere hvordan norske forskningsmiljøer kan bidra til å videreutvikle og tilpasse EUs indikatorrammeverk til norske forhold. Samlet sett må innsatsene bidra til å mobilisere både næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljøer, slik at varige endringer i verdikjedene kan realiseres. Det kan være mer hensiktsmessig å rette økt oppmerksomhet mot å styrke koblingen mellom sektorspesifikke tiltak og forskningsinnsats, samt å legge til rette for økt omfang av tverrsektorielle forskningsprosjekter. Forskningsrådets virkemidler som Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N) og Nærings-ph.d. er sentrale for å fremme sirkulær næringsutvikling og lønnsomhet, samtidig som de styrker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og industripartnere. Kompetanse- og samarbeidsprosjekter (KSP), et virkemiddel der forskningsorganisasjoner og aktører fra næringsliv og offentlig sektor samarbeider om å løse komplekse og sektorovergripende utfordringer, gir rom for å utvikle kunnskap og løsninger som kan anvendes bredt og bidra til systemiske endringer. Videre bør det ses nærmere på områder som designpraksis, standardisering og mulighet for reparasjon, med særlig vekt på sektorer som tekstil og elektronikk. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
