Takk for invitasjonen til å gi innspill til forslagene som er foreslått i NOU 2023:2 Fremtidens apotek-fleksibelt og forsvarlig.
Vi representerer selskapet Apomed AS som er et nettapotek under utvikling.
Vi utvikler løsninger for salg av handelsvarer, reseptfrie legemidler og reseptpliktige legemidler.
Selskapet har hatt en lang og komplisert fødsel, hovedsakelig som følge av at nettapotek er en ny apotekform som mangler både tilrettelagte rammebetingelser og tilgjengelige teknologiske verktøy. I tillegg har vi hatt begrenset med kapital. Vi startet som et nettapotek knyttet til et fysisk apotek, men har endret strategi til å utvikle et rent nettapotek.
Vi som startet selskapet har bred erfaring fra flere bransjer, som reklame og markedskommunikasjon, bank og finans, netthandel, legemiddelindustri, legemiddelgrossist og apotek. Farmasøytene våre har lang erfaring fra fysiske apotek, både som ansatte i kjedeapotek, men også fra etablering av private apotek. Våre eiere har også interesser i ca. 25 private apotek.
Dagens kunder forventer differensierte tilbud fra ulike leverandører i flere bransjer, også apotek. Vi har tro på at nettapotek kan gi mange kunder tilbud og tjenester som de i dag ikke får fra sitt lokale apotek, spesielt i distriktene. Det totale apotektilbudet blir bredere og konkurransen bedre. Dette krever at de endringer i både lovverk og økonomiske rammebetingelser som er foreslått, raskt blir gjennomført.
En viktig forutsetning for at et nettapotek skal kunne etablere seg og vokse lønnsomt, er god varetilgang og konkurransedyktige priser. Vi er enig i flertallets beskrivelse av konkurransesituasjonen i kapittel 12. Vi kan bekrefte at et nettapoteks markedsadgang og konkurransevilkår i et kjedeintegrert marked er svært krevende som følge av kjedenes dominerende stilling.
Konkurransen i bransjen er omhandlet i kap. 6, både med utvalgets egen analyse og med svar fra spørreundersøkelse sendt til ulike aktører. Vi var ikke blant de som svarte. Vi savner trekk ved konkurransen, som spesielt gjelder de rene nettapotekene.
De vertikalt integrerte kjedene har en dominerende rolle i apotekbransjen ettersom mer enn 90% av apotekene er tilknyttet en integrert kjede. Kjedene dominerer også Apotekforeningen, i kraft av sin markedsandel (antall apotek).
Kjedenes posisjon har styrket seg gradvis over tid. Den vil bli ytterligere styrket som følge av innføringen av EIK. Da vil private aktører blir tvunget til å knytte seg opp mot en av kjedene for å få tilgang til fagløsningen som apotekene selv må utvikle. For private apotek vil det være for kostbart å utvikle dette selv. Dette resulterer i at enda flere private apotek vil knytte seg sterkere til kjedene.
Private fysiske apotek har gode muligheter, spesielt dersom de knytter seg tett opp til grossisten i form av profilering som kjedens egne kjedeapotek. Da får de tilgang til en rekke fordeler, som hjelp til:
-Lokalisasjon og husleiekontrakter
-Innredning og etablering
-Innkjøpsavtaler, inkl. kjedeeksklusive merkevarer
-Kvalitetssystem og HR
-Datasystemer og IT support
-Kundelojalitetsprogram
-Tilgang til multidose
-Kjøpsavtale dersom eieren ønsker å selge apoteket
Et mindre forpliktende samarbeid har færre tilbud, men viktigste forutsetningene for å kunne konkurrere i nærmiljøet er alltid tilsted; gode innkjøpsbetingelser og kampanjer.
Nettapotekene har ikke de samme mulighetene. Et nettapotek kan ikke bli et kjedeapotek og blir oppfattet som en mulig konkurrent til kjedens egne fysiske apotek. De vil dermed ikke få de samme betingelsene. Som enkeltstående kunde vil forhandlingsmakten overfor grossistene være begrenset. De to viktigste konkurranseparametere for nettapotek er konkurransedyktige innkjøpspriser og tilgang til apotekbransjens IT-systemer. Disse to områdene er i dag et konkurransehinder for etablering av nettapotek. Spesielt små nettapotek som ikke har tilgang til kapital, vil møte utfordringer med å etablere seg i dagens marked.
Resultatet av forrige store NOU-rapport om apotek (NOU 1997, Rammevilkår for omsetning av legemidler) resulterte i økt tilgjengelighet til apotek og lavere priser på generiske legemidler, som følge av kjedenes økte forhandlingsmakt overfor legemiddelprodusentene. Dette var i samsvar med målsettingen. På den annen side medførte endringen sterke vertikalintegrerte kjeder som i dag fungerer som et konkurransehinder for uavhengige apotek og nye apotekformer. Samtidig er apotekene blitt mer homogene når det gjelder varer og tjenester som tilbys.
Nå bør målet være å øke mangfoldet, utvide tilbudet fra apotek og gi bedre tilbud til pasienter med spesielle behov, spesielt i distriktene. Nettapotek har gode forutsetninger til å bidra til et bedre tilbud, dersom rammebetingelser åpner for dette. Dette vil ytterligere forsterke det gode og forsvarlige tilbudet som i dag gis fra apotekene.
Beskrivelsen av nettapotek er etter vårt skjønn ufullstendig (s125)
Her står det at tilgjengeligheten har økt som følge av etablering av nettapotek. På s 99 er det slått fast at prisene gjennomgående er lavere på nettapotekene. VI vil også trekke fram andre konkurransefordeler av mer faglig art. Vi har i løpet av vår korte levetid erfart at pasienter med lite kjente sykdommer også opplever faglige fordeler med oss som nettapotek. Fordi vårt marked er hele landet, har vi mulighet til å gi bedre service og tjenester til kunder med sjeldne sykdommer, spesielt i distriktene. På denne måten blir nettapoteket også et godt faglig tilbud nært folk, dvs. på det stedet de bor.
Vår erfaring er knyttet til pasienter som har en sykdom med komplekst symptombilde, som ikke kan kureres. Pasientene bruker mange medisiner, som de fleste apotek ikke har på lager i tilstrekkelig kvantum. Kunnskapen er ofte mangelfull på et apotek som bare har et fåtall kunder. Mange pasienter kan ikke selv hente sine medisiner eller ønsker ikke å eksponere seg for andre. Et nettapotek kan tilby: Alle medisiner levert på en gang, tilpasset 3 mnd. bruk, diskre leveranse, i tillegg til å bli betjent av farmasøyter med kunnskap om og forståelse for sykdommen. Spesielt pasienter i distriktene opplever dette som positivt. Vi har direkte kontakt med pasienten, ofte på telefon. Fysiske apotek har ofte ikke mulighet til å gi god informasjon til disse pasientene, enten fordi det er for travelt, eller fordi det ofte er pårørende som henter. Muligheten til å tilegne seg kunnskap om sykdommen er også begrenset. Dette kan et nettapotek gjøre, fordi de har kunder over hele landet, i tillegg til selvfølgelig å være et vanlig apotek.
Vi vil også fremheve et nettapoteks mulighet for digital kommunikasjon i veiledning og tjenester, eks Medisinstart. Det vil være grenser for kapasiteten et fysisk apotek har til å tilby tjenester, nettapotek kan bidra med økt kapasitet på områder som ikke krever fysisk tilstedeværelse.
Grossistenes leveringsplikt
«Hovedregelen bør fortsatt være at alle grossister som leverer til apotek, har leveringsplikt til alle landets apotek. Det skal imidlertid være adgang til å gjøre unntak for grossister som kun er etablert for å levere direkte til kunden, til eget apotek eller til en gruppe frittstående apotek.»
Rapporten slår fast at vertikalintegrerte kjeder er dominerende i Norge. Private aktører er avhengig av en avtale med en av de tre vertikalt integrerte kjedene (Vitusapotek, Apotek 1 og Boots), fordi det er de som eier de tre eneste legmiddelgrossistene i Norge. Apotekmarkedet har store likheter til dagligvaremarkedet. Private apotek er med andre ord prisgitt at den kjeden de har avtale med gir konkurransedyktige betingelser, i konkurranse med kjedens egne apotek og apotek fra de to andre kjedene.
Nettapotekene har ikke de samme mulighetene. Et nettapotek kan ikke bli et kjedeapotek og vil bli oppfattet som en mulig konkurrent til kjedens egne fysiske apotek. De må forhandle seg fram til gode betingelser, men vil ikke få de samme totale betingelser.
Grossistene har leveringsplikt på legemidler, men dette er ikke noen garanti for gode konkurransevilkår, fordi det gjelder bare en begrenset del av sortimentet et nettapotek selger. Det er bare originallegemidler med maksimalpris og varer med fast refusjonspris som har samme pris til uavhengige apotek som til kjedens egne apotek. Rapporten peker på at nettapotek ikke lykkes i å oppnå lavere priser på disse. De største produktkategoriene har enten fri prissetting (handelsvarer og reseptfrie legemidler) eller kjedeforhandlede priser (byttbare synonymprodukter, såkalte generika). Her bestemmer grossistene sine egne priser hvor et nettapotek må forhandle om innkjøpsprisene.
En annen viktig konkurranseparameter er leveringstiden. De tre eneste grossistene har over tid redusert leveringshyppigheten fra daglig levering til levering bare 3 dager pr uke. Selv om legemidler har krav til leveringstid, er dette ikke alene nok for et nettapotek til å være konkurransedyktig og lønnsomt. De selger i større grad enn fysiske apotek handelsvarer. Som det er nevnt i rapporten innebærer innkjøpsavtaler krav om kjøp av alle grossistens varer, med liten fleksibilitet til å kjøpe annet enn legemidler fra de andre grossister. Vår erfaring er at grossistene i liten grad er interessert i å selge andre varer enn pålagte varer (legemidler) til andre enn egne kjedeapotek eller apotek de har avtale med.
Vi støtter derfor flertallets forslag om å legge til rette for økt konkurranse på grossistleddet.
Dette må gjøres på en måte som ikke medfører nye konkurransehindre. Rapporten nevner at en aktør ønsker å opprette egen grossist om forholdene legges til rette. En eksklusiv nisjegrossist bidrar ikke til like konkurransevilkår. En nisjegrossist for alle nettapotek er et bedre alternativ slik vi ser det fordi det gir like konkurransevilkår for nettapotekene. En nisjegrossist for alle nettapotek er et bedre alternativ slik vi ser det fordi det gir like konkurransevilkår for nettapotekene. For å hindre at en nisjegrossist får en for dominerende rolle, kan det settes et tak på omsetningen før generell leveringsplikt må innføres.
En av innvendingene mot nisjegrossister er at det kan true forsyningssikkerheten og føre til større mangel.
Et lite nettapotek er allerede sterkt utsatt for legemiddelmangel, i større grad enn fysiske apotek. Dette skyldes at mange apotek hamstrer. Grossisten innfører kvotering til apotek, ofte favoriseres egne apotek som har større omsetning.
En lite kjent årsak til at grossisten er tom for et legemiddel kan skyldes at den er blitt utsatt for kvotering fra sin leverandør, som følge av parallelleksport. Dette vil si salg til kunder i europeiske land hvor prisene er høyere enn i Norge. Kunden i mottakerlandet, parallellimportøren, kan selge norske legemidler i sitt hjemland billigere enn landets lokale grossister.
Hvis apotekets avtalegrossist er utsatt for slik kvotering er løsningen å kjøpe fra en annen grossist, som er lite hensiktsmessig.
Flere grossister vil kunne bedre leveringssituasjonen ved at totalt lager i Norge blir større og bufferen ved leveringsforsinkelser vil bli bedre.
12.4.3 Fysisk tilgjengelig publikumslokale i apotek
12.4.4 Kravet om kjernevirksomhet i hovedlokalet og geografisk nærhet for apoteks lokasjoner
12.4.5 Utkontraktering
12.4.6 Differensiert forhandlingsplikt
12.4.7 Plikt til forsendelse ved salg av legemidler over internett
Vi støtter flertallets forslag på alle disse punktene
12.4.8 Økt adgang til å markedsføre rabatter på reseptfrie legemidler
Vi støtter mindretallets forslag på dette punktet
Vi mener nettapotek må kunne innrette sin virksomhet både rasjonelt og kostnadseffektiv for å kunne tilby konkurransedyktige tilbud som er fleksible og forsvarlige. Nettapotek og fysiske apotek har ulike karaktertrekk og rammevilkår som nødvendigvis ikke kan sidestilles 100% i lovverket, uten at det dermed blir forskjellsbehandling.
Teknologisk utvikling og samhandling
Teknologiske løsninger tilpasset nettapotek er et sentralt etableringshinder for mindre aktører som ønsker å etablere nettapotek.
For å kunne øke konkurransen med nye og bedre tjenester og lavere priser til sluttkundene, så må nettapotek kunne løsrive seg fra grossistene og de franchisedrevne kjedekonseptene, og konkurrere på like vilkår.
Apotekenes fagløsninger/forretningssystem (ERP) er helt nødvendige systemer for å sikre sikker behandling av medisiner, samt kommunikasjon med offentlige institusjoner som for eksempel NAV, HELFO, oppslag mot reseptformidleren, pålagt rapporteringer osv. Dagens fagløsning, FarmaPro, er «end-of-life» og skal avvikles til fordel for apotekforeningens nyutviklede Connector-Hub mot det offentlig, EIK.
EIK forutsetter at hvert apotek og kjeder utvikler egne fagløsninger – noe som gir variasjoner og mulighet for mer tilpasset 1:1 behandling av kundene og deres behov, automatisering og effektivisering av prosesser osv. Og så langt konkurrerer fysiske og nettapoteker på like vilkår, men så stopper det der. På dette punktet er et nettapotek kun halvveis i utviklingsbehovene for å tilfredstikke driftskonsesjonen.
For mens fysiske apotek, og i og for seg nettapotekene, kan ha usikret kommunikasjon med kunde via telefon eller epost, så tvinges nettapotekene til å utvikle egne applikasjoner i nettbutikken for at sluttkunden skal kunne slå opp og bestille egne resepter direkte fra nettbutikken. Dette påfører nettapotekene millionkostnader i ekstra utvikling og drift, i tillegg til at det øker nettbutikkenes kompleksitet og dermed risiko.
Det må sikres et avtaleverk som gjør at nettapotekene kan benytte sine egne fagløsninger for å gjennomføre digitale reseptoppslag i nettbutikken på kjent kunde (ID-portalen nivå 4), gjennom oppslag i egne fagløsning. Dette vil minske kompleksiteten for nettapotekene, økt sikkerheten, og redusert tvungne utviklingskostnader for nettapotekene.
Fagløsninger som dekker apotekenes konsesjon-, drift- og refusjonskrav finnes ikke som hyllevare i Norge. Men nettapotek kan, teoretisk, få tilgang til kjedenes fagløsninger, men da krever dette at nettapoteket blir endel av kjedenes franchise system. Dette setter begrensninger i det konseptuelle innholdet hos nettapoteket.
API mot EIK er i dag den enkleste veien for et nettapotek med sin fagløsning/forretningsløsning å bli en del av det digitale Helse-Norge og samtidig ivareta ett fritt og fremtidsrettet konseptuelt innhold for nettapotekene. Utvikling av en slik fagløsning krever millioninvesteringer for nettapotekene.
Validering og godkjenning av fagløsninger bør derfor ligge hos EIK som premissgiver for apoteksystemene som skal kobles mot EIK-plattformen.
For å få tilgang til reseptformidleren, så tvinges nettapotekene til å bygge flere applikasjoner/ API som skal gjøre oppslag i den samme reseptformidleren. Apotekansatte kan med navn eller personnummer gjøre oppslag i reseptformidleren gjennom apotekets fagsystem/forretningssystem, som er koblet til reseptformidleren gjennom EIK.
En nettløsning for at kunden skal kunne slå opp på egne resepter kan i dag ikke skje gjennom apotekets fagløsning og EIK til reseptformidleren, men må skje direkte til reseptformidleren – slik man åpner for i for eksempel Sverige.
For å drive sin kjernevirksomhet, så tvinges nettapoteket derfor til å bygge to separate og avskilte applikasjoner/ API som skal gjøre samme jobb, men i forskjellige miljøer - det betyr lite eller ingen gjenbruksverdi eller know-how.
Det finnes mange oppsider og ingen ulemper ved å la reseptoppslaget til kundene, som allerede har verifisert seg i ID-portalen og med sikkerhets nivå 4, skje gjennom de samme APIene som apotekets fagløsning/ forretningssystem bruker mot EIK. Reseptbestillingen skal uansett i neste omgang sendes fra nettbutikken, opprettes og behandles i apotekets fagløsning som igjen kommuniserer med EIK for prosess og validering.
Prosesskravene påfører nettapotekene helt unødvendige utviklingskostnader på 2 - 3,5 mill. 2021 kroner. Ved å lage en mer strømlinjeformet og fremtidsrettet prosess, så vil nettapotekene ende opp med en besparelse på 50-60%. I tillegg til at man kan skape langt bedre kundeopplevelse gjennom at nettapoteket i større grad kan hjelpe kunder med digital dysfunksjon å benytte tilpassede digitale tjenester. Denne hjelpen kan være tilrettelegging av handlekurv med rett reseptmedisin, foreslå nødvendige tilleggsprodukter, informasjon om riktig bruk, evt. bivirkninger osv.
Vi støtter forslaget om tilgang til EIK og andre tekniske løsninger som er nødvendig for å drive apotek, i tillegg til de andre forslagene i kapittel 14.
Oppsummering Krav til nettapotekene som medfører urimelige og unødvendige utviklingskostnader i kommunikasjonen med reseptformidleren, er en konkurransevridende kostnad som faller urimelig skjevt ut. Dette kravet oppleves lite fremtidsrettet og helt unødvendig i og med at nettapotekets fagløsning/ forretningsløsning hvor reseptbestillingen behandles av en farmasøyt, allerede kommuniserer med reseptformidleren via API mot EIK, og nettbutikken kommuniserer med nettapotekets fagløsning/ forretningsløsning via sikre APIer.
Økonomiske rammevilkår
Vi savner en grundigere analyse av nettapotekenes rammevilkår. På side 231 slås det fast at nettapotek og fysiske apotek har ulike kostnadsdrivere, men det nevnes bare husleie vs. markedsføring. Vi savner bedre dokumentasjon på disse påstandene. IT-kostnader og frakt er etter vår erfaring områder hvor det er betydelig større forskjell mellom disse apotekformene. Det bør vurderes å innføre frakttillegg i legemiddelavansen for nettapotek slik at det blir lønnsomt å levere legemidler til kunder i distriktene.
Det er i dag liten mulighet for nettapotekene å forhandle bedre priser på originallegemidler enn maks AIP, samme pris som alle apotek betaler. Fysiske apotek er spredt rundt hele landet, mens nettapotekene ofte ligger ganske nær grossistenes lager. Transportkostnadene er forskjellig, men prisen de betaler er lik. Grossistene fordeler kostnadene likt på alle kundene, uavhengig av faktisk transportkostnad. Dette betyr ulike konkurransevilkår fordi nettapotek har store kostnader til frakt til sine kunder.
Vi støtter anbefalingene i 15.5.1, 15.5.2 og 15.5.3
Nettapotekenes rammevilkår er betydelig dårligere enn fysiske apotek, på følgende områder:
- Nettapotekene pålegges store og unødvendige utviklingskostnader til teknologiske løsninger
- Kostbare krav til lokaler pga. lovkrav tilpasset fysiske apotek
- Utfordringer med å oppnå konkurransedyktige priser som følge av de vertikalintegrerte kjedenes dominerende rolle. Dette svekker konkurransen mellom nettapotek og fysiske apotek.
Vi støtter derfor forslag som har som formål å fjerne konkurransehindrende rammevilkår, som
- Krav til lokaler som er tilpasset nettapotek
- Felles finansiering av nødvendig teknologisk infrastruktur
- Rasjonelle krav til teknologiske løsninger
- Større konkurranse på grossistleddet ved å tillate nisjegrossister
Vi representerer selskapet Apomed AS som er et nettapotek under utvikling.
Vi utvikler løsninger for salg av handelsvarer, reseptfrie legemidler og reseptpliktige legemidler.
Selskapet har hatt en lang og komplisert fødsel, hovedsakelig som følge av at nettapotek er en ny apotekform som mangler både tilrettelagte rammebetingelser og tilgjengelige teknologiske verktøy. I tillegg har vi hatt begrenset med kapital. Vi startet som et nettapotek knyttet til et fysisk apotek, men har endret strategi til å utvikle et rent nettapotek.
Vi som startet selskapet har bred erfaring fra flere bransjer, som reklame og markedskommunikasjon, bank og finans, netthandel, legemiddelindustri, legemiddelgrossist og apotek. Farmasøytene våre har lang erfaring fra fysiske apotek, både som ansatte i kjedeapotek, men også fra etablering av private apotek. Våre eiere har også interesser i ca. 25 private apotek.
Dagens kunder forventer differensierte tilbud fra ulike leverandører i flere bransjer, også apotek. Vi har tro på at nettapotek kan gi mange kunder tilbud og tjenester som de i dag ikke får fra sitt lokale apotek, spesielt i distriktene. Det totale apotektilbudet blir bredere og konkurransen bedre. Dette krever at de endringer i både lovverk og økonomiske rammebetingelser som er foreslått, raskt blir gjennomført.
En viktig forutsetning for at et nettapotek skal kunne etablere seg og vokse lønnsomt, er god varetilgang og konkurransedyktige priser. Vi er enig i flertallets beskrivelse av konkurransesituasjonen i kapittel 12. Vi kan bekrefte at et nettapoteks markedsadgang og konkurransevilkår i et kjedeintegrert marked er svært krevende som følge av kjedenes dominerende stilling.
Konkurransen i bransjen er omhandlet i kap. 6, både med utvalgets egen analyse og med svar fra spørreundersøkelse sendt til ulike aktører. Vi var ikke blant de som svarte. Vi savner trekk ved konkurransen, som spesielt gjelder de rene nettapotekene.
De vertikalt integrerte kjedene har en dominerende rolle i apotekbransjen ettersom mer enn 90% av apotekene er tilknyttet en integrert kjede. Kjedene dominerer også Apotekforeningen, i kraft av sin markedsandel (antall apotek).
Kjedenes posisjon har styrket seg gradvis over tid. Den vil bli ytterligere styrket som følge av innføringen av EIK. Da vil private aktører blir tvunget til å knytte seg opp mot en av kjedene for å få tilgang til fagløsningen som apotekene selv må utvikle. For private apotek vil det være for kostbart å utvikle dette selv. Dette resulterer i at enda flere private apotek vil knytte seg sterkere til kjedene.
Private fysiske apotek har gode muligheter, spesielt dersom de knytter seg tett opp til grossisten i form av profilering som kjedens egne kjedeapotek. Da får de tilgang til en rekke fordeler, som hjelp til:
-Lokalisasjon og husleiekontrakter
-Innredning og etablering
-Innkjøpsavtaler, inkl. kjedeeksklusive merkevarer
-Kvalitetssystem og HR
-Datasystemer og IT support
-Kundelojalitetsprogram
-Tilgang til multidose
-Kjøpsavtale dersom eieren ønsker å selge apoteket
Et mindre forpliktende samarbeid har færre tilbud, men viktigste forutsetningene for å kunne konkurrere i nærmiljøet er alltid tilsted; gode innkjøpsbetingelser og kampanjer.
Nettapotekene har ikke de samme mulighetene. Et nettapotek kan ikke bli et kjedeapotek og blir oppfattet som en mulig konkurrent til kjedens egne fysiske apotek. De vil dermed ikke få de samme betingelsene. Som enkeltstående kunde vil forhandlingsmakten overfor grossistene være begrenset. De to viktigste konkurranseparametere for nettapotek er konkurransedyktige innkjøpspriser og tilgang til apotekbransjens IT-systemer. Disse to områdene er i dag et konkurransehinder for etablering av nettapotek. Spesielt små nettapotek som ikke har tilgang til kapital, vil møte utfordringer med å etablere seg i dagens marked.
Resultatet av forrige store NOU-rapport om apotek (NOU 1997, Rammevilkår for omsetning av legemidler) resulterte i økt tilgjengelighet til apotek og lavere priser på generiske legemidler, som følge av kjedenes økte forhandlingsmakt overfor legemiddelprodusentene. Dette var i samsvar med målsettingen. På den annen side medførte endringen sterke vertikalintegrerte kjeder som i dag fungerer som et konkurransehinder for uavhengige apotek og nye apotekformer. Samtidig er apotekene blitt mer homogene når det gjelder varer og tjenester som tilbys.
Nå bør målet være å øke mangfoldet, utvide tilbudet fra apotek og gi bedre tilbud til pasienter med spesielle behov, spesielt i distriktene. Nettapotek har gode forutsetninger til å bidra til et bedre tilbud, dersom rammebetingelser åpner for dette. Dette vil ytterligere forsterke det gode og forsvarlige tilbudet som i dag gis fra apotekene.
Beskrivelsen av nettapotek er etter vårt skjønn ufullstendig (s125)
Her står det at tilgjengeligheten har økt som følge av etablering av nettapotek. På s 99 er det slått fast at prisene gjennomgående er lavere på nettapotekene. VI vil også trekke fram andre konkurransefordeler av mer faglig art. Vi har i løpet av vår korte levetid erfart at pasienter med lite kjente sykdommer også opplever faglige fordeler med oss som nettapotek. Fordi vårt marked er hele landet, har vi mulighet til å gi bedre service og tjenester til kunder med sjeldne sykdommer, spesielt i distriktene. På denne måten blir nettapoteket også et godt faglig tilbud nært folk, dvs. på det stedet de bor.
Vår erfaring er knyttet til pasienter som har en sykdom med komplekst symptombilde, som ikke kan kureres. Pasientene bruker mange medisiner, som de fleste apotek ikke har på lager i tilstrekkelig kvantum. Kunnskapen er ofte mangelfull på et apotek som bare har et fåtall kunder. Mange pasienter kan ikke selv hente sine medisiner eller ønsker ikke å eksponere seg for andre. Et nettapotek kan tilby: Alle medisiner levert på en gang, tilpasset 3 mnd. bruk, diskre leveranse, i tillegg til å bli betjent av farmasøyter med kunnskap om og forståelse for sykdommen. Spesielt pasienter i distriktene opplever dette som positivt. Vi har direkte kontakt med pasienten, ofte på telefon. Fysiske apotek har ofte ikke mulighet til å gi god informasjon til disse pasientene, enten fordi det er for travelt, eller fordi det ofte er pårørende som henter. Muligheten til å tilegne seg kunnskap om sykdommen er også begrenset. Dette kan et nettapotek gjøre, fordi de har kunder over hele landet, i tillegg til selvfølgelig å være et vanlig apotek.
Vi vil også fremheve et nettapoteks mulighet for digital kommunikasjon i veiledning og tjenester, eks Medisinstart. Det vil være grenser for kapasiteten et fysisk apotek har til å tilby tjenester, nettapotek kan bidra med økt kapasitet på områder som ikke krever fysisk tilstedeværelse.
Grossistenes leveringsplikt
«Hovedregelen bør fortsatt være at alle grossister som leverer til apotek, har leveringsplikt til alle landets apotek. Det skal imidlertid være adgang til å gjøre unntak for grossister som kun er etablert for å levere direkte til kunden, til eget apotek eller til en gruppe frittstående apotek.»
Rapporten slår fast at vertikalintegrerte kjeder er dominerende i Norge. Private aktører er avhengig av en avtale med en av de tre vertikalt integrerte kjedene (Vitusapotek, Apotek 1 og Boots), fordi det er de som eier de tre eneste legmiddelgrossistene i Norge. Apotekmarkedet har store likheter til dagligvaremarkedet. Private apotek er med andre ord prisgitt at den kjeden de har avtale med gir konkurransedyktige betingelser, i konkurranse med kjedens egne apotek og apotek fra de to andre kjedene.
Nettapotekene har ikke de samme mulighetene. Et nettapotek kan ikke bli et kjedeapotek og vil bli oppfattet som en mulig konkurrent til kjedens egne fysiske apotek. De må forhandle seg fram til gode betingelser, men vil ikke få de samme totale betingelser.
Grossistene har leveringsplikt på legemidler, men dette er ikke noen garanti for gode konkurransevilkår, fordi det gjelder bare en begrenset del av sortimentet et nettapotek selger. Det er bare originallegemidler med maksimalpris og varer med fast refusjonspris som har samme pris til uavhengige apotek som til kjedens egne apotek. Rapporten peker på at nettapotek ikke lykkes i å oppnå lavere priser på disse. De største produktkategoriene har enten fri prissetting (handelsvarer og reseptfrie legemidler) eller kjedeforhandlede priser (byttbare synonymprodukter, såkalte generika). Her bestemmer grossistene sine egne priser hvor et nettapotek må forhandle om innkjøpsprisene.
En annen viktig konkurranseparameter er leveringstiden. De tre eneste grossistene har over tid redusert leveringshyppigheten fra daglig levering til levering bare 3 dager pr uke. Selv om legemidler har krav til leveringstid, er dette ikke alene nok for et nettapotek til å være konkurransedyktig og lønnsomt. De selger i større grad enn fysiske apotek handelsvarer. Som det er nevnt i rapporten innebærer innkjøpsavtaler krav om kjøp av alle grossistens varer, med liten fleksibilitet til å kjøpe annet enn legemidler fra de andre grossister. Vår erfaring er at grossistene i liten grad er interessert i å selge andre varer enn pålagte varer (legemidler) til andre enn egne kjedeapotek eller apotek de har avtale med.
Vi støtter derfor flertallets forslag om å legge til rette for økt konkurranse på grossistleddet.
Dette må gjøres på en måte som ikke medfører nye konkurransehindre. Rapporten nevner at en aktør ønsker å opprette egen grossist om forholdene legges til rette. En eksklusiv nisjegrossist bidrar ikke til like konkurransevilkår. En nisjegrossist for alle nettapotek er et bedre alternativ slik vi ser det fordi det gir like konkurransevilkår for nettapotekene. En nisjegrossist for alle nettapotek er et bedre alternativ slik vi ser det fordi det gir like konkurransevilkår for nettapotekene. For å hindre at en nisjegrossist får en for dominerende rolle, kan det settes et tak på omsetningen før generell leveringsplikt må innføres.
En av innvendingene mot nisjegrossister er at det kan true forsyningssikkerheten og føre til større mangel.
Et lite nettapotek er allerede sterkt utsatt for legemiddelmangel, i større grad enn fysiske apotek. Dette skyldes at mange apotek hamstrer. Grossisten innfører kvotering til apotek, ofte favoriseres egne apotek som har større omsetning.
En lite kjent årsak til at grossisten er tom for et legemiddel kan skyldes at den er blitt utsatt for kvotering fra sin leverandør, som følge av parallelleksport. Dette vil si salg til kunder i europeiske land hvor prisene er høyere enn i Norge. Kunden i mottakerlandet, parallellimportøren, kan selge norske legemidler i sitt hjemland billigere enn landets lokale grossister.
Hvis apotekets avtalegrossist er utsatt for slik kvotering er løsningen å kjøpe fra en annen grossist, som er lite hensiktsmessig.
Flere grossister vil kunne bedre leveringssituasjonen ved at totalt lager i Norge blir større og bufferen ved leveringsforsinkelser vil bli bedre.
12.4.3 Fysisk tilgjengelig publikumslokale i apotek
12.4.4 Kravet om kjernevirksomhet i hovedlokalet og geografisk nærhet for apoteks lokasjoner
12.4.5 Utkontraktering
12.4.6 Differensiert forhandlingsplikt
12.4.7 Plikt til forsendelse ved salg av legemidler over internett
Vi støtter flertallets forslag på alle disse punktene
12.4.8 Økt adgang til å markedsføre rabatter på reseptfrie legemidler
Vi støtter mindretallets forslag på dette punktet
Vi mener nettapotek må kunne innrette sin virksomhet både rasjonelt og kostnadseffektiv for å kunne tilby konkurransedyktige tilbud som er fleksible og forsvarlige. Nettapotek og fysiske apotek har ulike karaktertrekk og rammevilkår som nødvendigvis ikke kan sidestilles 100% i lovverket, uten at det dermed blir forskjellsbehandling.
Teknologisk utvikling og samhandling
Teknologiske løsninger tilpasset nettapotek er et sentralt etableringshinder for mindre aktører som ønsker å etablere nettapotek.
For å kunne øke konkurransen med nye og bedre tjenester og lavere priser til sluttkundene, så må nettapotek kunne løsrive seg fra grossistene og de franchisedrevne kjedekonseptene, og konkurrere på like vilkår.
Apotekenes fagløsninger/forretningssystem (ERP) er helt nødvendige systemer for å sikre sikker behandling av medisiner, samt kommunikasjon med offentlige institusjoner som for eksempel NAV, HELFO, oppslag mot reseptformidleren, pålagt rapporteringer osv. Dagens fagløsning, FarmaPro, er «end-of-life» og skal avvikles til fordel for apotekforeningens nyutviklede Connector-Hub mot det offentlig, EIK.
EIK forutsetter at hvert apotek og kjeder utvikler egne fagløsninger – noe som gir variasjoner og mulighet for mer tilpasset 1:1 behandling av kundene og deres behov, automatisering og effektivisering av prosesser osv. Og så langt konkurrerer fysiske og nettapoteker på like vilkår, men så stopper det der. På dette punktet er et nettapotek kun halvveis i utviklingsbehovene for å tilfredstikke driftskonsesjonen.
For mens fysiske apotek, og i og for seg nettapotekene, kan ha usikret kommunikasjon med kunde via telefon eller epost, så tvinges nettapotekene til å utvikle egne applikasjoner i nettbutikken for at sluttkunden skal kunne slå opp og bestille egne resepter direkte fra nettbutikken. Dette påfører nettapotekene millionkostnader i ekstra utvikling og drift, i tillegg til at det øker nettbutikkenes kompleksitet og dermed risiko.
Det må sikres et avtaleverk som gjør at nettapotekene kan benytte sine egne fagløsninger for å gjennomføre digitale reseptoppslag i nettbutikken på kjent kunde (ID-portalen nivå 4), gjennom oppslag i egne fagløsning. Dette vil minske kompleksiteten for nettapotekene, økt sikkerheten, og redusert tvungne utviklingskostnader for nettapotekene.
Fagløsninger som dekker apotekenes konsesjon-, drift- og refusjonskrav finnes ikke som hyllevare i Norge. Men nettapotek kan, teoretisk, få tilgang til kjedenes fagløsninger, men da krever dette at nettapoteket blir endel av kjedenes franchise system. Dette setter begrensninger i det konseptuelle innholdet hos nettapoteket.
API mot EIK er i dag den enkleste veien for et nettapotek med sin fagløsning/forretningsløsning å bli en del av det digitale Helse-Norge og samtidig ivareta ett fritt og fremtidsrettet konseptuelt innhold for nettapotekene. Utvikling av en slik fagløsning krever millioninvesteringer for nettapotekene.
Validering og godkjenning av fagløsninger bør derfor ligge hos EIK som premissgiver for apoteksystemene som skal kobles mot EIK-plattformen.
For å få tilgang til reseptformidleren, så tvinges nettapotekene til å bygge flere applikasjoner/ API som skal gjøre oppslag i den samme reseptformidleren. Apotekansatte kan med navn eller personnummer gjøre oppslag i reseptformidleren gjennom apotekets fagsystem/forretningssystem, som er koblet til reseptformidleren gjennom EIK.
En nettløsning for at kunden skal kunne slå opp på egne resepter kan i dag ikke skje gjennom apotekets fagløsning og EIK til reseptformidleren, men må skje direkte til reseptformidleren – slik man åpner for i for eksempel Sverige.
For å drive sin kjernevirksomhet, så tvinges nettapoteket derfor til å bygge to separate og avskilte applikasjoner/ API som skal gjøre samme jobb, men i forskjellige miljøer - det betyr lite eller ingen gjenbruksverdi eller know-how.
Det finnes mange oppsider og ingen ulemper ved å la reseptoppslaget til kundene, som allerede har verifisert seg i ID-portalen og med sikkerhets nivå 4, skje gjennom de samme APIene som apotekets fagløsning/ forretningssystem bruker mot EIK. Reseptbestillingen skal uansett i neste omgang sendes fra nettbutikken, opprettes og behandles i apotekets fagløsning som igjen kommuniserer med EIK for prosess og validering.
Prosesskravene påfører nettapotekene helt unødvendige utviklingskostnader på 2 - 3,5 mill. 2021 kroner. Ved å lage en mer strømlinjeformet og fremtidsrettet prosess, så vil nettapotekene ende opp med en besparelse på 50-60%. I tillegg til at man kan skape langt bedre kundeopplevelse gjennom at nettapoteket i større grad kan hjelpe kunder med digital dysfunksjon å benytte tilpassede digitale tjenester. Denne hjelpen kan være tilrettelegging av handlekurv med rett reseptmedisin, foreslå nødvendige tilleggsprodukter, informasjon om riktig bruk, evt. bivirkninger osv.
Vi støtter forslaget om tilgang til EIK og andre tekniske løsninger som er nødvendig for å drive apotek, i tillegg til de andre forslagene i kapittel 14.
Oppsummering Krav til nettapotekene som medfører urimelige og unødvendige utviklingskostnader i kommunikasjonen med reseptformidleren, er en konkurransevridende kostnad som faller urimelig skjevt ut. Dette kravet oppleves lite fremtidsrettet og helt unødvendig i og med at nettapotekets fagløsning/ forretningsløsning hvor reseptbestillingen behandles av en farmasøyt, allerede kommuniserer med reseptformidleren via API mot EIK, og nettbutikken kommuniserer med nettapotekets fagløsning/ forretningsløsning via sikre APIer.
Økonomiske rammevilkår
Vi savner en grundigere analyse av nettapotekenes rammevilkår. På side 231 slås det fast at nettapotek og fysiske apotek har ulike kostnadsdrivere, men det nevnes bare husleie vs. markedsføring. Vi savner bedre dokumentasjon på disse påstandene. IT-kostnader og frakt er etter vår erfaring områder hvor det er betydelig større forskjell mellom disse apotekformene. Det bør vurderes å innføre frakttillegg i legemiddelavansen for nettapotek slik at det blir lønnsomt å levere legemidler til kunder i distriktene.
Det er i dag liten mulighet for nettapotekene å forhandle bedre priser på originallegemidler enn maks AIP, samme pris som alle apotek betaler. Fysiske apotek er spredt rundt hele landet, mens nettapotekene ofte ligger ganske nær grossistenes lager. Transportkostnadene er forskjellig, men prisen de betaler er lik. Grossistene fordeler kostnadene likt på alle kundene, uavhengig av faktisk transportkostnad. Dette betyr ulike konkurransevilkår fordi nettapotek har store kostnader til frakt til sine kunder.
Vi støtter anbefalingene i 15.5.1, 15.5.2 og 15.5.3
Nettapotekenes rammevilkår er betydelig dårligere enn fysiske apotek, på følgende områder:
- Nettapotekene pålegges store og unødvendige utviklingskostnader til teknologiske løsninger
- Kostbare krav til lokaler pga. lovkrav tilpasset fysiske apotek
- Utfordringer med å oppnå konkurransedyktige priser som følge av de vertikalintegrerte kjedenes dominerende rolle. Dette svekker konkurransen mellom nettapotek og fysiske apotek.
Vi støtter derfor forslag som har som formål å fjerne konkurransehindrende rammevilkår, som
- Krav til lokaler som er tilpasset nettapotek
- Felles finansiering av nødvendig teknologisk infrastruktur
- Rasjonelle krav til teknologiske løsninger
- Større konkurranse på grossistleddet ved å tillate nisjegrossister