Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendt 28. februar 2023 om forslag til forskriftsfesting av en ungdomsgaranti i ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.
Bufdir stiller seg positiv til forslaget til forskriftsfestingen av en ungdomsgaranti i ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Bufdir ønsker i sitt høringssvar å trekke frem ungdom med barnevernstiltak og ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Ungdom med barnevernstiltak
Både i høringsbrevet og i forslag til forskriftshjemler er det trukket fram at samhandling med andre tjenester er viktig og bistand til samhandling med andre relevante tjenester er en del av tilbudet (§ 4-2, bokstav e). Relevante tjenester som er nevnt er helsetjenestene og utdanningssektoren. Barnevernssektoren generelt, og barnevernsinstitusjoner spesielt, er ikke nevnt i høringsbrevet. Barn med barnevernstiltak er en særlig sårbar gruppe, og barn på institusjon i særdeleshet.
En langt høyere andel barn og unge med opphold på institusjon, sammenlignet med barn med andre typer barnevernstiltak og barnepopulasjonen generelt, har hyppige besøk hos helsetjenesten, mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ved 20 års alder, har ikke fullført videregående opplæring ved 21 års alder, eller har blitt siktet eller fått en straffereaksjon (Drange et al., 2021).
Det er mange av barna i institusjon som trenger tilpasset skole- eller aktivitetstilbud, da denne gruppen presterer dårligere i skolesammenheng enn barn med andre barnevernstiltak og den generelle barnepopulasjon. Barn med barnevernserfaring har lavere grunnskolepoeng enn barn som ikke har barnevernserfaring, og under fire av ti gjennomfører videregående skole (Bufdir, u.å.). Samtidig viser forskning at utdanning er en av de enkeltfaktorene som har mest å si for levekår og helse senere i livet. Mens svake karakterer på ungdomsskolen utgjør en risiko for psykososiale problemer, kriminalitet og marginalisering videre i livet, er gode skoleresultater en viktig beskyttelsesfaktor nettopp mot disse utfordringene (Vinnerljung et al., 2010).
Barnevernsektoren bør nevnes spesifikt i forskriften som et viktig innsatsområde og en relevant samarbeidspart. En del barn avslutter oppfølging fra barnevernet ved 18-årsalderen, men vil ha behov for videre oppfølging fra helse- og velferdstjenestene. En del barn har ettervernstiltak frem til fylte 25 år. For mange vil kvalifisering til arbeidslivet være helt sentral for å øke muligheten for en selvstendig tilværelse, og tidlig innsats mot denne gruppen med Arbeids- og velferdsetatens virkemidler vil være viktig.
Barn og ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier
Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier har høyere risiko for selv å havne i lavinntektsgruppen som voksne. Som det fremgår av høringsnotatet, kan økte kompetansekrav på arbeidsmarkedet medføre et økende gap mellom utsatte unge arbeidstakeres kompetanse og kompetansen som arbeidslivet etterspør. Skoler og utdanningsinstitusjoner er viktige universelle arenaer som bidrar til like muligheter for læring og utvikling blant alle barn og unge. Barn og unge som vokser opp i fattige familier kan imidlertid møte flere hindre på vei mot fullført utdannelse. Dette er et viktig perspektiv å ha med inn i praktiseringen av ungdomsgarantien, og bør løftes som et hensyn i utformingen av den nye forskriften.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (u.å.). Barn i barnevernet og skoleresultater. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/barnevern/barn-i-barnevernet-og- skoleresultater#section-9
Drange, N., Hernæs, Ø. M., Markussen, S., Oterholm, I., Raaum, O. & Slettebø, T. (2021). Beskrivende analyser – Barn og familier i barnevernet (Frisch Rapport 4/2021). Frischsenteret.
Vinnerljung, B., Berlin, M., & Hjern, A. (2010). Skolbetyg, utbildning och risker för ogynnsam utveckling hos barn . Social Rapport 2010 (s. 227-266). Socialstyrelsen. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint- dokument/artikelkatalog/ovrigt/2010- 3-11.pdf
Viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendt 28. februar 2023 om forslag til forskriftsfesting av en ungdomsgaranti i ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.
Bufdir stiller seg positiv til forslaget til forskriftsfestingen av en ungdomsgaranti i ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Bufdir ønsker i sitt høringssvar å trekke frem ungdom med barnevernstiltak og ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier.
Ungdom med barnevernstiltak
Både i høringsbrevet og i forslag til forskriftshjemler er det trukket fram at samhandling med andre tjenester er viktig og bistand til samhandling med andre relevante tjenester er en del av tilbudet (§ 4-2, bokstav e). Relevante tjenester som er nevnt er helsetjenestene og utdanningssektoren. Barnevernssektoren generelt, og barnevernsinstitusjoner spesielt, er ikke nevnt i høringsbrevet. Barn med barnevernstiltak er en særlig sårbar gruppe, og barn på institusjon i særdeleshet.
En langt høyere andel barn og unge med opphold på institusjon, sammenlignet med barn med andre typer barnevernstiltak og barnepopulasjonen generelt, har hyppige besøk hos helsetjenesten, mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd ved 20 års alder, har ikke fullført videregående opplæring ved 21 års alder, eller har blitt siktet eller fått en straffereaksjon (Drange et al., 2021).
Det er mange av barna i institusjon som trenger tilpasset skole- eller aktivitetstilbud, da denne gruppen presterer dårligere i skolesammenheng enn barn med andre barnevernstiltak og den generelle barnepopulasjon. Barn med barnevernserfaring har lavere grunnskolepoeng enn barn som ikke har barnevernserfaring, og under fire av ti gjennomfører videregående skole (Bufdir, u.å.). Samtidig viser forskning at utdanning er en av de enkeltfaktorene som har mest å si for levekår og helse senere i livet. Mens svake karakterer på ungdomsskolen utgjør en risiko for psykososiale problemer, kriminalitet og marginalisering videre i livet, er gode skoleresultater en viktig beskyttelsesfaktor nettopp mot disse utfordringene (Vinnerljung et al., 2010).
Barnevernsektoren bør nevnes spesifikt i forskriften som et viktig innsatsområde og en relevant samarbeidspart. En del barn avslutter oppfølging fra barnevernet ved 18-årsalderen, men vil ha behov for videre oppfølging fra helse- og velferdstjenestene. En del barn har ettervernstiltak frem til fylte 25 år. For mange vil kvalifisering til arbeidslivet være helt sentral for å øke muligheten for en selvstendig tilværelse, og tidlig innsats mot denne gruppen med Arbeids- og velferdsetatens virkemidler vil være viktig.
Barn og ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier
Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier har høyere risiko for selv å havne i lavinntektsgruppen som voksne. Som det fremgår av høringsnotatet, kan økte kompetansekrav på arbeidsmarkedet medføre et økende gap mellom utsatte unge arbeidstakeres kompetanse og kompetansen som arbeidslivet etterspør. Skoler og utdanningsinstitusjoner er viktige universelle arenaer som bidrar til like muligheter for læring og utvikling blant alle barn og unge. Barn og unge som vokser opp i fattige familier kan imidlertid møte flere hindre på vei mot fullført utdannelse. Dette er et viktig perspektiv å ha med inn i praktiseringen av ungdomsgarantien, og bør løftes som et hensyn i utformingen av den nye forskriften.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (u.å.). Barn i barnevernet og skoleresultater. https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/barnevern/barn-i-barnevernet-og- skoleresultater#section-9
Drange, N., Hernæs, Ø. M., Markussen, S., Oterholm, I., Raaum, O. & Slettebø, T. (2021). Beskrivende analyser – Barn og familier i barnevernet (Frisch Rapport 4/2021). Frischsenteret.
Vinnerljung, B., Berlin, M., & Hjern, A. (2010). Skolbetyg, utbildning och risker för ogynnsam utveckling hos barn . Social Rapport 2010 (s. 227-266). Socialstyrelsen. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint- dokument/artikelkatalog/ovrigt/2010- 3-11.pdf