Å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv er etter vårt syn et av de viktigste samfunnsoppdragene i vår tid. Det kan gi positive ringvirkninger for den enkelte, de nærmeste rundt og samfunnet for øvrig. Vi mener derfor det er et godt grep å forskriftsfeste en ny ungdomsgaranti. Det at hver enkelt veileder skal ned på antall brukere legger til rette for tettere og mer tilpasset oppfølging. Betydningen av gode relasjoner er tidligere trukket frem som en viktig faktor for å inkludere unge i arbeidslivet, samt bidra til at de unge har tillit til NAV og øvrig hjelpeapparat. Vi stiller oss derfor svært positive til at de unge skal få en fast kontaktperson, (ref 5.2, Forslag til bestemmelser som regulerer ungdomsgarantien ). I dette høringssvaret etterspør vi hvordan det kan se ut slik de ulike trygde- og ytelsesordningene er organisert nå. Hvordan skal dette realiseres på tvers av ulike ytelser? Vil det være slik at en ung person som mottar sykepenger eller sosialstønad for så å gå over på arbeidsavklaringspenger vil beholde samme veileder i Nav?
Vi støtter også behovet for en koordinerende rolle for å bedre samarbeid på tvers av ulike aktører, som for eksempel utdannings- og helsesektoren, (ref. kapittel 3, Nærmere om ungdomsgarantien ) Samarbeid og samhandling mellom ulike aktører er fremhevet som essensielt for å bistå personer med sammensatte helse- og livsutfordringer ut i utdanning eller arbeidsliv. Vi mener det vil være viktig å tydeliggjøre og konkretisere denne rollen i større grad. Hva innebærer en koordinerende rolle? Hvordan kan forskriften bidra til at samarbeidet faktisk skjer? Er dette noe en ungdomsveileder forplikter seg til hos en bruker med sammensatte behov eller det en rolle man kan velge å ta på seg? Hvordan kan samarbeidet forankres hos ulike aktører utenfor Nav?
Mvh Lill-Katrin Nyhus Seniorrådgiver Ungt utenforskap
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Vi støtter også behovet for en koordinerende rolle for å bedre samarbeid på tvers av ulike aktører, som for eksempel utdannings- og helsesektoren, (ref. kapittel 3, Nærmere om ungdomsgarantien ) Samarbeid og samhandling mellom ulike aktører er fremhevet som essensielt for å bistå personer med sammensatte helse- og livsutfordringer ut i utdanning eller arbeidsliv. Vi mener det vil være viktig å tydeliggjøre og konkretisere denne rollen i større grad. Hva innebærer en koordinerende rolle? Hvordan kan forskriften bidra til at samarbeidet faktisk skjer? Er dette noe en ungdomsveileder forplikter seg til hos en bruker med sammensatte behov eller det en rolle man kan velge å ta på seg? Hvordan kan samarbeidet forankres hos ulike aktører utenfor Nav?
Mvh Lill-Katrin Nyhus Seniorrådgiver Ungt utenforskap
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering