Hva mener ungdom er viktig for at Ungdomsgarantien skal sikre god hjelp av NAV, helsevesen og utdanningsinstitusjoner?
Dette var utgangspunktet da NAV Agder og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter samlet 110 ungdommer til hørings-jam session i Kristiansand 3. mai. Ungdommene var rekruttert gjennom veiledere i NAV Kristiansand, NAV Midt-Agder og NAV Risør.
NAV-direktør Hans Christian Holte og Arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland deltok sammen med omkring 30 veiledere og ledere fra NAV Agder i workshopen. I workshopen satt deltakerne seg rundt bord med en rekke spørsmål (se vedlegg). Spørsmålene handlet om hva som er viktig for at de skal få hjelpen de trenger og få et bedre liv.
Resultatet av dagen ble en stor bunke ark med innspill til NAV. Vi har forsøkt å sammenfatte de mange innspillene, fra diskusjonene og det skriftlige som ble levert, til noen hovedpunkter som det er viktig for regjeringen å ta med seg. For denne høringsuttalelsen er ungdommenes egne stemmer om hva de mener er viktig for at Ungdomsgarantien skal gjøre en positiv forskjell for dem.
Dette høringsinnspillet har tre vedlegg i pdf.
1. Alle spørsmålene som ble stilt under workshopen.
2. En samlet utskrift av alle skriftlige innspill som kom inn.
3. En pdfversjon av høringsuttalelsen som du leser her
Her er et sammendrag av ungdommenes tilbakemeldinger fra diskusjonene og det skriftlige de har levert:
«Hva er det første skrittet på veien til målet ditt? Å få et mål»
Alle ungdommene gir uttrykk for nøkterne drømmer. Om å få en jobb de klarer over tid, om ro og en stabil inntekt. Om å få bedre psykisk helse og bli selvstendig. Om å slippe tvangstrøya fra NAV.
«Jeg er redd for å være den blomsten i blomsterenga som bare står og visner bort»
Å tørre å be om hjelp kan være første skritt på veien til å nå målet. Mange gir uttrykk for at de mangler et klart mål og trenger hjelp til å peke ut en retning i livet. Det er vanskelig å sette mål for seg selv når man er redd for å feile. Fallet blir enda større når man har et konkret mål.
«Ha et åpent sinn, se muligheter»
For å virkelig se noen, må man ikke bare se problemene og utfordringene med et menneske, men ressursene og mulighetene. Å se et annet menneske handler om å vise empati og forståelse. Det handler om å se et menneskes behov for hjelp, også når den som kommer til NAV ikke selv skjønner hva hen trenger. Vi har alle ulike forutsetninger, og vi kan gi god hjelp når vi ser den andres forutsetninger og tilpasser hjelpen som gis til disse. For eksempel må ikke personer med dysleksi bare møtes med skriftlig kommunikasjon.
Noen ganger synes det ikke at noen trenger hjelp. Mange opplever at det er vanskelig å få hjelp når de ikke ser syke ut. Det er viktig å se hele mennesket bak fasaden.
«Når du ALDRI heier på andre, taper du selv når du vinner»
Frykt for å ikke mestre en jobb preger mange. Flere er redde for å føle seg presset av NAV til å gå inn i en jobb som gjør dem dårligere psykisk og fører til at det tar lengre tid før de kan komme i et varig arbeid. Flere er redde for å ikke ha råd til mat og husleie. Denne frykten nevnes spesielt av ungdom under 25 på AAP.
«Å senke støtten for de under 25 på AAP er noe av det dummeste dere politikere har gjort»
Noen frykter å komme i en så dårlig økonomisk situasjon at de ikke orker å søke på jobber. En annen frykt som flere peker på, er redselen for å ikke bli sett for hvem jeg er. At NAV betrakter en bare som et navn på et papir. Mange er redde for å ikke passe inn, for å bli glemt og ensom, for å ikke bli hørt og forstått og satt i feil bås.
«Jeg skjønner ingenting av NAV»
Økonomisk utrygghet skaper mange bekymringer. For dem som er foreldre, er det vanskelig å skjerme barna for problemene for lite penger fører med seg. Flere opplever press fra NAV for å komme raskt i jobb eller utdanning som et stort hinder for livet de drømmer om. Spesielt ungdom som sliter med den psykiske helsen forteller at de trenger stabilitet. Alle trenger mestringsfølelse, å bli sett uten å bli dømt.
«Jeg er redd for at det ikke er noe håp for meg, at jeg skal dø mens jeg roper på hjelp»
Politikerne med ansvaret for NAV burde prøve å leve på AAP for ungdom under 25 år i en måned. Mange ungdommer føler at livet på NAV-støtte går utover verdigheten. Et uverdig livsgrunnlag gir et voldsomt stress i hverdagen som gjør det vanskelig å tenke på utdanning og jobb. Ikke la det hodeløse NAV-trollet uten følelser få behandle klagesaker!
«NAV har sett meg bak merkelappene»
Veilederen spiller en avgjørende rolle for hjelpen ungdommen får. Mange skriver at veilederen har gitt dem den viktige hjelpen de trengte for å få til forandring i livet. Noen har også negative opplevelser.
««Hvordan går det?» Jeg følte jeg ikke ble sett i mange år. Så startet dette spørsmålet prosessen med mitt livs forbedring»
Tilbakemeldingene peker på flere viktige forhold. Veilederen må se hvert enkelt menneske og tar hensyn til psykiske utfordringer. Veilederen må forstå hvilke utfordringer hver enkelt sliter med. Man må kunne prate åpent uten å bli dømt, og veilederen må virkelig lytte, slik at man kan reflektere sammen. Veilederen må ha tid til å være til stede i samtalen, se hva den som skal hjelpes trenger og ha tid til å gi oppfølgingen som trengs. En god veileder gir av seg selv og har satt seg godt inn i regelverket og ordninger, slik at man kan få god hjelp til å finne sin plass i skole og arbeidsliv.
Når det ikke fungerer handler det ofte om veiledere som ikke gir den de skal hjelpe følelsen av at de virkelig bryr seg. Det kan av og til oppfattes som det er viktigere for NAV å stryke folk fra listen enn å hjelpe dem opp på beina. En veileder må ha kapasitet til å se individet.
«Ikke gi opp – mange av oss er i en krise du ikke kan forestille deg – NAV er forskjellen»
Noen spør om NAV burde ha et eget spesialteam, som bare jobber med unge.
Ungdommene ønsker seg et regelverk som er forståelig for folk flest. De ønsker at noen skal si til dem at alt kommer til å ordne seg, at noen er der til å ta meg imot når jeg faller. At jeg kan ta en dag av gangen, ikke stresse slik at jeg får mer angst. At noen skal si at de tror på meg, at tror på at jeg ikke kan jobbe på grunn av helsen min, ikke fordi jeg ikke vil.
Mange mener NAVs ytelser er forvirrende og vanskelig å forholde seg til. Usikkerheten om ytelsene og om de har penger nok til å klare seg gjør mange syke. Ungdom kan ha opptil fem ulike betalinger i måneden. Noen foreslår å slå sammen alle til en universal NAV-ytelse.
NAV bør ta en gjennomgang av alle medarbeiderne for å sjekke om alle har kompetanse til jobben de skal gjøre. Det er flere tilbakemeldinger om veiledere som ikke har den kompetansen ungdommene mener trengs for å gi dem hjelp. Et eksempel er at ungdom som ønsker å etablere egen virksomhet kan oppleve at veilederen ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi dem god hjelp med dette.
NAV-ansatte som deltok på samlingen gav også uttrykk for at det bør gjøres mer for å matche veileders kompetanse med den enkelte ungdommens kompetanse og interesser. NAV bør gjøre en god kartlegging av ungdommenes læringspreferanser. Når NAV organiserer arbeidet sitt er det ungdommenes behov framfor NAVs interne behov som bør være styrende. Hvilken veileder som skal følge opp hvilken ungdom bør ikke styres av fødselsdato, men ut fra relevant kompetanse, også ut fra relasjoner. Noen mener NAV trenger flere lavterskeltilbud, i dag virker alle tilbud fra NAV som høyterskel.
«Jeg trenger hjelp til livet – ikke bare til jobb og skole»
Politikerne må sørge for at veilederne faktisk får mer tid til hver ungdom. Vi trenger fleksibilitet overfor ungdommene fordi alle er forskjellige og mange har en kompleks situasjon. NAV kan i dag oppfattes som rigid. Ingen mennesker er like og vi er også ulike i hvordan vi best kommuniserer. Noen kommuniserer best muntlig, mens andre foretrekker å skrive det de vil formidle til NAV og bruke digitale plattformer. NAV bør sammen med ungdommen finne ut hvilken form på kommunikasjonen som fungerer best for hver enkelt.
Trygge voksne skaper trygge ungdommer. Mange ungdommer påpeker at det blir veldig vanskelig å komme videre til utdanning og jobb når veiledningssituasjonen ikke føles trygg. Dette gjelder spesielt for dem som sliter med psykiske utfordringer. Vi trenger å skape en trygghetskultur. NAV-ansatte trenger kompetanse i traumebevisst veiledning for å få til dette.
Budskapet fra både ungdommene og veilederne på workshopen er klart på at Ungdomsgarantien ikke bare bør føre til mer av det samme. NAV må gå i seg selv og ikke gi ungdom mer av det som ikke virker. Kartlegge gode resultater, og bruke mer tid på noe som bringer folk til en løsning. Flere av ungdommene som deltok går på jobbskolen. Dette er et tilbud, som gir stor fleksibilitet og tett oppfølging av ungdom som ikke har klart å fullføre i vanlig videregående skole. Lær av gode eksempler som dette. La Ungdomsgarantien bety både kvalitet og kvantitet.
«Lag jobbskole i alle landets kommuner»
For at Ungdomsgarantien skal føre til faktiske forbedringer for ungdommene, bør det utarbeides en veiledning til Ungdomsgarantien. Denne bør blant annet inneholde best case-eksempler, veiledning om vurderingen av kompetanse og kompetanseutvikling, relasjonsbygging og traumebevisst veiledning.
Tilslutt: Husk at NAV også i dag gjør en stor forskjell for mange. Politikerne må bidra til at veilederne i NAV ikke gir opp!
«Hvis jeg var NAV-sjef ville jeg vært opptatt av tilbakemeldinger – som nå»
Dette var utgangspunktet da NAV Agder og Arkivet freds- og menneskerettighetssenter samlet 110 ungdommer til hørings-jam session i Kristiansand 3. mai. Ungdommene var rekruttert gjennom veiledere i NAV Kristiansand, NAV Midt-Agder og NAV Risør.
NAV-direktør Hans Christian Holte og Arbeids- og tjenestedirektør Sonja Skinnarland deltok sammen med omkring 30 veiledere og ledere fra NAV Agder i workshopen. I workshopen satt deltakerne seg rundt bord med en rekke spørsmål (se vedlegg). Spørsmålene handlet om hva som er viktig for at de skal få hjelpen de trenger og få et bedre liv.
Resultatet av dagen ble en stor bunke ark med innspill til NAV. Vi har forsøkt å sammenfatte de mange innspillene, fra diskusjonene og det skriftlige som ble levert, til noen hovedpunkter som det er viktig for regjeringen å ta med seg. For denne høringsuttalelsen er ungdommenes egne stemmer om hva de mener er viktig for at Ungdomsgarantien skal gjøre en positiv forskjell for dem.
Dette høringsinnspillet har tre vedlegg i pdf.
1. Alle spørsmålene som ble stilt under workshopen.
2. En samlet utskrift av alle skriftlige innspill som kom inn.
3. En pdfversjon av høringsuttalelsen som du leser her
Her er et sammendrag av ungdommenes tilbakemeldinger fra diskusjonene og det skriftlige de har levert:
«Hva er det første skrittet på veien til målet ditt? Å få et mål»
Alle ungdommene gir uttrykk for nøkterne drømmer. Om å få en jobb de klarer over tid, om ro og en stabil inntekt. Om å få bedre psykisk helse og bli selvstendig. Om å slippe tvangstrøya fra NAV.
«Jeg er redd for å være den blomsten i blomsterenga som bare står og visner bort»
Å tørre å be om hjelp kan være første skritt på veien til å nå målet. Mange gir uttrykk for at de mangler et klart mål og trenger hjelp til å peke ut en retning i livet. Det er vanskelig å sette mål for seg selv når man er redd for å feile. Fallet blir enda større når man har et konkret mål.
«Ha et åpent sinn, se muligheter»
For å virkelig se noen, må man ikke bare se problemene og utfordringene med et menneske, men ressursene og mulighetene. Å se et annet menneske handler om å vise empati og forståelse. Det handler om å se et menneskes behov for hjelp, også når den som kommer til NAV ikke selv skjønner hva hen trenger. Vi har alle ulike forutsetninger, og vi kan gi god hjelp når vi ser den andres forutsetninger og tilpasser hjelpen som gis til disse. For eksempel må ikke personer med dysleksi bare møtes med skriftlig kommunikasjon.
Noen ganger synes det ikke at noen trenger hjelp. Mange opplever at det er vanskelig å få hjelp når de ikke ser syke ut. Det er viktig å se hele mennesket bak fasaden.
«Når du ALDRI heier på andre, taper du selv når du vinner»
Frykt for å ikke mestre en jobb preger mange. Flere er redde for å føle seg presset av NAV til å gå inn i en jobb som gjør dem dårligere psykisk og fører til at det tar lengre tid før de kan komme i et varig arbeid. Flere er redde for å ikke ha råd til mat og husleie. Denne frykten nevnes spesielt av ungdom under 25 på AAP.
«Å senke støtten for de under 25 på AAP er noe av det dummeste dere politikere har gjort»
Noen frykter å komme i en så dårlig økonomisk situasjon at de ikke orker å søke på jobber. En annen frykt som flere peker på, er redselen for å ikke bli sett for hvem jeg er. At NAV betrakter en bare som et navn på et papir. Mange er redde for å ikke passe inn, for å bli glemt og ensom, for å ikke bli hørt og forstått og satt i feil bås.
«Jeg skjønner ingenting av NAV»
Økonomisk utrygghet skaper mange bekymringer. For dem som er foreldre, er det vanskelig å skjerme barna for problemene for lite penger fører med seg. Flere opplever press fra NAV for å komme raskt i jobb eller utdanning som et stort hinder for livet de drømmer om. Spesielt ungdom som sliter med den psykiske helsen forteller at de trenger stabilitet. Alle trenger mestringsfølelse, å bli sett uten å bli dømt.
«Jeg er redd for at det ikke er noe håp for meg, at jeg skal dø mens jeg roper på hjelp»
Politikerne med ansvaret for NAV burde prøve å leve på AAP for ungdom under 25 år i en måned. Mange ungdommer føler at livet på NAV-støtte går utover verdigheten. Et uverdig livsgrunnlag gir et voldsomt stress i hverdagen som gjør det vanskelig å tenke på utdanning og jobb. Ikke la det hodeløse NAV-trollet uten følelser få behandle klagesaker!
«NAV har sett meg bak merkelappene»
Veilederen spiller en avgjørende rolle for hjelpen ungdommen får. Mange skriver at veilederen har gitt dem den viktige hjelpen de trengte for å få til forandring i livet. Noen har også negative opplevelser.
««Hvordan går det?» Jeg følte jeg ikke ble sett i mange år. Så startet dette spørsmålet prosessen med mitt livs forbedring»
Tilbakemeldingene peker på flere viktige forhold. Veilederen må se hvert enkelt menneske og tar hensyn til psykiske utfordringer. Veilederen må forstå hvilke utfordringer hver enkelt sliter med. Man må kunne prate åpent uten å bli dømt, og veilederen må virkelig lytte, slik at man kan reflektere sammen. Veilederen må ha tid til å være til stede i samtalen, se hva den som skal hjelpes trenger og ha tid til å gi oppfølgingen som trengs. En god veileder gir av seg selv og har satt seg godt inn i regelverket og ordninger, slik at man kan få god hjelp til å finne sin plass i skole og arbeidsliv.
Når det ikke fungerer handler det ofte om veiledere som ikke gir den de skal hjelpe følelsen av at de virkelig bryr seg. Det kan av og til oppfattes som det er viktigere for NAV å stryke folk fra listen enn å hjelpe dem opp på beina. En veileder må ha kapasitet til å se individet.
«Ikke gi opp – mange av oss er i en krise du ikke kan forestille deg – NAV er forskjellen»
Noen spør om NAV burde ha et eget spesialteam, som bare jobber med unge.
Ungdommene ønsker seg et regelverk som er forståelig for folk flest. De ønsker at noen skal si til dem at alt kommer til å ordne seg, at noen er der til å ta meg imot når jeg faller. At jeg kan ta en dag av gangen, ikke stresse slik at jeg får mer angst. At noen skal si at de tror på meg, at tror på at jeg ikke kan jobbe på grunn av helsen min, ikke fordi jeg ikke vil.
Mange mener NAVs ytelser er forvirrende og vanskelig å forholde seg til. Usikkerheten om ytelsene og om de har penger nok til å klare seg gjør mange syke. Ungdom kan ha opptil fem ulike betalinger i måneden. Noen foreslår å slå sammen alle til en universal NAV-ytelse.
NAV bør ta en gjennomgang av alle medarbeiderne for å sjekke om alle har kompetanse til jobben de skal gjøre. Det er flere tilbakemeldinger om veiledere som ikke har den kompetansen ungdommene mener trengs for å gi dem hjelp. Et eksempel er at ungdom som ønsker å etablere egen virksomhet kan oppleve at veilederen ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi dem god hjelp med dette.
NAV-ansatte som deltok på samlingen gav også uttrykk for at det bør gjøres mer for å matche veileders kompetanse med den enkelte ungdommens kompetanse og interesser. NAV bør gjøre en god kartlegging av ungdommenes læringspreferanser. Når NAV organiserer arbeidet sitt er det ungdommenes behov framfor NAVs interne behov som bør være styrende. Hvilken veileder som skal følge opp hvilken ungdom bør ikke styres av fødselsdato, men ut fra relevant kompetanse, også ut fra relasjoner. Noen mener NAV trenger flere lavterskeltilbud, i dag virker alle tilbud fra NAV som høyterskel.
«Jeg trenger hjelp til livet – ikke bare til jobb og skole»
Politikerne må sørge for at veilederne faktisk får mer tid til hver ungdom. Vi trenger fleksibilitet overfor ungdommene fordi alle er forskjellige og mange har en kompleks situasjon. NAV kan i dag oppfattes som rigid. Ingen mennesker er like og vi er også ulike i hvordan vi best kommuniserer. Noen kommuniserer best muntlig, mens andre foretrekker å skrive det de vil formidle til NAV og bruke digitale plattformer. NAV bør sammen med ungdommen finne ut hvilken form på kommunikasjonen som fungerer best for hver enkelt.
Trygge voksne skaper trygge ungdommer. Mange ungdommer påpeker at det blir veldig vanskelig å komme videre til utdanning og jobb når veiledningssituasjonen ikke føles trygg. Dette gjelder spesielt for dem som sliter med psykiske utfordringer. Vi trenger å skape en trygghetskultur. NAV-ansatte trenger kompetanse i traumebevisst veiledning for å få til dette.
Budskapet fra både ungdommene og veilederne på workshopen er klart på at Ungdomsgarantien ikke bare bør føre til mer av det samme. NAV må gå i seg selv og ikke gi ungdom mer av det som ikke virker. Kartlegge gode resultater, og bruke mer tid på noe som bringer folk til en løsning. Flere av ungdommene som deltok går på jobbskolen. Dette er et tilbud, som gir stor fleksibilitet og tett oppfølging av ungdom som ikke har klart å fullføre i vanlig videregående skole. Lær av gode eksempler som dette. La Ungdomsgarantien bety både kvalitet og kvantitet.
«Lag jobbskole i alle landets kommuner»
For at Ungdomsgarantien skal føre til faktiske forbedringer for ungdommene, bør det utarbeides en veiledning til Ungdomsgarantien. Denne bør blant annet inneholde best case-eksempler, veiledning om vurderingen av kompetanse og kompetanseutvikling, relasjonsbygging og traumebevisst veiledning.
Tilslutt: Husk at NAV også i dag gjør en stor forskjell for mange. Politikerne må bidra til at veilederne i NAV ikke gir opp!
«Hvis jeg var NAV-sjef ville jeg vært opptatt av tilbakemeldinger – som nå»