Høringssvar fra NAV Lillestrøm:
Vi har gjennomgått forslaget med våre ungdomsteam, og har noen merknader til forslaget om å regulere ungdomsgaratien som et oppfølgingstiltak i egen regi.
Fast kontaktperson: Det foreslås at ungdommen skal ha en fast kontaktperson i NAV, og at kontaktpersonen skal stå i ungdommens aktivitetsplan. I realiteten er det ikke praktisk gjennomførbart med en fast kontaktperson i aktivitetsplanen gjennom et helt løp. Hvem som er ungdommens veileder bør bero på behovet til ungdommen ut ifra type oppfølging, noe som forandrer seg over tid.
Forskriftsforslag §4-2.2: Forslaget om å regulere Ungdomsgrantien som et tiltak retter seg mot NAV, men vi mener også andre instanser burde ansvarliggjøres mer for å sikre et godt grunnlag for samhandling på tvers av ulike samhandlingspartnere som jobber med unge mennesker. Forslaget legger opp til at NAV skal ha en koordinerende rolle gjennom tiltaket, men sier lite om andre aktuelle aktørers ansvar knyttet til ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien fordrer et tett og smidig samarbeid med andre instanser både i stat, fylkeskommune og kommune, og ideelt sett bør dette innebære et mer formalisert samarbeid med kommunale og fylkeskommunale instanser, noe liknende det vi har fått til gjennom IPS tiltakene. Vi mener derfor det vil være hensiktsmessig å involvere kommunale og fylkeskommunale instanser som bidragsytere inn i tiltaket, for å sikre at vi får til et forpliktende og systematisk samarbeid med de enhetene NAV trenger å samarbeide med. Aktuelle samhandlingsaktører kan være oppvekst, helse og mestring, barnevern og opplæringskontoret. Selv om annet lovverk forplikter ulike instanser til samhandling, vil det være vanskeligere å få med andre aktører inn i selve tiltaket dersom forslaget blir stående som nå. Da vil det være samhandling i enkeltsaker slik som det er i dag, altså ingen reell endring. Hvis det endelige vedtaket derimot endres noe etter høringen, slik at det presiseres at kommune og fylkeskommune skal være bidragsytere inn i et slikt tiltak, vil det være enklere for NAV å få til formelle samarbeidsavtaler med andre instanser.
Spørsmål som må avklares før oppstart: Vi stiller spørsmål om hva slags rettigheter et slikt oppfølgingstiltak kan utløse for den enkelte. Vil det utløse rett til tiltakspenger for brukere som ikke har andre statlige ytelser? Eller vil det være avhengig av annen tiltaksdeltakelse kombinert med oppfølging i egen regi? Vil det bli stilt krav til når de kan komme inn i tiltaket utover at de er i rett alder og innsatsgruppe. Hvor lenge kan de stå i tiltaket?
Hva skjer ved manglende brukermedvirkning? Slik forslaget fremstår, legges det opp til lite krav til ungdommen om brukermedvirkning, jfr § 4-3. Det er NAV som skal sikre at de får mulighet til å bidra med å utforme en aktivitetsplan. Hva med de ungdommene som absolutt ikke bidrar ved å ikke møte til avtaler, eller ved å ikke delta i avtalte aktiviteter? Får det eventuelt konsekvenser med stans / reduksjon av tiltakspenger/ytelser dersom bruker ikke følger opp egen sak? Vil det kobles opp til aktivitetskravet i sosialtjenesteloven? Vi anser at det vil være vanskelig å skrive ut en deltaker fra tiltaket på bakgrunn av manglende brukermedvirkning, og da blir jo spørsmålet om hva slags konsekvenser dette kan få for brukere som ikke selv bidrar i egen sak.
Fleksibel innføring: Vi støtter en fleksibel oppstart av ungdomsgarantien for å sikre at ungdomsveilederne får tid til å fase ungdomsgarantien inn i arbeidet. En fleksibel oppstart slik det er foreslått i høringsnotatet er en forutsetning for at NAV-kontorene skal klare å gjennomføre dette.
Finansiering: 175 millioner kr fordelt på alle NAV-kontorer høres lite ut dersom det innebærer å ansette flere veiledere. Skal det være en reell satsing må flere øremerkede midler til dette følge med.
Vi har gjennomgått forslaget med våre ungdomsteam, og har noen merknader til forslaget om å regulere ungdomsgaratien som et oppfølgingstiltak i egen regi.
Fast kontaktperson: Det foreslås at ungdommen skal ha en fast kontaktperson i NAV, og at kontaktpersonen skal stå i ungdommens aktivitetsplan. I realiteten er det ikke praktisk gjennomførbart med en fast kontaktperson i aktivitetsplanen gjennom et helt løp. Hvem som er ungdommens veileder bør bero på behovet til ungdommen ut ifra type oppfølging, noe som forandrer seg over tid.
Forskriftsforslag §4-2.2: Forslaget om å regulere Ungdomsgrantien som et tiltak retter seg mot NAV, men vi mener også andre instanser burde ansvarliggjøres mer for å sikre et godt grunnlag for samhandling på tvers av ulike samhandlingspartnere som jobber med unge mennesker. Forslaget legger opp til at NAV skal ha en koordinerende rolle gjennom tiltaket, men sier lite om andre aktuelle aktørers ansvar knyttet til ungdomsgarantien. Ungdomsgarantien fordrer et tett og smidig samarbeid med andre instanser både i stat, fylkeskommune og kommune, og ideelt sett bør dette innebære et mer formalisert samarbeid med kommunale og fylkeskommunale instanser, noe liknende det vi har fått til gjennom IPS tiltakene. Vi mener derfor det vil være hensiktsmessig å involvere kommunale og fylkeskommunale instanser som bidragsytere inn i tiltaket, for å sikre at vi får til et forpliktende og systematisk samarbeid med de enhetene NAV trenger å samarbeide med. Aktuelle samhandlingsaktører kan være oppvekst, helse og mestring, barnevern og opplæringskontoret. Selv om annet lovverk forplikter ulike instanser til samhandling, vil det være vanskeligere å få med andre aktører inn i selve tiltaket dersom forslaget blir stående som nå. Da vil det være samhandling i enkeltsaker slik som det er i dag, altså ingen reell endring. Hvis det endelige vedtaket derimot endres noe etter høringen, slik at det presiseres at kommune og fylkeskommune skal være bidragsytere inn i et slikt tiltak, vil det være enklere for NAV å få til formelle samarbeidsavtaler med andre instanser.
Spørsmål som må avklares før oppstart: Vi stiller spørsmål om hva slags rettigheter et slikt oppfølgingstiltak kan utløse for den enkelte. Vil det utløse rett til tiltakspenger for brukere som ikke har andre statlige ytelser? Eller vil det være avhengig av annen tiltaksdeltakelse kombinert med oppfølging i egen regi? Vil det bli stilt krav til når de kan komme inn i tiltaket utover at de er i rett alder og innsatsgruppe. Hvor lenge kan de stå i tiltaket?
Hva skjer ved manglende brukermedvirkning? Slik forslaget fremstår, legges det opp til lite krav til ungdommen om brukermedvirkning, jfr § 4-3. Det er NAV som skal sikre at de får mulighet til å bidra med å utforme en aktivitetsplan. Hva med de ungdommene som absolutt ikke bidrar ved å ikke møte til avtaler, eller ved å ikke delta i avtalte aktiviteter? Får det eventuelt konsekvenser med stans / reduksjon av tiltakspenger/ytelser dersom bruker ikke følger opp egen sak? Vil det kobles opp til aktivitetskravet i sosialtjenesteloven? Vi anser at det vil være vanskelig å skrive ut en deltaker fra tiltaket på bakgrunn av manglende brukermedvirkning, og da blir jo spørsmålet om hva slags konsekvenser dette kan få for brukere som ikke selv bidrar i egen sak.
Fleksibel innføring: Vi støtter en fleksibel oppstart av ungdomsgarantien for å sikre at ungdomsveilederne får tid til å fase ungdomsgarantien inn i arbeidet. En fleksibel oppstart slik det er foreslått i høringsnotatet er en forutsetning for at NAV-kontorene skal klare å gjennomføre dette.
Finansiering: 175 millioner kr fordelt på alle NAV-kontorer høres lite ut dersom det innebærer å ansette flere veiledere. Skal det være en reell satsing må flere øremerkede midler til dette følge med.
Med vennlig hilsen
Ingvild Engelien
Ingvild Engelien