Tidsfristreglene i plan- og bygningsloven
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) støtter departementets forslag alternativ 3 hvor saksbehandlingsfristene begynner å løpe fra det tidspunktet søknaden er mottatt. Dette vil gi kommunene et intensiv til å gjøre grundigere vurderinger før de etterspør ytterligere dokumentasjon.
For at tiltaket skal ha ønsket effekt, forutsettes det at kommunene samtidig praktiserer de materielle reglene korrekt, og at det ikke stilles krav om forundersøkelser og rapporter der dette ikke er nødvendig. Unødvendige krav fører til lengre saksbehandlingstid og høyere prosjektkostnader.
Det er positivt at fokuset på grunnforhold i planprosessen og byggesaksprosessen har fått økt oppmerksomhet i kjølvannet av Gjerdrum-raset, og at departementet har innført en plikt til å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger til et offentlig register. At disse rapportene og undersøkelsene gjøres åpent tilgjengelige via NVE og NGU, er et viktig skritt for å ivareta sikkerheten mot skred i arealplanleggingen og i byggeprosesser. MEF har støttet disse tiltakene i våre høringsuttalelser.
Samtidig må kommunene håndterer planreglene og byggesaksreglene korrekt og på en fornuftig måte slik at en oppnår en forutsigbar og effektiv saksbehandling.
Er det kvikkleire i det aktuelle området, er undersøkelser nødvendig hvis grunnen ikke er kartlagt fra før. Men etter Gjerdrums-raset melder våre medlemmer om en markant økning i kommunenes krav til geotekniske undersøkelser, geologirapporter og grunnboringer i tilfeller der dette klart ikke er påkrevd. Dette gjelder f.eks. hvor grunnforholdene allerede er avklart i reguleringsprosessen, eller hvor det er åpenbart at grunnen er stabil og egnet for bygging. Vi har også eksempler på prosjekter der det planlegges bygging på fjellgrunn, uten risikofaktorer, men hvor kommunen likevel krever omfattende undersøkelser eller grunnboring. Tilsvarende eksempler finnes ved flomkartlegging.
Vi kan også vise til et eksempel hvor en kommune krever utredning av grunnforhold iht. NVEs veileder 1/2019 når huseier kun skal bytte ut/oppgradere eksisterende spillvannsledning. Det at stilles krav om full byggesøknad ved oppgradering av en stikkledninger bør i seg selv være helt unødvendig.
En mulig årsak til at slike krav stilles, kan være usikkerhet blant saksbehandlere, som i frykt for å gjøre feil, ber om ytterligere dokumentasjon 'for sikkerhets skyld'
Disse eksemplene viser at det er et stort potensial for både å forenkle og tydeliggjøre både reglene og kommunens praktisering av disse.
Konsekvensene er betydelige: Prosjektkostnadene øker, fremdriften forsinkes, og utbygger påføres ekstra byrder – uten at dette gir økt sikkerhet eller et bedre beslutningsgrunnlag. En geologirapport for et mindre prosjekt kan koste alt fra 70.000 kroner til flere hundre tusen kroner.
Vi har også andre eksempler på unødvendige krav som f.eks. kommuner som krever at det erklæres ansvarsrett for "transport av ren snø" i forbindelse med søknad om snødeponi.
MEF mener det er et klart behov for at departementet også gjør en rekke andre tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden og kostnadene:
For at tiltaket skal ha ønsket effekt, forutsettes det at kommunene samtidig praktiserer de materielle reglene korrekt, og at det ikke stilles krav om forundersøkelser og rapporter der dette ikke er nødvendig. Unødvendige krav fører til lengre saksbehandlingstid og høyere prosjektkostnader.
Det er positivt at fokuset på grunnforhold i planprosessen og byggesaksprosessen har fått økt oppmerksomhet i kjølvannet av Gjerdrum-raset, og at departementet har innført en plikt til å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger til et offentlig register. At disse rapportene og undersøkelsene gjøres åpent tilgjengelige via NVE og NGU, er et viktig skritt for å ivareta sikkerheten mot skred i arealplanleggingen og i byggeprosesser. MEF har støttet disse tiltakene i våre høringsuttalelser.
Samtidig må kommunene håndterer planreglene og byggesaksreglene korrekt og på en fornuftig måte slik at en oppnår en forutsigbar og effektiv saksbehandling.
Er det kvikkleire i det aktuelle området, er undersøkelser nødvendig hvis grunnen ikke er kartlagt fra før. Men etter Gjerdrums-raset melder våre medlemmer om en markant økning i kommunenes krav til geotekniske undersøkelser, geologirapporter og grunnboringer i tilfeller der dette klart ikke er påkrevd. Dette gjelder f.eks. hvor grunnforholdene allerede er avklart i reguleringsprosessen, eller hvor det er åpenbart at grunnen er stabil og egnet for bygging. Vi har også eksempler på prosjekter der det planlegges bygging på fjellgrunn, uten risikofaktorer, men hvor kommunen likevel krever omfattende undersøkelser eller grunnboring. Tilsvarende eksempler finnes ved flomkartlegging.
Vi kan også vise til et eksempel hvor en kommune krever utredning av grunnforhold iht. NVEs veileder 1/2019 når huseier kun skal bytte ut/oppgradere eksisterende spillvannsledning. Det at stilles krav om full byggesøknad ved oppgradering av en stikkledninger bør i seg selv være helt unødvendig.
En mulig årsak til at slike krav stilles, kan være usikkerhet blant saksbehandlere, som i frykt for å gjøre feil, ber om ytterligere dokumentasjon 'for sikkerhets skyld'
Disse eksemplene viser at det er et stort potensial for både å forenkle og tydeliggjøre både reglene og kommunens praktisering av disse.
Konsekvensene er betydelige: Prosjektkostnadene øker, fremdriften forsinkes, og utbygger påføres ekstra byrder – uten at dette gir økt sikkerhet eller et bedre beslutningsgrunnlag. En geologirapport for et mindre prosjekt kan koste alt fra 70.000 kroner til flere hundre tusen kroner.
Vi har også andre eksempler på unødvendige krav som f.eks. kommuner som krever at det erklæres ansvarsrett for "transport av ren snø" i forbindelse med søknad om snødeponi.
MEF mener det er et klart behov for at departementet også gjør en rekke andre tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden og kostnadene:
Kommunens adgang til å avvise mangelfulle søknader
Vi støtter i utgangspunktet departementets forslag om at kommunene skal kunne avvise søknader der søker ikke leverer inn dokumentasjon som kommunen etterlyser. Dette forutsetter imidlertid at det foreligger hjemmel for å kreve dokumentasjonen som etterspørres, se vårt pkt. 1 over.
Klage på avvisning
Departementet foreslår at avvisninger av byggesøknader ikke skal kunne påklages. Forslaget innebærer at søkere dermed fratas muligheten til å få overprøvd avvisningsvedtak der kommunen har stilt krav om dokumentasjon uten tilstrekkelig hjemmel. Selv om det er adgang til å sende inn en ny søknad, vil dette i praksis kunne ha begrenset verdi da kommunen allerede kan ha gjort seg opp en mening om hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon, og hvor det dermed er lite sannsynlig at en ny søknad vil bli vurdert annerledes.
Ansvarlige søkere opplever at de ofte er usikre på hvilket tidspunkt saksbehandlingstiden løper fra. Medlemmer melder om flere tilfeller hvor det har gått uker og måneder før en hører noe fra kommunen eller hvor kommunen gir tilbakemelding om at søknaden ikke er komplett i tolvte time eller senere. Dermed påløper 12 nye uker.
Vi er bekymret for konsekvensene ved at terskelen for å kunne avvise en søknad blir for lav. Dersom det i tillegg ikke gis anledning til å påklage avvisningen, svekkes rettssikkerheten ytterligere og muligheten til å korrigere praktiseringen av reglene.
MEF støtter derfor ikke denne delen av forslaget. Vi mener at det fortsatt skal være mulig å klage på avvisningsvedtak, særlig der det er tvil om kommunens krav er i tråd med gjeldende regelverk. En slik klageadgang er viktig for rettssikkerheten og for å sikre en balansert og faglig fundert byggesaksbehandling.
Ansvarlige søkere opplever at de ofte er usikre på hvilket tidspunkt saksbehandlingstiden løper fra. Medlemmer melder om flere tilfeller hvor det har gått uker og måneder før en hører noe fra kommunen eller hvor kommunen gir tilbakemelding om at søknaden ikke er komplett i tolvte time eller senere. Dermed påløper 12 nye uker.
Vi er bekymret for konsekvensene ved at terskelen for å kunne avvise en søknad blir for lav. Dersom det i tillegg ikke gis anledning til å påklage avvisningen, svekkes rettssikkerheten ytterligere og muligheten til å korrigere praktiseringen av reglene.
MEF støtter derfor ikke denne delen av forslaget. Vi mener at det fortsatt skal være mulig å klage på avvisningsvedtak, særlig der det er tvil om kommunens krav er i tråd med gjeldende regelverk. En slik klageadgang er viktig for rettssikkerheten og for å sikre en balansert og faglig fundert byggesaksbehandling.
Kommunens adgang til ensidig å forlenge saksbehandlingsfristen
Vi er svært usikre på forslaget om å gi kommunen adgang til å forlenge fristen når søknaden mangler opplysninger som en den alltid skal inneholde. Dette fordi det ofte vil bero på et skjønn hva som skal følge med en søknad, jf. også her pkt. 1 over.
Vi mener at bestemmelsen er unødvendig, ettersom gjeldende regelverk allerede åpner for at saksbehandlingstiden skal stanses ved mangler i søknaden. En ytterligere adgang til fristforlengelse kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet for utbygger, og vi frykter at det vil bidra til lengre saksbehandlingstid uten at en oppnår en reell gevinst.
I enkelte tilfeller vil en forlengelse med 3 uker ikke være tilstrekkelig, f.eks. hvor det er nødvendig at det utarbeides geotekniske rapporter og hvor grunnboring er nødvendig. Dette kan ta tid og det bør da være en åpning for at ansvarlig søker kan få innvilget inntil 12 uker ekstra tid hvor det er nødvendig for å kunne gjennomføre en grundig prosess fra utbyggersiden.
MEF støtter ikke denne delen av forslaget.
Vi mener at bestemmelsen er unødvendig, ettersom gjeldende regelverk allerede åpner for at saksbehandlingstiden skal stanses ved mangler i søknaden. En ytterligere adgang til fristforlengelse kan skape usikkerhet og uforutsigbarhet for utbygger, og vi frykter at det vil bidra til lengre saksbehandlingstid uten at en oppnår en reell gevinst.
I enkelte tilfeller vil en forlengelse med 3 uker ikke være tilstrekkelig, f.eks. hvor det er nødvendig at det utarbeides geotekniske rapporter og hvor grunnboring er nødvendig. Dette kan ta tid og det bør da være en åpning for at ansvarlig søker kan få innvilget inntil 12 uker ekstra tid hvor det er nødvendig for å kunne gjennomføre en grundig prosess fra utbyggersiden.
MEF støtter ikke denne delen av forslaget.
Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 400 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på over 115 mrd. kroner og sørger for at over 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter.