Høringsuttalelse - Universitetet i Agder
Rapport fra ekspertgruppe Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter
Universitetet i Agder takker for muligheten for å gi høringsuttalelse til ekspertgruppens rapport «Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter». UiA vil generelt uttrykke at dette er en god rapport. Innspillene fra universitetet kommenteres ut fra de viktigste forslagene i rapporten og har denne disposisjonen.
Rapport fra ekspertgruppe Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter
Universitetet i Agder takker for muligheten for å gi høringsuttalelse til ekspertgruppens rapport «Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter». UiA vil generelt uttrykke at dette er en god rapport. Innspillene fra universitetet kommenteres ut fra de viktigste forslagene i rapporten og har denne disposisjonen.
Om kategorier av universiteter
Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, forsknings-, eller regionalt universitet. Det er avgjørende at kriteriene gir rom for fleksibilitet og en mangfoldig universitetssektor.
- Forslaget om at det fortsatt bør være en kategori universiteter støttes.
- Forslaget om at man beholder kategorien høyskole og vitenskapelig høyskole støttes.
- Forslaget om at det fortsatt bør være en kategori universiteter støttes.
- Forslaget om at man beholder kategorien høyskole og vitenskapelig høyskole støttes.
Om vitenskapelige høyskoler
Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet, med de samme kvalitetskrav, men med lavere volumkrav til doktorgradskandidater.
- UiA støtter forslaget. Vitenskapelige høyskoler bør gjennomgå en akkrediteringsprosess for å bli universitet. Det synes tilstrekkelig at dette blir en forenklet prosess gjennomført av NOKUT.
- UiA støtter forslaget. Vitenskapelige høyskoler bør gjennomgå en akkrediteringsprosess for å bli universitet. Det synes tilstrekkelig at dette blir en forenklet prosess gjennomført av NOKUT.
Antall doktorgrader / doktorgradsutdanning
Ekspertgruppen foreslår å fjerne kravet om fire doktorgrader for å bli akkreditert som universitet. Ekspertgruppen mener dette kravet ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling. I stedet bør bredden i virksomheten sikres gjennom et krav om at doktorgraden(e) skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten. Deler av doktorgradsutdanningen kan skje i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader).
I stedet for et volumkrav knyttet til den enkelte doktorgrad foreslår gruppen at dette løftes til institusjonsnivå og at institusjoner som søker om universitetsakkreditering må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode. For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, foreslås kravet å være 15/5 over samme periode. Alternativt kan en femårsperiode legges til grunn.
- Forslag om å fjerne krav til fire doktorgrader og erstatte dette med krav om at doktorgrader skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten støttes. Dette føyer seg inn som en naturlig utvikling i sektoren – der man søker seg bort fra mål- og resultatstyring i retning av mer styring og dialog om strategiske prioriteringer. Hvis kravet til antall doktorgradsområder reduseres, slik at det kanskje bare kreves ett doktorgradsstudium for å få universitetsstatus, kan det vurderes om den brede selvakkrediteringsretten universitetene i dag har, også skal gjelde for eventuelle nye, «smalere» universitet.
- Forslaget kan bidra til forskningskultur i hele organisasjonen, men det bør være en stabil produksjon av kandidater som viser kvalitet i programmene. Forslaget om at institusjoner som søker akkreditering som universitet må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater over en treårsperiode støttes. Også forslaget om at institusjoner med en smalere profil må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter og uteksaminert minst fem kandidater per år over en treårs periode støttes.
- UiA støtter også at deler av doktorgradsutdanningen kan gis i samarbeid med andre læresteder. Dette kan bidra til økt samarbeid, arbeidsdeling og økt tilgang på vitenskapelig kapasitet på tvers av institusjonene.
- UiA støtter at krav om stabil forskerutdanning og krav til internasjonal kvalitet videreføres. Kvalitet må være førende og endringer bør aldri gå på bekostning av kvalitetskrav.
I stedet for et volumkrav knyttet til den enkelte doktorgrad foreslår gruppen at dette løftes til institusjonsnivå og at institusjoner som søker om universitetsakkreditering må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode. For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, foreslås kravet å være 15/5 over samme periode. Alternativt kan en femårsperiode legges til grunn.
- Forslag om å fjerne krav til fire doktorgrader og erstatte dette med krav om at doktorgrader skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten støttes. Dette føyer seg inn som en naturlig utvikling i sektoren – der man søker seg bort fra mål- og resultatstyring i retning av mer styring og dialog om strategiske prioriteringer. Hvis kravet til antall doktorgradsområder reduseres, slik at det kanskje bare kreves ett doktorgradsstudium for å få universitetsstatus, kan det vurderes om den brede selvakkrediteringsretten universitetene i dag har, også skal gjelde for eventuelle nye, «smalere» universitet.
- Forslaget kan bidra til forskningskultur i hele organisasjonen, men det bør være en stabil produksjon av kandidater som viser kvalitet i programmene. Forslaget om at institusjoner som søker akkreditering som universitet må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater over en treårsperiode støttes. Også forslaget om at institusjoner med en smalere profil må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter og uteksaminert minst fem kandidater per år over en treårs periode støttes.
- UiA støtter også at deler av doktorgradsutdanningen kan gis i samarbeid med andre læresteder. Dette kan bidra til økt samarbeid, arbeidsdeling og økt tilgang på vitenskapelig kapasitet på tvers av institusjonene.
- UiA støtter at krav om stabil forskerutdanning og krav til internasjonal kvalitet videreføres. Kvalitet må være førende og endringer bør aldri gå på bekostning av kvalitetskrav.
Om nye, kvalitative krav
Ekspertgruppen anbefaler nye kvalitative krav hvor institusjonens strategi ses i forhold til hele samfunnsoppdraget og at de strategiske mål er i overensstemmelse med krav til universitet, samt en selvstendig helhetlig vurdering av institusjonen på et faglig grunnlag. Dette vil også medføre effektivisering og redusert ressursbruk i søknadsarbeidet.
- Dette forslaget støttes, men det bør være supplerende kvantitative krav / annen dokumentasjon som kan innhentes fra NOKUTs faglige komité, i tillegg til institusjonenes utviklingsavtaler og strategier. Det er viktig at nye kvalitative krav er tydelig formulert, og i hovedsak kan vurderes på grunnlag av kvantitative data
- UiA følger ekspertgruppens argumentasjon at strategien er et bedre grunnlag for å vurdere hvordan institusjonene vil svare på alle sider av samfunnsoppdraget og ikke bare forskning og doktorgradsutdanning. Dette vil kreve tydelige strategier og profiler. Det kan likevel være uheldig å legge for stor vekt på strategier som ofte vedtas hvert fjerde år. Foreslåtte krav til opptak av doktorgradsstudenter og uteksaminerte kandidater skal vurderes over henholdsvis tre og fem år. Det må være rom for justeringer av strategiene i vurderingsperioden.
- Dette forslaget støttes, men det bør være supplerende kvantitative krav / annen dokumentasjon som kan innhentes fra NOKUTs faglige komité, i tillegg til institusjonenes utviklingsavtaler og strategier. Det er viktig at nye kvalitative krav er tydelig formulert, og i hovedsak kan vurderes på grunnlag av kvantitative data
- UiA følger ekspertgruppens argumentasjon at strategien er et bedre grunnlag for å vurdere hvordan institusjonene vil svare på alle sider av samfunnsoppdraget og ikke bare forskning og doktorgradsutdanning. Dette vil kreve tydelige strategier og profiler. Det kan likevel være uheldig å legge for stor vekt på strategier som ofte vedtas hvert fjerde år. Foreslåtte krav til opptak av doktorgradsstudenter og uteksaminerte kandidater skal vurderes over henholdsvis tre og fem år. Det må være rom for justeringer av strategiene i vurderingsperioden.
Beslutning
Ekspertgruppen foreslår at NOKUTs styre skal ha den endelige beslutningen om institusjonskategori gjennom en faglig vurdering. I dag ligger beslutningen hos Kongen i statsråd, etter en vurdering av sakkyndig komité og NOKUTs styre.
- UiA støtter gruppens forslag om at det er NOKUT som endelig beslutter institusjonskategori ut fra faglig vurdering, internasjonale avtaler og kvalitetssystemer. UiA er også av den oppfatning at et negativt vedtak i NOKUT ikke skal kunne overprøves politisk.
- UiA ser at dette kan gi ønskede effektivitetsgevinster.
- UiA støtter at politikkens rolle er å fastsette kriterier gjennom lov og forskrift.
- UiA støtter gruppens forslag om at det er NOKUT som endelig beslutter institusjonskategori ut fra faglig vurdering, internasjonale avtaler og kvalitetssystemer. UiA er også av den oppfatning at et negativt vedtak i NOKUT ikke skal kunne overprøves politisk.
- UiA ser at dette kan gi ønskede effektivitetsgevinster.
- UiA støtter at politikkens rolle er å fastsette kriterier gjennom lov og forskrift.
Andre forslag
- Ekspertgruppen foreslår også at kompetansekravene i dagens studiekvalitets- og studietilsynsforskrift samordnes i én forskrift.
o UiA støtter forslaget.
- Det finnes ikke et internasjonalt rammeverk for å bedømme eller sammenligne kvaliteten i bachelor- og masterutdanninger. Ekspertgruppen foreslår derfor at disse kravene fjernes. Det opprettholdes krav om at forskning og doktorgradsutdanning ved søkerinstitusjonen holder internasjonalt nivå.
o UiA støtter forslaget.
- Utviklingsavtalene vurderes som uegnet for universitetsakkreditering fordi avtalene ikke dekker hele virksomheten, innholdet styres delvis av KD, og de private institusjonene ikke har utviklingsavtaler. Institusjonenes strategi bør brukes og må dekke hele institusjonens virksomhet.
o Forslaget støttes av UiA. Utviklingsavtalene er begrenset til et lite antall utviklingsmål som skal prioriteres i en treårsperiode (med mulighet til forlengelse) og dekker således ikke hele virksomheten. Institusjonenes strategier vil være betydelig bedre for å vurdere virksomheten som sådan.
UiA vil presisere viktigheten av at NOKUT i fremtiden har tilstrekkelig kapasitet til å vurdere akkrediteringssøknader på en god måte og innenfor rimelige tidsfrister.
o UiA støtter forslaget.
- Det finnes ikke et internasjonalt rammeverk for å bedømme eller sammenligne kvaliteten i bachelor- og masterutdanninger. Ekspertgruppen foreslår derfor at disse kravene fjernes. Det opprettholdes krav om at forskning og doktorgradsutdanning ved søkerinstitusjonen holder internasjonalt nivå.
o UiA støtter forslaget.
- Utviklingsavtalene vurderes som uegnet for universitetsakkreditering fordi avtalene ikke dekker hele virksomheten, innholdet styres delvis av KD, og de private institusjonene ikke har utviklingsavtaler. Institusjonenes strategi bør brukes og må dekke hele institusjonens virksomhet.
o Forslaget støttes av UiA. Utviklingsavtalene er begrenset til et lite antall utviklingsmål som skal prioriteres i en treårsperiode (med mulighet til forlengelse) og dekker således ikke hele virksomheten. Institusjonenes strategier vil være betydelig bedre for å vurdere virksomheten som sådan.
UiA vil presisere viktigheten av at NOKUT i fremtiden har tilstrekkelig kapasitet til å vurdere akkrediteringssøknader på en god måte og innenfor rimelige tidsfrister.