Kunnskapsdepartementet oppnevnte i mai 2022 en ekspertgruppe som skulle vurdere gjeldende akkrediteringskrav for universiteter. Ekspertgruppen leverte sin rapport 9. januar 2023. Utdanningsforbundet takker for muligheten til å få avgi høringssvar til rapporten.
Utdanningsforbundet sendte et innspill til ekspertgruppens arbeid 17. oktober 2022. Med hensyn til akkrediteringsprosessen for akkreditering av institusjoner, framholdt vi «…at tiden er inne for å justere på kriteriene (…). Dagens system fanger ikke godt nok inn ulike utdanninger og fagmiljø, dette gjelder spesielt utdanninger som er tett koblet til arbeidsmarkedet, som for eksempel profesjonsutdanningene».
Utdanningsforbundet er på denne bakgrunn positive til hovedretningen i rapporten, og støtter forslagene om at
Etter vårt syn vil disse forslagene, hvis gjennomført, være et bidrag til en mer fleksibel og mangfoldig universitetssektor. Utdanningsforbundet vil også støtte ekspertgruppens vurderinger med hensyn til betydningen av at også faglig tilsatte med praksiserfaring, men med førstestillingskompetanse, skal kunne bidra i fagmiljøene på alle nivåer. Kravene som i dag stilles til sammensetning av fagmiljøene tilknyttet doktorgradsprogrammer bør justeres i henhold til dette.
Vi er derimot kritiske til forslaget om at institusjonenes strategi og strategiske mål skal utgjøre et selvstendig kriterium for akkreditering som universitet. Studietilsynsforskriften § 3.1 stiller i dag krav til institusjoner som søker institusjonsakkreditering om at de skal ha en «… strategi for utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid». I ekspertgruppens forslag løftes betydningen av en slik strategi ytterligere når det heter at «…en institusjons strategi og strategiske mål, som i stor grad er heldekkende for institusjonens virksomhet, bør inngå som et nytt kriterium og omfattes av en grundig og kvalitativ vurdering .» (vår utheving). Det foreslås også konkrete krav til innholdet i en slik strategi for institusjoner som søker akkreditering som universitet. Disse institusjonene «må ha en strategi og strategiske mål som viser ambisjoner og potensial for å bli universitet.»
Strategier vedtas normalt for en avgrenset periode, basert på en konkret kontekst. Etter vårt syn vil dermed et slikt kriterium relativt enkelt kunne innfris gjennom en tilpasset strategitekst med beskjeden gyldighetsperiode, og det er en risiko for at kriteriet hovedsakelig vil gi opphav til avanserte skriveøvelser for å sikre akkrediteringen, snarere enn til gode prioriteringsdokumenter basert på institusjonens faglige profil.
Utdanningsforbundet er enig i ekspertgruppens vurdering av at dagens bestemmelse om at det skal gjøres en «helhetlig vurdering» av virksomheten hos institusjoner som søker universitetsakkreditering er utydelig. Vi er derimot usikre på om ekspertgruppens forslag er en god løsning. I forslaget heter det bl.a. at det som «selvstendig kriterium skal gjøres en reell helhetlig vurdering av den samlede virksomheten, utover om søkerinstitusjonen imøtekommer øvrige krav. Dette kriteriet gjør det mulig for den sakkyndige komiteen/NOKUT å gi avslag på akkrediteringssøknaden selv når alle andre krav er oppfylt.» Forslaget innebærer at den helhetlige vurderingen vil få økt betydning relativt til eksplisitte krav, og følgelig at forhold som ikke er tematisert i de eksplisitte kravene får økt viktighet. Det er vanskelig å se at dette ikke vil få negative konsekvenser for konsistens og transparens i akkrediteringsprosessene. I større grad enn i vurderingene av eksplisitte krav og kriterier, vil «helhetlige vurderinger» kunne variere mellom NOKUTs ulike sakkyndige komiteer og styrekonstellasjoner. At forhold som ligger utenfor de eksplisitte kravene for akkreditering får større plass, gjør det likeledes vanskeligere for institusjonene å vite hvilke forhold de blir bedømt på. Utdanningsforbundet foreslår at det bør gjøres en ytterligere utredning av dette spørsmålet før det fastsettes nye lover, forskrifter og retningslinjer.
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens vurderinger rundt begrepet «høy internasjonal kvalitet» i relasjon til kvalitet hos forskere, forskning/FoU og doktorgradsutdanning. Vi mener samtidig at konkrete kvalitetsvurderinger som bakgrunn for doktorgrads- og institusjonsakkrediteringer må se hen til hvilken type studietilbud og hvilket forskningsfelt som skal vurderes, slik at det gis tilstrekkelig rom for erfaringsbasert og profesjonsfaglig kunnskap ved vurdering av lærerutdanning og andre profesjonsutdanninger.
Ekspertgruppen foreslår en videre utredning av det framtidige institusjonslandskapet i norsk høyere utdanning. I en slik eventuell videre utredning mener Utdanningsforbundet at det er viktig at man ser på hvordan institusjoner som er akkreditert som høyskole kan sikres fullmakt til å akkreditere grunnutdanninger på høyere grads nivå som fører frem til mastergrad, for eksempel femårige integrerte lærerutdanninger.
Utdanningsforbundet sendte et innspill til ekspertgruppens arbeid 17. oktober 2022. Med hensyn til akkrediteringsprosessen for akkreditering av institusjoner, framholdt vi «…at tiden er inne for å justere på kriteriene (…). Dagens system fanger ikke godt nok inn ulike utdanninger og fagmiljø, dette gjelder spesielt utdanninger som er tett koblet til arbeidsmarkedet, som for eksempel profesjonsutdanningene».
Utdanningsforbundet er på denne bakgrunn positive til hovedretningen i rapporten, og støtter forslagene om at
Etter vårt syn vil disse forslagene, hvis gjennomført, være et bidrag til en mer fleksibel og mangfoldig universitetssektor. Utdanningsforbundet vil også støtte ekspertgruppens vurderinger med hensyn til betydningen av at også faglig tilsatte med praksiserfaring, men med førstestillingskompetanse, skal kunne bidra i fagmiljøene på alle nivåer. Kravene som i dag stilles til sammensetning av fagmiljøene tilknyttet doktorgradsprogrammer bør justeres i henhold til dette.
Vi er derimot kritiske til forslaget om at institusjonenes strategi og strategiske mål skal utgjøre et selvstendig kriterium for akkreditering som universitet. Studietilsynsforskriften § 3.1 stiller i dag krav til institusjoner som søker institusjonsakkreditering om at de skal ha en «… strategi for utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid». I ekspertgruppens forslag løftes betydningen av en slik strategi ytterligere når det heter at «…en institusjons strategi og strategiske mål, som i stor grad er heldekkende for institusjonens virksomhet, bør inngå som et nytt kriterium og omfattes av en grundig og kvalitativ vurdering .» (vår utheving). Det foreslås også konkrete krav til innholdet i en slik strategi for institusjoner som søker akkreditering som universitet. Disse institusjonene «må ha en strategi og strategiske mål som viser ambisjoner og potensial for å bli universitet.»
Strategier vedtas normalt for en avgrenset periode, basert på en konkret kontekst. Etter vårt syn vil dermed et slikt kriterium relativt enkelt kunne innfris gjennom en tilpasset strategitekst med beskjeden gyldighetsperiode, og det er en risiko for at kriteriet hovedsakelig vil gi opphav til avanserte skriveøvelser for å sikre akkrediteringen, snarere enn til gode prioriteringsdokumenter basert på institusjonens faglige profil.
Utdanningsforbundet er enig i ekspertgruppens vurdering av at dagens bestemmelse om at det skal gjøres en «helhetlig vurdering» av virksomheten hos institusjoner som søker universitetsakkreditering er utydelig. Vi er derimot usikre på om ekspertgruppens forslag er en god løsning. I forslaget heter det bl.a. at det som «selvstendig kriterium skal gjøres en reell helhetlig vurdering av den samlede virksomheten, utover om søkerinstitusjonen imøtekommer øvrige krav. Dette kriteriet gjør det mulig for den sakkyndige komiteen/NOKUT å gi avslag på akkrediteringssøknaden selv når alle andre krav er oppfylt.» Forslaget innebærer at den helhetlige vurderingen vil få økt betydning relativt til eksplisitte krav, og følgelig at forhold som ikke er tematisert i de eksplisitte kravene får økt viktighet. Det er vanskelig å se at dette ikke vil få negative konsekvenser for konsistens og transparens i akkrediteringsprosessene. I større grad enn i vurderingene av eksplisitte krav og kriterier, vil «helhetlige vurderinger» kunne variere mellom NOKUTs ulike sakkyndige komiteer og styrekonstellasjoner. At forhold som ligger utenfor de eksplisitte kravene for akkreditering får større plass, gjør det likeledes vanskeligere for institusjonene å vite hvilke forhold de blir bedømt på. Utdanningsforbundet foreslår at det bør gjøres en ytterligere utredning av dette spørsmålet før det fastsettes nye lover, forskrifter og retningslinjer.
Utdanningsforbundet støtter ekspertgruppens vurderinger rundt begrepet «høy internasjonal kvalitet» i relasjon til kvalitet hos forskere, forskning/FoU og doktorgradsutdanning. Vi mener samtidig at konkrete kvalitetsvurderinger som bakgrunn for doktorgrads- og institusjonsakkrediteringer må se hen til hvilken type studietilbud og hvilket forskningsfelt som skal vurderes, slik at det gis tilstrekkelig rom for erfaringsbasert og profesjonsfaglig kunnskap ved vurdering av lærerutdanning og andre profesjonsutdanninger.
Ekspertgruppen foreslår en videre utredning av det framtidige institusjonslandskapet i norsk høyere utdanning. I en slik eventuell videre utredning mener Utdanningsforbundet at det er viktig at man ser på hvordan institusjoner som er akkreditert som høyskole kan sikres fullmakt til å akkreditere grunnutdanninger på høyere grads nivå som fører frem til mastergrad, for eksempel femårige integrerte lærerutdanninger.