🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - Forslag til endringer i plan- og bygningslovgivningens regler om beregn...

Nannestad kommune

Departement: Distriktsdepartementet
Dato: 04.09.2025 Svartype: Med merknad Nannestad kommune er hovedsakelig positive til at det foreslås endringer i reglene om tidsfrister, som forhåpentligvis kan bidra til å tydeliggjøre og effektivisere reglene for behandling av byggesøknader. Dette særlig i lys av at kommunene praktiserer beregning av tidsfrister ulikt, og at vurdering av forskjellen mellom vesentlig og mindre mangel i hvert enkelt sak kan føre til uklarhet i når saksbehandlingsfristen begynner å løpe. Alternativ 2 : Nannestad kommune mener at det er flere fordeler ved å knytte saksbehandlingsfristenen opp mot opplysningene som alltid skal være med en søknad etter forslaget til nye dokumentasjonskrav i byggesaker. Ved dette alternativet tydeliggjøres det i større grad at ansvaret for at søknaden er komplett ligger hos søker, samtidig som vurdering av om søknaden er komplett i mindre grad er skjønnspreget. Ettersom bestemmelsen tydelig angir hvilke opplysninger som skal med i søknaden, så vil risikoen ved å knytte saksbehandlingsfristene opp mot disse opplysningene være liten og vi kan ikke se at det vil være en stor ulempe at saksbehandlingstiden tilbakestilles ved mangler av dokumentasjon som tydelig og med svært liten grad av skjønn angis i byggesaksforskriften. Det vil gi et klart insentiv til søker for å sørge for at alle opplysninger er med i søknaden og det vil kreve mindre ressurser til mangelbrev fra kommunen på de mest opplagte manglene. For de mer skjønnspregede vurderingene etter andre ledd kan saksbehandlingstiden settes på vent til opplysningene er hentet inn. Kommunens vurdering er at dette alternativet har større potensiale til å redusere mangelfulle søknader, samtidig som det reduserer grad av skjønn og mulighet for ulik praksis mellom kommuner. Alternativ 3: Det er klart positivt at alternativ 3 gir et insentiv til kommuner om å åpne søknadene tidlig, som igjen vil gi større forutsigbarhet for utbyggere og innbyggere. Samtidig mener vi også det er uheldig at ansvaret for komplette søknader i stor grad overføres til kommunen. Selv om søker sender inn en svært ukomplett søknad vil saksbehandlingstiden begynne å løpe, og ansvaret for å opplyse om hvilken dokumentasjon som mangler, og dermed få søknaden komplett, vil i stor grad ligge hos kommunen. Når vi allerede opplever at det sendes ut mangelbrev i en stor andel av sakene, så mener kommunen at det er uheldig at foreslått løsning ikke gir søker et insentiv til å redusere dette. Kommunen er videre skeptiske til at visse tillatelser fortsatt anses som gitt etter 3 uker, selv om det ikke lenger er krav om at søknaden skal være komplett for at fristen skal begynne å løpe. Slik vi ser dette kan man sende inn ukomplette søknader, som ikke er i tråd med regelverket, også vil tillatelsen uansett regnes som gitt etter 3 uker. Vi foreslår at det her i hvert fall presiseres at søknaden må være komplett og i tråd med regelverket for at tillatelsen kan regnes som gitt. Videre stiller kommunen spørsmål ved om større omprosjekteringer før tillatelse er gitt restarter saksbehandlingstiden, eller om man kan endre rammene for prosjektet mot slutten av saksbehandlingstiden, slik at kommunen må starte på nytt med å vurdere søknaden med svært liten tid. Større endringer kan medføre nye kompliserte vurderinger som kan påvirke saksbehandlingstiden, og gjøre det uforutsigbart for kommunen. Kommunen foreslår at det vurderes en sikkerhetsventil ved svært mangelfulle søknader, slik at tiden ikke begynner å løpe for svært mangelfulle søknader som er sendt inn med hensikt å starte saksbehandlingstiden. Ettersom kommunen ikke gis mulighet til å umiddelbart avvise svært mangelfulle søknader, så kan dette medføre at kommunen må bruke tid på å sende ut mangelbrev der søknadene har betydelige mangler, og vi mener det er mer rimelig at i hvert fall noe av ansvaret for at søknaden har en viss grad av opplysninger bør ligge hos søker. Kommunens adgang til å avvise mangelfulle søknader: Det er i høringsnotatet foreslått avdempende tiltak for overføringen av ansvar til kommunen, ved at kommunen i større grad gis lovfestet adgang til å avvise søknader der etterspurte opplysninger ikke kommer inn innen en viss frist. Ettersom dagens adgang til å avvise søknader i stor grad følger av ulovfestet rett, er kommunen positive til at adgangen lovfestes og presiseres. For en kommunen som forsøker å jobbe løsningsorientert og har stort fokus på dialog med søkere, så virker det umiddelbart uheldig at muligheten til å avdempe økningen i ansvar er lagt til vedtak om avvisning av søknad. Selv om det er frivillig hvorvidt man tar i bruk denne muligheten, så er vi redd det vil oppfordre til å heller avvise søknader enn å løse problemer gjennom dialog med søker, for å motvike de negative konsekvensene av den nye ansvarsfordelingen. Det er tidkrevende å avvise søknader, og vi kan ikke se at det vil bedre forholdet mellom kommunen og søkere. Vår vurdering er at det er bedre at ansvaret ligger hos søker fra start, heller enn at det plasseres der gjennom merarbeid hos kommunen, ved avvisningsvedtak og fristutsettelser. Kommunens adgang til å ensidig forlenge saksbehandlingsfristen: Kommunen stiller spørsmål ved hvorfor saksbehandlingstiden bare kan forlenges i de tilfeller hvor det mangler opplysninger som en søknad alltid skal inneholde. Dette vil innebære at fristen kan forlenges dersom søknad har mindre mangler, som manglende kontaktinformasjon, men ikke hvis det for eksempel mangler informasjon om avstand til vassdrag, vei el. Dersom kontaktinformasjon mangler vil ikke dette kreve ytterligere vurderinger i det dokumentasjonen kommer inn, mens det kan være tilfellet i der det mangler dokumentasjon som bare skal sendes inn der det er nødvendig. Kommunen mener det derfor bør vurderes om muligheten til å ensidig forlenge fristen også skal gjelde for opplysningene som kan kreves etter andre ledd. Dersom fristen bare kan forlenges en uke av gangen, i totalt tre uker, så innebærer dette at kommunen potensielt må forlenge fristen i tre omganger. Slik som ovenfor så mener vi at dette kan bli en del merarbeid for kommunen for å legge ansvaret for komplett søknad til søker. Avsluttende bemerkninger: Det fremgår av høringsnotatet at endringen kan gi økt behov for saksbehandlingsressurser og høyere gebyrer. Kommunen risikerer gebyrtap i perioder med stor pågang, selv der innsendte søknader ikke er komplette. Kommunen er bekymret for at det vil gå mer tid til mangelbrev, avvisninger og fristforlengelser. En mulig konsekvens er at kommunen bygningsmyndigheten må nedprioritere andre viktige områder, som tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Dersom forslag til endring i dokumentasjonskrav i byggesaker medfører færre mangelfulle søknader, så vil også konsekvensen av at saksbehandlingstiden begynner å løpe fra søknaden er komplett eller fra alle opplysiningene som alltid skal skal sendes inn foreligger være mindre fra søker, fordi fristen som regel da vil samsvare med når søknaden er mottatt. Kommunen er skeptiske til at forslaget i liten grad oppfordrer søker til å sende inn komplette søknader. Kommunen er derfor mer positive til at det plasseres noe ansvar hos søker fra start, heller enn at det krever ressurser fra kommunen for å plassere ansvaret hos søker. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"