Høringssvar fra ABB AS
ABB AS ønsker å gi et innspill til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere». Energikommisjonen har levert en godt gjennomarbeidet rapport med et omfattende faktagrunnlag som vi finner meget opplysende.
ABB leverer produkter og løsninger innen de fleste av de systemene for energiproduksjon, distribusjon og forbruk som bearbeides i rapporten, både i Norge og i markeder der mange av løsningene, for eksempel innen havvind er i omfattende bruk.
Vår første innspill gjelder behovet for elektrisk energi med tidshorisont 2030. Faktagrunnlaget i rapporten synes i stor grad å basere seg på 2021 tall, og endringene i de siste to år synes å underbygge et høyere forbruk enn det gjennomsnitt som fremkommer av faktagrunnlaget, og støttet av flertallet i Kommisjonen, som setter et måltall på 40 TWh ny fornybar kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030 . Dette er også i henhold til Prosess21 rapporten som vi har kommentert på tidigere, og tall fra DNV GL som indikerer et behov for mer enn 50 TWh i kombinasjon av ny og effektivisert energibruk innen 2030. Et annet viktig punkt er effektbalanse. Dette er behandlet i noe mindre grad, men må gis spesiell oppmerksomhet når kraftproduksjonen i større grad baseres på kilder med intermittens ved at nettforsterkning, vannkraft og batterilagringsystemer kan samarbeide om en stabil kraftleveranse.
Det andre innspillet gjelder «raskere». Det er vanskelig å se at rammeverket for planlegging, konsesjonsbehandling, incentiver for utbyggere mm er tilstrekkelig konkret for å sikre rask nok behandling, utbygging og forutsigbar lønnsomhet for prosjektene. Derfor ville man ønsket at rapporten inneholder flere konkrete anbefalinger på hele infrastrukturen spesielt for havvind: Områder, landforbindelser, supplybaser osv. samt energilagring både for energireserve og effektreserve.
«Just do it» Vi vil påpeke at det er viktig å prioritere prosjekter som kan realiseres raskt og med høy energi og effektutbytte, basert på teknologi som allerede er velprøvet i Norge eller andre land. å prioritere regioner som Søndre Nordsjø for havvind, som har de enkleste utbyggingsforholdene. Samtidig er det viktig å ikke fristes til å endre prioritet for tiltak som vil medføre at man ikke vil kunne nå klimamålene, som elektrifisering av sokkelen. Forskning på energiproduksjon som kan bli viktig etter 2030 bør støttes, men holdes separat fra de prosjektene som prioriteres med 2030 som horisont.
Vårt siste innspill er e nergieffektivisering der det er et betydelig potensiale i kombinasjon av fysiske tiltak og digitalisering som ofte har lavere tiltakskost enn ny produksjon. Dette vil kreve en gjennomgang og målretting av virkemiddelapparatet for å støtte slike tiltak, for alle typer industri, næringsbygg og private boliger. Spesielt for provate er det ofte slik at besparingspotensiale ikke nødvendigvis henger sammen med investeringsevne.
Ellers har vi gått igjennom innspillet fra Norsk Industri og støtter dette.
ABB AS ønsker å gi et innspill til Energikommisjonens rapport NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere». Energikommisjonen har levert en godt gjennomarbeidet rapport med et omfattende faktagrunnlag som vi finner meget opplysende.
ABB leverer produkter og løsninger innen de fleste av de systemene for energiproduksjon, distribusjon og forbruk som bearbeides i rapporten, både i Norge og i markeder der mange av løsningene, for eksempel innen havvind er i omfattende bruk.
Vår første innspill gjelder behovet for elektrisk energi med tidshorisont 2030. Faktagrunnlaget i rapporten synes i stor grad å basere seg på 2021 tall, og endringene i de siste to år synes å underbygge et høyere forbruk enn det gjennomsnitt som fremkommer av faktagrunnlaget, og støttet av flertallet i Kommisjonen, som setter et måltall på 40 TWh ny fornybar kraftproduksjon og 20 TWh energieffektivisering innen 2030 . Dette er også i henhold til Prosess21 rapporten som vi har kommentert på tidigere, og tall fra DNV GL som indikerer et behov for mer enn 50 TWh i kombinasjon av ny og effektivisert energibruk innen 2030. Et annet viktig punkt er effektbalanse. Dette er behandlet i noe mindre grad, men må gis spesiell oppmerksomhet når kraftproduksjonen i større grad baseres på kilder med intermittens ved at nettforsterkning, vannkraft og batterilagringsystemer kan samarbeide om en stabil kraftleveranse.
Det andre innspillet gjelder «raskere». Det er vanskelig å se at rammeverket for planlegging, konsesjonsbehandling, incentiver for utbyggere mm er tilstrekkelig konkret for å sikre rask nok behandling, utbygging og forutsigbar lønnsomhet for prosjektene. Derfor ville man ønsket at rapporten inneholder flere konkrete anbefalinger på hele infrastrukturen spesielt for havvind: Områder, landforbindelser, supplybaser osv. samt energilagring både for energireserve og effektreserve.
«Just do it» Vi vil påpeke at det er viktig å prioritere prosjekter som kan realiseres raskt og med høy energi og effektutbytte, basert på teknologi som allerede er velprøvet i Norge eller andre land. å prioritere regioner som Søndre Nordsjø for havvind, som har de enkleste utbyggingsforholdene. Samtidig er det viktig å ikke fristes til å endre prioritet for tiltak som vil medføre at man ikke vil kunne nå klimamålene, som elektrifisering av sokkelen. Forskning på energiproduksjon som kan bli viktig etter 2030 bør støttes, men holdes separat fra de prosjektene som prioriteres med 2030 som horisont.
Vårt siste innspill er e nergieffektivisering der det er et betydelig potensiale i kombinasjon av fysiske tiltak og digitalisering som ofte har lavere tiltakskost enn ny produksjon. Dette vil kreve en gjennomgang og målretting av virkemiddelapparatet for å støtte slike tiltak, for alle typer industri, næringsbygg og private boliger. Spesielt for provate er det ofte slik at besparingspotensiale ikke nødvendigvis henger sammen med investeringsevne.
Ellers har vi gått igjennom innspillet fra Norsk Industri og støtter dette.