Jeg er initiativtageren til folkefinansieringsplattformen Perx, som vil bli berørt av Finanstilsynets forslag om forbud mot å fasilitere lån til privatpersoner, om det blir gjennomført.
For mer enn 7 år siden startet jeg selskapet etter inspirasjon av mikrofinansiering som en del av humanitært bistandsarbeid. Muhammad Yunus sitt arbeid med å låne ut mindre beløp så folk kunne kjøpe seg en symaskin og på den måte komme seg på fote igjen økonomisk var svært inspirerende. Ja, Nobelkomiteen ga han faktisk en pris for arbeidet med å hjelpe mennesker økonomisk ut av fattigdom gjennom mikrofinansiering, som senere er blitt til folkefinansiering slik vi kjenner det i dag.
Jeg synes derfor det er svært merkelig at det her tildeles en fredspris med den ene hånden, mens den andre vil forby den samme metodikken.
Siden endt utdannelse har jeg jobbet med å starte selskap, det gir meg energi å skape å få til noe som gjør verden til et litt bedre sted, noen selskap var suksessfulle og andre ikke. I 2006 gikk jeg på en skikkelig økonomisk smell, med konkurser, og trengte økonomisk assistanse for å komme meg privat ut av et økonomisk uføre. Ingen regulære finansinstitusjoner kunne hjelpe, gjelden var for stor og jeg var psykisk nedbrutt og gikk på dagpenger. Etter mange år har jeg lært å kjenne flere ressurssterke mennesker i samme situasjon, som har gitt opp. Felles for dem er at familien har gått i oppløsning og de sliter med et rusproblem.
Jeg var så heldig å få hjelp av en bemidlet person, ha ga meg et lån.
Da bestemte jeg meg for at her må noe gjøres. Det er for galt at uheldige omstendigheter skal knekke mennesker mentalt og rive i stykker familier. Svaret ble Perx av ideologiske grunner. Her kan folk, som ofte ikke kan få hjelp av banker, få hjelp av medmennesker i dugnadsånd. Fortsatt blir jeg rørt når vi fasiliterer lån som forhindrer tvangssalg av familiehjem, en finansiering de kun kan få gjennom privatpersoner. Og investorene i slike lån er svært takknemlig for å kunne bidra.
Beklageligvis er det ingen banker som benytter avvikskvoten sin på denne gruppe mennesker i slike sitasjoner.
Samtlige av de tvangssalgssakene vi har bidratt i å løse har senere blitt refinansiert i bank når finansene er under kontroll, og etter god veiledning.
At et forslag ligger på bordet, som gjør at vi ikke skal kunne ha mulighet til å hjelpe folk, på en trygg og sikker måte, er svært merkelig.
Jeg ønsker å dele en konkret historie om en alenemor i Trøndelag, for å illustrere behovet for finansiell dugnad i regulerte former. Hun jobber som vernepleier, og inngikk en avtale med en ferdighusleverandøren om å sette opp hus på hennes tomt, slik at familien fikk noe mer plass. Huset skulle finansieres med oppsparte midler i kombinasjon med banklån.
I første omgang skulle hun få bankfinansiering i form av ett byggelån, som etter ferdigstillelse skulle erstattes av ett ordinært boliglån.
Alt var på plass og i orden, men ferdighusleverandøren gikk konkurs. Selvsagt en fortvilet situasjon, men med mye kreativitet og innsats klarte hun å finne lærlinger fra den lokale yrkesskolen og lokale håndverkere som påtok seg å sette opp og ferdigstille huset.
Problemet løst tenkte hun, men det var helt til banken informere om at lånet ville bli trukket og krevd tilbakebetalt. Begrunnelsen var at lånet var gitt til kjøp av ferdighus, ikke bygging av hus….
En veldig vanskelig situasjon som hun trodde hadde løst seg på beste mulige måte, var nå blitt umulig.
Så fikk hun et tips om å forsøke å folk som ville spleise på et lån til henne gjennom folkefinansiering.
Vi i Perx så på saken, hun var svært oppegående, jobbet doble vakter og var kreativ for å finne løsninger slik at huset kunne bli ferdig, som sikkerhet stilte hun huset som da var under bygging.
Etter kort tid ble lånet hun trengte fullfinansiert med totalt over 100 dugnads investorer som sammen hadde lånt henne pengene hun trengte til å ferdigstille huset.
Når huset var ferdigstilt, fikk hun innvilget ordinært boliglån i tradisjonell bank og dermed innfridde lånet hun hadde fått gjennom PERX, og investorene hadde fått sine penger tilbake.
Dette hadde hun ikke greid uten lån fra folk, og hun er ikke alene.
Det må da virkelig være bedre å ha denne type finansiering regulert på en forsvarlig måte av hensyn til både låntaker og långiver enn å frislippe dette ut i gråmarkedet.
Vi i Perx kommer daglig over bemidlede personer som livnærer seg og ofte grovt utnytter andre mennesker gjennom å yte finansiering med nær umenneskelige vilkår.
Ofte er slike saker oppe i media i forbindelse med rettsaker og voldshendelser.
Jeg synes det er helt merkelig at Finanstilsynet ønsker en slik utvikling, og setter min lit til at Finansdepartementet både ser og forstår behovet for å regulere folkefinansiering til private mennesker på en trygg måte.
Frem til departementets eget lovutvalget har kommet med sin innstilling bør denne type folkefinansiering fortsette å være regulert innunder unntaket i finansforetaksforskriften § 2-18.
For mer enn 7 år siden startet jeg selskapet etter inspirasjon av mikrofinansiering som en del av humanitært bistandsarbeid. Muhammad Yunus sitt arbeid med å låne ut mindre beløp så folk kunne kjøpe seg en symaskin og på den måte komme seg på fote igjen økonomisk var svært inspirerende. Ja, Nobelkomiteen ga han faktisk en pris for arbeidet med å hjelpe mennesker økonomisk ut av fattigdom gjennom mikrofinansiering, som senere er blitt til folkefinansiering slik vi kjenner det i dag.
Jeg synes derfor det er svært merkelig at det her tildeles en fredspris med den ene hånden, mens den andre vil forby den samme metodikken.
Siden endt utdannelse har jeg jobbet med å starte selskap, det gir meg energi å skape å få til noe som gjør verden til et litt bedre sted, noen selskap var suksessfulle og andre ikke. I 2006 gikk jeg på en skikkelig økonomisk smell, med konkurser, og trengte økonomisk assistanse for å komme meg privat ut av et økonomisk uføre. Ingen regulære finansinstitusjoner kunne hjelpe, gjelden var for stor og jeg var psykisk nedbrutt og gikk på dagpenger. Etter mange år har jeg lært å kjenne flere ressurssterke mennesker i samme situasjon, som har gitt opp. Felles for dem er at familien har gått i oppløsning og de sliter med et rusproblem.
Jeg var så heldig å få hjelp av en bemidlet person, ha ga meg et lån.
Da bestemte jeg meg for at her må noe gjøres. Det er for galt at uheldige omstendigheter skal knekke mennesker mentalt og rive i stykker familier. Svaret ble Perx av ideologiske grunner. Her kan folk, som ofte ikke kan få hjelp av banker, få hjelp av medmennesker i dugnadsånd. Fortsatt blir jeg rørt når vi fasiliterer lån som forhindrer tvangssalg av familiehjem, en finansiering de kun kan få gjennom privatpersoner. Og investorene i slike lån er svært takknemlig for å kunne bidra.
Beklageligvis er det ingen banker som benytter avvikskvoten sin på denne gruppe mennesker i slike sitasjoner.
Samtlige av de tvangssalgssakene vi har bidratt i å løse har senere blitt refinansiert i bank når finansene er under kontroll, og etter god veiledning.
At et forslag ligger på bordet, som gjør at vi ikke skal kunne ha mulighet til å hjelpe folk, på en trygg og sikker måte, er svært merkelig.
Jeg ønsker å dele en konkret historie om en alenemor i Trøndelag, for å illustrere behovet for finansiell dugnad i regulerte former. Hun jobber som vernepleier, og inngikk en avtale med en ferdighusleverandøren om å sette opp hus på hennes tomt, slik at familien fikk noe mer plass. Huset skulle finansieres med oppsparte midler i kombinasjon med banklån.
I første omgang skulle hun få bankfinansiering i form av ett byggelån, som etter ferdigstillelse skulle erstattes av ett ordinært boliglån.
Alt var på plass og i orden, men ferdighusleverandøren gikk konkurs. Selvsagt en fortvilet situasjon, men med mye kreativitet og innsats klarte hun å finne lærlinger fra den lokale yrkesskolen og lokale håndverkere som påtok seg å sette opp og ferdigstille huset.
Problemet løst tenkte hun, men det var helt til banken informere om at lånet ville bli trukket og krevd tilbakebetalt. Begrunnelsen var at lånet var gitt til kjøp av ferdighus, ikke bygging av hus….
En veldig vanskelig situasjon som hun trodde hadde løst seg på beste mulige måte, var nå blitt umulig.
Så fikk hun et tips om å forsøke å folk som ville spleise på et lån til henne gjennom folkefinansiering.
Vi i Perx så på saken, hun var svært oppegående, jobbet doble vakter og var kreativ for å finne løsninger slik at huset kunne bli ferdig, som sikkerhet stilte hun huset som da var under bygging.
Etter kort tid ble lånet hun trengte fullfinansiert med totalt over 100 dugnads investorer som sammen hadde lånt henne pengene hun trengte til å ferdigstille huset.
Når huset var ferdigstilt, fikk hun innvilget ordinært boliglån i tradisjonell bank og dermed innfridde lånet hun hadde fått gjennom PERX, og investorene hadde fått sine penger tilbake.
Dette hadde hun ikke greid uten lån fra folk, og hun er ikke alene.
Det må da virkelig være bedre å ha denne type finansiering regulert på en forsvarlig måte av hensyn til både låntaker og långiver enn å frislippe dette ut i gråmarkedet.
Vi i Perx kommer daglig over bemidlede personer som livnærer seg og ofte grovt utnytter andre mennesker gjennom å yte finansiering med nær umenneskelige vilkår.
Ofte er slike saker oppe i media i forbindelse med rettsaker og voldshendelser.
Jeg synes det er helt merkelig at Finanstilsynet ønsker en slik utvikling, og setter min lit til at Finansdepartementet både ser og forstår behovet for å regulere folkefinansiering til private mennesker på en trygg måte.
Frem til departementets eget lovutvalget har kommet med sin innstilling bør denne type folkefinansiering fortsette å være regulert innunder unntaket i finansforetaksforskriften § 2-18.