Fokefinansiering i forskjellige former brer seg over hele den vestlige verden.Folkefinansiering gir folk anledning til å investere i bedrifter eller låne ut mindre eller større beløp, utenom de tradisjonelle kanaler.
Lovregulering av folkefinasiering ligger litt etter utviklingen, og det er nedsatt utvalg for å se på folkefinansiering i Norge og i EU, men henblikk på å fremme forslag til harmonisert lovgivning.
I Norge er det pr idag kun PERX som formidler lån fra privatpersoner til privatpersoner. Sikkerheten for långivere og låntakere er godt ivaretatt, gjennom gode rutiner og samarbeid med eksterne leverandører av tjenester som sikrer kontrollerte pengestrømmer, sikkerheter, kredittvurdering etc.
Det er investert betydelige midler i datasystemer og markedsføring, og dette har ledet til en stadig større tilstrømning av både långivere og låntagere.
Det er mange grunner til at låntakere søker finansiering gjennom en folkefinasieringsplatform, og likedan for långivere. Låntagere opplever rask saksbehandling og gode rentebetingelser, og långivere opplever å få god avkastning på sine penger, betydelig bedre enn hos de etablerte banker.
Långiver og låntager forstår at denne nye finansieringsformen har en større risiko for långiver enn å plassere pengene i banken, men den økte risiko gjenspeiles i høyere rente. Etablerte brukere av fokefinansieringsplatformer benytter platformen som en aktiv forvalter av deler av sine midler, vurderer de enkelte lånesøknader, og fordeler sine midler på flere lån, og reduserer derigjennom sin egen risiko.
Låntager blir vurdert av fokefinasieringsplatformen, og den enkelte lånesøknad blir vurdert av kredittkomite, før lånesøknaden blir presentert for långivere på fokefinansieringsplatformen. Lånesøknader som ikke har den nødvendig kreditt score, blir ikke lagt ut til tegning. På denne måten blir låntagere beskyttet fra å IKKE søke lån som ikke har realistiske forutsetninger for å bli betjent som forutsatt.
Markedet omfavner en NY måte å låne ut penger på, og er lei av de store bankenes stadige neglisjering av kundenes interesser. Det er kraftig vekst i lån, fasilitert gjennom fokefinasieringsplatformer.
De volumer som formidles, er imidlertid fortsatt svært små, men det er ingen tvil om at markedet ønsker seg, og omfavner denne nye finansieringsmåten.
Når forskriften til ny finanslov vil utelukke forkefinansiering av lån fra privatperson til privatperson, mener jeg at dette ikke er et nødvendig skritt idag. Det er bedre med organisert folkefinansiering på en etablert platform, enn at mennesker må oppsøke den grå markedet, som er fullstendig uregulert.
Det ville være å anse som litt bakstreversk, å forby denne nye formen for finansiering, når man vet at dette fenomenet ikke vil forsvinne, og arbeidet med lovregulering er igangsatt.
En tettere kontroll og ettersyn av virksomheten på folkefinansieringsplatformer, og eventuelt begrensing av lån til private til pantesikrede lån, vil etter min mening være en vei å gå, inntil EU og Norge har kommet i land med en harmonisert lovgivning for denne type virksomhet.
Fokefinasieringsplatformer er en seriøs bransje med stort potensiale til vekst, og en utmerket læringsplatform for folk til å lære å forvalte sine egne midler, og kan,etter hvert, kanskje utgjøre en liten konkurrent til de etablerte banker, som sårt har behov for å bli utfordret.
Forslaget til endring av den nåværende praksis ser ikke ut til å være begrunnet i annet enn en juridisk teknikalitet, uten at det går frem noe om hvorfor den endring forskriften innebærer, er foreslått.
Lovregulering av folkefinasiering ligger litt etter utviklingen, og det er nedsatt utvalg for å se på folkefinansiering i Norge og i EU, men henblikk på å fremme forslag til harmonisert lovgivning.
I Norge er det pr idag kun PERX som formidler lån fra privatpersoner til privatpersoner. Sikkerheten for långivere og låntakere er godt ivaretatt, gjennom gode rutiner og samarbeid med eksterne leverandører av tjenester som sikrer kontrollerte pengestrømmer, sikkerheter, kredittvurdering etc.
Det er investert betydelige midler i datasystemer og markedsføring, og dette har ledet til en stadig større tilstrømning av både långivere og låntagere.
Det er mange grunner til at låntakere søker finansiering gjennom en folkefinasieringsplatform, og likedan for långivere. Låntagere opplever rask saksbehandling og gode rentebetingelser, og långivere opplever å få god avkastning på sine penger, betydelig bedre enn hos de etablerte banker.
Långiver og låntager forstår at denne nye finansieringsformen har en større risiko for långiver enn å plassere pengene i banken, men den økte risiko gjenspeiles i høyere rente. Etablerte brukere av fokefinansieringsplatformer benytter platformen som en aktiv forvalter av deler av sine midler, vurderer de enkelte lånesøknader, og fordeler sine midler på flere lån, og reduserer derigjennom sin egen risiko.
Låntager blir vurdert av fokefinasieringsplatformen, og den enkelte lånesøknad blir vurdert av kredittkomite, før lånesøknaden blir presentert for långivere på fokefinansieringsplatformen. Lånesøknader som ikke har den nødvendig kreditt score, blir ikke lagt ut til tegning. På denne måten blir låntagere beskyttet fra å IKKE søke lån som ikke har realistiske forutsetninger for å bli betjent som forutsatt.
Markedet omfavner en NY måte å låne ut penger på, og er lei av de store bankenes stadige neglisjering av kundenes interesser. Det er kraftig vekst i lån, fasilitert gjennom fokefinasieringsplatformer.
De volumer som formidles, er imidlertid fortsatt svært små, men det er ingen tvil om at markedet ønsker seg, og omfavner denne nye finansieringsmåten.
Når forskriften til ny finanslov vil utelukke forkefinansiering av lån fra privatperson til privatperson, mener jeg at dette ikke er et nødvendig skritt idag. Det er bedre med organisert folkefinansiering på en etablert platform, enn at mennesker må oppsøke den grå markedet, som er fullstendig uregulert.
Det ville være å anse som litt bakstreversk, å forby denne nye formen for finansiering, når man vet at dette fenomenet ikke vil forsvinne, og arbeidet med lovregulering er igangsatt.
En tettere kontroll og ettersyn av virksomheten på folkefinansieringsplatformer, og eventuelt begrensing av lån til private til pantesikrede lån, vil etter min mening være en vei å gå, inntil EU og Norge har kommet i land med en harmonisert lovgivning for denne type virksomhet.
Fokefinasieringsplatformer er en seriøs bransje med stort potensiale til vekst, og en utmerket læringsplatform for folk til å lære å forvalte sine egne midler, og kan,etter hvert, kanskje utgjøre en liten konkurrent til de etablerte banker, som sårt har behov for å bli utfordret.
Forslaget til endring av den nåværende praksis ser ikke ut til å være begrunnet i annet enn en juridisk teknikalitet, uten at det går frem noe om hvorfor den endring forskriften innebærer, er foreslått.