Folkehøgskolene i Norge nærmer seg 160 år. I 124 av dem har Jæren folkehøgskole eksistert. En skole og et skoleslag som har vist seg livskraftig i så lang tid, til tross for utfordringer, er noe spesielt.
Vi er derfor glade for at vi har fått en ny NOU, det er viktig for skoleslaget å stadig være på vei, og stadig bli utfordret på det vi gjør. Utvalget har gjort et solid stykke arbeid som er et flott utgangspunkt for en nødvendig diskusjon som vil komme i tiden framover. Vi håper departement og regjering lar denne prosessen gå i det tempoet den trenger. Vi har ikke hastverk, det er viktigere at lover, rammebetingelser og rollefordeling er så godt utredet at det vil fungere i mange år fremover.
Det er også viktig at en ikke lager for faste og rigide regler dersom disse skal fastsettes i lov eller forskrift. Forholdene for skolene kan endre seg fra ett år til et annet, f.eks. hvordan statsbudsjettet blir. Da kan en ikke ha fastlåste regler som ikke fungerer i praksis.
Vi må også huske at folkehøgskolene er svært ulike i størrelse og eiendom. Noen skoler er nye og topp moderne, andre nærmer seg kategorien restaureringsobjekt. Vi må ha regler som gjør det mulig å drive for begge disse kategoriene skoler.
Vi har lest høringene fra Folkehøgskoleforbundet og Folkehøgskolerådet, og er i all hovedsak enig i det som fremkommer der. Vi har likevel valgt å komme med en egen uttalelse på noen av punktene.
Vi følger disposisjonen til utvalget og kommenterer punktene fortløpende.
Kapittel 9 – Folkehøgskolen som en mangfoldig danningsinstitusjon
6. Utvalget foreslår at det settes en makspris for elevbetaling for et folkehøgskoleår tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for et folkehøgskoleår. Alle folkehøgskoler må ha minimum ett kurs som har elevbetaling innenfor Lånekassens satser. Elevbetalingen skal være inklusive alle kostnader for folkehøgskoleåret. Det vil si at det ikke skal forekomme frivillige turer og andre kostnader som legges oppå oppgitt beløp for elevbetaling. Eventuelle kostnader knyttet til utstyr kan komme i tillegg.
Gode intensjoner, men vil neppe tjene elever eller skoleslaget. En vil ikke øke mangfoldet, men gjøre det mindre. En del linjer og elever vil forsvinne. Det er ikke slik at elevene kommer uansett, de kommer dersom tilbudet er interessant. Vi har svært mange linjer som ikke fylles i dag.
Vi kan tenke oss to resultat av en slik regel: 1. Tilbud som er for dyre, blir lagt ned. Sannsynligvis forsvinner mange av disse elevene også. Elevene velger disse linjene fordi de er interessante. Er en interessert i luftsport, så velger en ikke uten videre sosialt arbeid når luftsport forsvinner.
2. Skolene beholder de dyre linjene, men senker prisen ned til grensen. Fordi linjene fortsatt koster like mye, øker de prisen på de rimelige linjene slik at alle linjene nå koster opp mot taket. Det gir bare et dyrere tilbud for alle andre.
Mens denne høringen skrives, så øker lånekassen rammen for neste skoleår. Det betyr i praksis at kursene nå kan koste 150.000,- (mot 140.000,- i sist måned). Men det er for seint for skolene å justere prisene, for de ble lagt ut i fjor høst. En slik regel gir med andre ord enda et tilfeldighets-element for skolene. Da er det ikke lett å planlegge. En gir opp å starte et tilbud som koster 150.000,-, men plutselig i mars ville det gått likevel, men da er det for seint i forhold til rekrutteringen.
7. Utvalget foreslår at folkehøgskolenes reisevirksomhet begrenses betydelig. Der reiser gjennomføres, skal disse være vesentlige for å oppnå kursets mål tilknyttet folkehøgskolens formålsparagraf. I vurdering av om reiser skal gjennomføres, skal hensyn til klima, miljø og pris veie tungt.
En kan se intensjonen, og en kan se miljøaspektet. Men igjen sitter skolene med den daglige erfaringen. Og den sier klart at ved å fjerne reiser, så fjerner en også elever. Og kanskje i ytterste konsekvens, så fjerner en skoler.
Dersom en mener at det foretas studieturer som ikke holder faglig mål, så kan dette kontrolleres ved å se på fagplanene som utvalget nevner i punkt. 31. Når Udir kontrollerer skolene, vil det være naturlig å kontrollere fagplanene og se om faget, inklusiv tur, følger lovens intensjon.
Reise gjør de unge uansett. Mens de i folkehøgskolen reiser på gjennomarbeidede trygge, rimelige og faglige turer, vil de som reisende på egen kjøl ikke få med disse kvalitetene. Men reise vil de gjøre.
9. Utvalget foreslår at folkehøgskoler som ønsker å lage opplegg for elever som har falt ut av videregående opplæring, bør få anledning til det. Utvalget vurderer at tilrettelegging i folkehøgskolen for å fullføre videregående opplæring et annet sted samtidig med folkehøgskolen, ikke er i konflikt med folkehøgskolens samfunnsmandat om å være en skole uten sentralt styrt innhold og uten eksamen.
Dette vil være i strid med tidligere bestemmelser. Folkehøgskoler skal ikke overta andre skolers pensum etc. Jfr. Kompetansestriden rundt 1990. Der ble det slått ettertrykkelig fast at folkehøgskoler skal drive med det de er gode på, nemlig å drive folkehøgskole, ikke kvasi-videregående eller kvasi-høgskoler.
Når det er sagt, så går det mange elever i vgs-alder på folkehøgskoler hvert eneste år. Mange gjør det for å få motivasjon og pågangsmot til å avslutte vgs. En del folkehøgskoler tilbyr også fag elevene etterspør, f.eks. hjelp til å beherske matematikk.
Skolenes eget inntrykk er at dette har høy grad av suksess. Dette er en av de tingene som bør forskes på. Men dette må altså skje innenfor folkehøgskolenes regler, og ikke ved at elevene delvis er på folkehøgskole og delvis på vgs. Da risikerer en at begge deler blir dårlig, og eleven får en ny tapsopplevelse.
10. Utvalget foreslår at alle folkehøgskoler skal være universelt utformet innen en tidsfrist. Hvor mange år folkehøgskolene trenger for å klare dette bør utredes nærmere.
Gode intensjoner, men fjernt fra virkeligheten. Alle folkehøgskoler vil gjerne være universelt utformet. Men med en stor grad av gammel bygningsmasse og kanskje også vernede hus, så er det vanskelig gjennomførbart uten store kostnader. Dagens finansiering av folkehøgskolene dekker normal drift, men så store ekstra kostnader som dette kan medføre er det ikke rom for.
Dersom myndighetene ønsker å bruke midler på å gjøre alle folkehøgskoler universelt utformet, så ønsker vi dette velkommen. Men det er nok lite realistisk når en ser hva som gjøres med andre bygg i samfunnet.
Dagens bygningslov krev at nybygg og ombygginger tar høyde for universell utforming, da vil situasjonen bli bedre sakte, men sikkert uansett.
11. Utvalget foreslår at folkehøyskoleloven § 5a om læringsmiljø endres slik at det står at læringsmiljøet skal være innrettet for elever av alle kjønn.
Enig, men kan være krevende å gjennomføre på skolene. De fleste elever bor på dobbeltrom, og skolene kan ikke blande kjønn på samme rom uten samtykke fra begge. Dette vil fungere dersom skolen kun har enkeltrom.
12. Utvalget foreslår at tilsynsvakt ved internatet må gjennomføres av pedagogisk personale
Det er ikke utfra lov eller forskrift pålagt skolene å ha tilsynsvakt. Det er heller ingen bestemmelse for hva tilsyn innebærer. Dersom en skole har tilsyn som defineres som brann- og sikkerhetsvakt, kan det ivaretas av teknisk personale, evt innleid vaktmannskap. Definerer en tilsyn som pedagogisk tilbud til elevene, bør det være en pedagog. Defineres det sosialpedagogisk, bør det være en sosialpedagog. Det kan være en vernepleier, sosionom etc. En bør altså først vurdere om det skal pålegges skolene å ha tilsyn, og dernest hva tilsyn skal innebære.
Det kan nok være viktig at den som har tilsyn er en elevene kjenner og er trygg på. På den måten bør tilsyn være av dem eleven forholder seg til i det daglige. Det kan like gjerne være internatleder eller miljøarbeider om ikke er pedagog.
13. Utvalget foreslår at myndighetene og folkehøgskolesektoren etablerer statistikk om hvem folkehøgskoleelevene er, samler informasjon om hvordan folkehøgskolene arbeider for å gjøre folkehøgskolen mer inkluderende og hvilke resultater dette gir i form av økt mangfold. For å ha kontinuerlig oppmerksomhet på mangfold og inkludering, anbefaler utvalget at myndighetene ber folkehøgskolesektoren rapportere om arbeidet de gjør.
Forskning og statistikk er bra, vi liker å basere driften på fakta. Men det er viktig å understreke at denne NOU-rapporten synes å forvente ganske mye informasjon fra skolene, da sannsynligvis i form av rapporter, undersøkelser og annet materiale som skal produseres på skolene. Men det er ikke noe sted i rapporten sagt hvor denne ressursen skal hentes. Det forutsettes derfor at det blir økt bevilgning til administrasjon på skolene.
14. Utvalget foreslår at elever under 18 år utløser dobbelt elevtilskudd. Dobbelt tilskudd for elever under 18 år kan gis for maksimalt 10 prosent av elevmassen.
Vi er klart imot denne prioriteringen av yngre elever. Vi bør være en skole for voksen ungdom, der skolen selv bestemmer hvilke elever de tar inn. En økonomisk motivasjon for å ta inn yngre elever vil neppe styrke folkehøgskolene, og vil da selvsagt redusere tilskuddet pr elev. Det vil altså bety at alle skolene taper økonomisk på dette. Folkehøgskolene bør ikke motiveres til å «lokke» unge ut av videregående skole. De fleste folkehøgskolene har en pedagogisk praksis og bemanning som gjør at elevene må være myndige.
Kapittel 10 – Dimensjonering av folkehøgskolesektoren
15. Utvalget foreslår at elevstipendiatordningen tas inn i regelverket, og at elevstipendiater telles som en egen kategori elever. Elevstipendiatordningen skal være søknadsbasert på lik linje som andre kurstilbud, men skolene kan sette egne opptakskrav. Folkehøgskolene bør vurdere om opptakskravene til disse kursene kan være mer felles. Elevstipendiatene skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av total elevmasse på skolen, eller maksimalt ti stipendiater dersom skolen har mer enn 100 elever.
Hva skiller stipendiater fra andre 2.års elever? Det bør være like regler for alle 2.års elever ved folkehøgskoler. Dersom en laget et rigid regelverk for en gruppe elever, vil en slutte å kalle disse for stipendiater, men kun for 2.års elever. Da forsvinner grunnlaget for bestemmelsen. Dette er med andre ord ikke et godt forslag.
18. Utvalget foreslår at folkehøgskolenes anledning til å tilby korte kurs fortsatt skal ha klare begrensninger. Utvalget foreslår likevel at adgangen til å tilby korte kurs får en noe videre ramme enn i dag, slik at flere grupper kan få tilbud om korte kurs. Folkehøgskolene har en kulturbærertradisjon i lokalsamfunnet som har blitt vanskeligere å ivareta når lokalsamfunnet i mindre grad blir invitert inn i virksomheten. Utvalget foreslår at korte kurs skal ha som mål å motvirke utenforskap og fremme inkludering, og at korte kurs skal tilbys i nærhet til folkehøgskolenes lokalsamfunn. Familier med barn under 16 år bør ha tilgang til slike kurs.
Det er positivt at kortkursvirksomheten utvides. Ulempen er at kortkurselever tar ressurser fra kjernevirksomheten til skolene. Ser en for seg familieleirer om sommeren som også skal spise av samme ramme, så vil dette ytterligere utarme elevtilskuddet for de ordinære vinterkursene våre.
Folkehøgskolen skal primært være for voksen ungdom som i dag. Ønsker det offentlige at folkehøgskolene skal drive familiekurs etc., må dette ses på som en utvidelse av tilbudet og utløse friske midler. Vi er med andre ord svært skeptisk til å bruke av folkehøgskoleramma til å finansiere familiekurs for barn.
19. Utvalget foreslår, med enkelte unntak, en lavere sats for elevtilskudd for elever på korte kurs enn for lange kurs, da elever på korte kurs i liten grad bor på skolens område.
Premissene for dette punktet er feil. Kortkurs finnes i svært ulik form. Det kan tenkes kortkurs som går to timer i uka over ett år. Eller kortkurs som går en uke i strekk med alle deltakere på internat og forsterket bemanning.
Det er kortkurs for ressurssterke voksne som kan betale kostnaden selv, og det er kortkurs for svake grupper med lav betalingsevne. En kan med andre ord ikke se på kortkurs som en ting.
Dagens regler for kortkurs ivaretar svake grupper. Dette nye forslaget vil gi tilbake kortkursene til «rike 50-åringer» som det ble sagt sist.
Det er uklart hva som menes med «med enkelte unntak», dette må klargjøres.
En peker i rapporten på skolene som kulturbærer i lokalmiljøet. Hvor stor åpning tenker en i kortkursregelverket? Hvor mange skoler er kulturbærer i lokalmiljøet? Hvordan avgrense kortkurs for lokalmiljøet, og ikke for en større region?
Kortkurs som ikke innebærer bruk av internatet gir lavere inntjening og dårligere pedagogisk tilbud for kursdeltakerne.
22. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet etablerer og vedlikeholder innsamling av statistikk om behovet for folkehøgskole
Støttes, men som tidligere nevnt, så må det økes med administrative ressurser på skolene for å produsere bakgrunnsinformasjonen som dept trenger.
28. Utvalget foreslår at det settes en felles søknadsfrist og tilbudsdato for opptak til folkehøgskole. Etter denne søknadsfristen og første utsending av tilbud har skolene løpende opptak til ledige plasser.
En må ikke lovfeste en bestemt dato. Da vil det være svært vanskelig å endre denne dersom behovet skulle oppstå. Dagens ordning med felles enighet har fungert i 40 år. Det er ingen grunn til å endre dette.
Kapittel 11 – Kvalitet i folkehøgskolesektoren
30. Utvalget foreslår at kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet ved folkehøgskolene skjerpes. I tillegg til et årlig selvvalgt tema må det stilles krav til at alle undervisningstilbud evalueres årlig med deltakelse fra elevene. Der hvor sviktende kvalitet avdekkes, skal det settes inn tiltak og skolene må dokumentere hvordan tiltak er fulgt opp og hvorvidt de har gitt ønsket effekt. Videre må det stilles krav til at alle evalueringer dokumenteres og gjøres tilgjengelig for offentligheten og myndighetene.
Skolene dokumenterer elevenes syn hvert år gjennom interne evalueringer og samtaler. De fleste skolene er dessuten med i den årlige EPSI-undersøkelsen.
Udir må gjerne få innsyn i disse resultatene. De kan være et godt grunnlag for besøk på skolene. Vi er derimot svært skeptiske til en offentliggjøring av resultatene. Det kan føre til «gapestokk»-lignende oversikter slik vi ser når det gjelde rangering av videregående skoler, fastleger etc. Da er det rom for kampanjer som kan være svært destruktive og ikke øker kvaliteten.
Det er grunn til å stille spørsmål ved en slik evaluering også i et personvernlys. På folkehøgskolene er ofte en linje = en lærer. En dårlig «rating» fra en gruppe elever går direkte på personvernet til denne læreren. Dette er personalpolitikk som skolens ledelse må ta ansvar for, det er ikke gapestokk i VG som er løsningen. Skolene ivaretar kvaliteten på arbeidet som utføres på lik linje med alle andre virksomheter. Det finnes ikke offentliggjorte rapporter om enkelt-medarbeidere på kulturkontoret i Tvedestrand. Hvorfor skal en ha en slik gapestokk for folkehøgskolelærere?
33. Utvalget foreslår at nye folkehøgskoler skal utformes etter krav om universell utforming i plan- og bygningslovens byggetekniske forskrift (TEK17) og at eksisterende skoler må arbeide målrettet for å oppdatere eksisterende bygningsmasse til å møte kravene om universell utforming. Ved nybygg på eksisterende folkehøgskoler skal krav om universell utforming gjelde.
Alle nye bygg og ombygginger må følge TEK17, så dette er et unødvendig krav her. Krav om universell utforming følger også av kravene i bygningslovene.
Det som er utfordrende, er å finansiere ombygging til universell utforming i eksisterende bygg. Dette er kostbart, og skolene som ikke skal generere overskudd, har ikke mulighet til å ta denne kostnaden.
34. Utvalget foreslår at det stilles tydeligere krav til pedagogisk kompetanse for lærere på folkehøgskolene. 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøgskolepedagogikk.
Igjen er det gode intensjoner bak forslaget. I praksis kan det være vanskelig eller rett og slett umulig å finne en utdannet pedagog til å ta ansvaret for våre linjetilbud. Pedagoger er normalt utdannet innen grunn- eller videregåendes fagkrets. Det finnes ikke lærerutdanning i Taekwondo, Manga eller Surfing.
Vi er med andre ord avhengig av å finne kompetanse, og da er den noen ganger uten pedagogikk.
Blir dette lovfestet, kan det bety at gode linjetilbud må legges ned fordi det ikke finnes kvalifiserte pedagoger.
Skolene ønsker primært å ansette pedagoger, mange skoler har nok erfart at en pedagog er bedre til å ivareta hele eleven, også utenfor fag.
Dagens situasjon er at over 80% av lærerne har pedagogisk utdanning, så dette forslaget virker noe unødvendig.
Det en heller må få på plass, er Folkehøgskole-PPU, og finansiering av dette slik at lærerne har anledning til å ta pedagogikk.
36. Utvalget foreslår at skolene sender årsrapport som følger skoleåret til Utdanningsdirektoratet. Årsrapporten bør inneholde en årsberetning med regnskap, risikovurderinger, redegjørelse om antall kurs, fagtilbud, elevtall, vurdering av mangfold og representativitet og elevbetaling. Årsrapporten bør publiseres på folkehøgskolens nettside.
Dette klarer skolene fint å ivareta, disse rapporteringene gjøres i stor grad i dag, men sendes til litt ulike instanser. Det forenkler det hele å sende det til en mottaker.
Dette dokumentet bør ikke legges på skolenes hjemmeside. Hjemmesiden er en ren markedsføringskanal, og dette ville bare være støy. Dersom Udir ønsker å offentliggjøre disse rapportene, kan de åpne en egen portal for dette. Vær da oppmerksom på at skolene nok vil sende en mindre «ærlig» rapport enn dersom den blir mellom skolen og Udir. Skolene er i en knallhard konkurransesituasjon, og vil dermed være opptatt av at all offentlig informasjon om skolen skal fremstå positiv overfor søkere, foreldre, presse etc. En vil med andre ord få mindre åpenhet med denne typen åpenhet.
37. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet gjennomfører mer tilsyn med folkehøgskolenes kvalitetsarbeid.
Vi er positive til oppfølging av skolens kvalitetsarbeid. Vi er derimot skeptiske til kostnadene. Vi antar at dette vil medføre mye rapportering fra skolens side, noe som vil kreve en større administrasjonsressurs. Mange skoler synes de er presset på denne ressursen i dag, og det er ikke noe i NOU’en som tyder på at skolene skal styrkes økonomisk.
Vi er også usikre på hva det skal føres tilsyn med? Hva innebærer dette punktet? Har Udir nok folkehøgskolekompetanse til å kontrollere kvalitet i folkehøgskolen?
Etter forrige NOU ble det også sagt at det skulle bli mer kontroll. Det er ikke mye vi har sett til dette. Skal en ha mer tilsyn/kontroll, må det settes av ressurser og det må følges opp. Skolene opplever liten interesse fra Udir når det gjelder skoledokumentasjonen vi sender inn. Vil nye krav bety nye rapporter som havner i en skuff?
Vi er positive til kontroll slik som andre instanser utfører (el-tilsyn, branntilsyn, arbeidstilsyn etc). Det betyr at skolen har ansvar for kvalitet, mens kontrollen sjekker om systemene er på plass.
Vi mener dagens lov/forskrift gir rom for kontroll, men at det i liten grad er blitt fulgt opp av dept/Udir.
40. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet sørger for å utvikle standardisert innsamling og publisering av data fra folkehøgskolesektoren, slik at informasjon om sektoren blir systematisert og offentlig tilgjengelig. I dag finnes mye informasjon om folkehøgskolesektoren hos Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet uten at dette er standardisert og publisert. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet publiserer data som folkehøgskolene rapporterer inn, slik at det er offentlig tilgjengelig og åpner for at man kan sammenligne skoler. Utvalget mener også at Statistisk sentralbyrå bør publisere analyser og statistikk om folkehøgskolesektoren basert på tilgjengelig registerdata og data fra Utdanningsdirektoratet.
Mer informasjon til de som trenger det må være positivt. Men er skeptisk til offentliggjøring. Slik informasjon kan lett føre til misbruk og gapestokk-oppføringer som ikke tjener noen med gode hensikter. En må også huske at skolene har svært ulik forutsetning for å gjøre dette arbeidet på en god måte. Vi har skoler på 50 til 180 elever. Det sier seg selv at tilbudet blir ulikt på disse skolene. En kan fort gå i fella at en etterspør kvaliteter som bare noen av skolene har kapasitet til å levere.
41. Utvalget foreslår at det årlig gjennomføres en nasjonal elevundersøkelse blant folkehøgskoleelevene etter mal fra Studiebarometeret. Utvalget mener at både potensielle folkehøgskoleelever og offentligheten har behov for objektiv informasjon om kvaliteten på de ulike folkehøgskolenes tilbud. Utvalget foreslår at ansvaret for å gjennomføre og publisere resultater fra en slik undersøkelse, ligger til samme instans som har tilsynsmyndigheten for sektoren.
Er usikker på hvor nyttig en slik offentliggjøring er. Folkehøgskole er mye mindre og svært mye mer mangfoldig enn universitet- og høgskoler eller videregående skoler. Det vil derfor være vanskelig å lage gode objektive sammenligningskriterier. Siden elevene byttes ut hvert år, kan en risikere at et misfornøyd kull kjører kampanje mot en skole og gjør at den får lav søknad neste år. I verste fall kan dette kjøre en linje eller til og med skolen i grøfta.
Noen ganger er det faktorer skolene ikke styrer som gir misfornøyde elever. F.eks. kan et par langtids-sykemeldte lærere føre til stor misnøye fordi skolene hindres fra å ansette gode vikarer. Slik sykemelding-systemet er i dag, kan en person kun sykemeldes en måned av gangen. En klarer ikke skaffe en god vikar som er villig til å jobbe en måned av gangen. Systemet vil dermed hindre skolen i å gjøre en god jobb, elevene blir misfornøyd og alle taper. Men det trenger ikke være noe galt med skolen ellers.
Kapittel 12 – Styring, tilsyn og ansvar i folkehøgskolesektoren
45. Utvalget foreslår en opprydding av styringsinstrukser til folkehøgskolene. Utvalget mener Kunnskapsdepartementet må gå gjennom retningslinjer og rundskriv og vurdere hvilket innhold som har karakter av forskrift og instruks og legge dette inn i regelverket og Utdanningsdirektoratets instruks. Departementet bør også vurdere om det er styringsinstrukser som er utdatert og ikke lengre bør gjelde. Utvalget vil med dette begrense departementets styring av folkehøgskolene til lov og forskrift, og redusere antallet styringskanaler for departementet.
Vi er usikre på hvilke styringskanaler det her vises til. Vi opplever at det primært er lov og forskrift som styrer virksomheten.
Det må poengteres at instrukser må hensynta spesielle situasjoner som f.eks. det vi opplevde under pandemien.
Det må gjerne ryddes slik at styringen ligger i lov og forskrift. Eventuelle rundskriv fra dept/udir bør da inn i forskrift og alle gamle rundskriv bør fjernes og gjøres ugyldige. I stedet for nye rundskriv bør en heller endre forskriften.
46. Utvalget foreslår at folkehøyskoleloven med forskrift gjennomgås for å vurdere hvorvidt bestemmelsene er konkrete nok til å kunne føres tilsyn etter. Folkehøgskolenes regelverk må konkretiseres og regulere flere forhold, slik at reglene blir enklere å praktisere for folkehøgskolene og enklere å føre tilsyn etter. Utvalget foreslår å se til regelverket for andre private skoler og innføre mer konkrete krav om at statstilskudd og elevbetaling skal komme elevene til gode.
Folkehøyskoleloven §4A er tydelig på at alle midler i folkehøgskolen skal komme elevene til gode. Det anses som unødvendig å gjøre endringer på en så absolutt lovtekst som dette. Dette kravet presiseres også i tilskuddsbrevet.
Første del av dette forslaget er fornuftig. En bør se om en kan tydeliggjøre lov og forskrift. En forutsetter at FHSR er med i dette arbeidet.
Andre del ser vi ikke er fornuftig. Privatskolene er i hovedsak skoler som leverer en offentlig tjeneste i form av vitnemål som brukes til å konkurrere om studieplasser. Folkehøgskolen har en helt annen oppgave.
Vi mener også at NOU-utvalgets oppgave var bl.a. å gjennomgå lov og forskrift. Da er det litt rart at det skal gjøres i etterkant.
48. Utvalget foreslår at det lages veiledninger og forklaringer til regelverket for folkehøgskoler. Spesielt mener utvalget det er behov for å utdype kravet om at tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode.
En må gjerne lage veiledere, dette kan være svært nyttig for nye rektorer. Når det gjelder at alle midler skal komme elevene til gode, så virker det som et problem fra friskolene som er overført til folkehøgskolene uten at det er noe grunnlag for dette. Folkehøgskolene har til alle tider brukt alle inntekter på skoledrift og at dette har kommer elevene til gode. Det er ikke kjent ett eneste eksempel på misbruk her. Loven er helt klar på området, så dette punktet virker pussig.
49. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet bør ha ansvar for å føre tilsyn med folkehøgskoleelevenes læringsmiljø. Ansvaret for dette ligger i Arbeidstilsynet i dag.
Gjerne det. Men det betyr at Udir må komme ut på skolene. Det har de i liten grad vært villige til så langt. Det forutsettes også at Udir skaffer seg nødvendig kompetanse på folklehøgskole.
55. Utvalget foreslår følgende reguleringer av styrets ansvar:
Folkehøyskoleloven bør få en samlet bestemmelse som regulerer styrets oppgaver, med ansvar for god folkehøgskoledrift og læringsmiljø.
Styret får et lovfestet ansvar for et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og for at dette systemet er forsvarlig og tilpasset folkehøgskolens egenart og aktiviteter.
Styret får et lovfestet ansvar for at folkehøgskolene følger kravene i folkehøyskoleloven og -forskriften, ved å ha system for internkontroll.
Styret skal ha det overordnede ansvaret for at skolens ansatte har riktig kompetanse. Styret har ansvar for å ansette rektor og eventuelt assisterende rektor. Skolens daglige ledelse har ansvaret for å ansette lærere og annet personell, supplert med et tilsettingsutvalg der ansatte er representert.
Vedtekter for styret i folkehøgskolene, styrets arbeid, årsmøtevedtak og liknende skal være offentlig tilgjengelige og publiseres på folkehøgskolenes nettsider.
Det er helt naturlig at styret har det overordnede ansvar for at skolens systemer er på plass og overholdes. Det som her er nytt er at det er rektor i samarbeid med et ansettelsesutvalg som ansetter personale. Det er slik det er i de fleste organisasjoner, og er nok også i trå med slik det gjøres på skolene. Dette er fornuftig.
Vi er mer skeptiske til å legge ut formell informasjon om styret og årsmøtevedtak på hjemmesiden. Hjemmesiden til skolene er en markedsføringskanal. Å legge ut denne typen informasjon vil være uheldig støy. Det vil nok også føre til at styret «sensurerer» vedtakene i mange tilfeller.
59. Utvalget foreslår at folkehøgskolene innlemmes i eksisterende ordning med nasjonale klagenemnder i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, tilknyttet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Dette er et litt rart forslag som sier at en bitte liten del av folkehøgskolens virksomhet skal flyttes til et utenforstående organ; annet departement og annet direktorat uten folkehøgskolekompetanse.
Dreier dette seg om lovlighetskontroll av enkeltvedtak (Forvaltningsloven), så kan det fungere, det er jo juss. Alle andre klager må behandles av instans som har kompetanse på folkehøgskole. Pålegg gjerne folkehøgskolerådet å opprette dette organet.
Kapittel 13 – Statens tilskudd til folkehøgskolesektoren
67. Utvalget foreslår å øke basistilskuddet til 22,5 prosent av tilskuddsordningen, og redusere elevtilskuddet til 70 prosent av tilskuddsordningen. Husleietilskuddet skal som i dag omfatte 7,5 prosent av tilskuddsordningen.
Her ser vi noen interessekonflikter. Økt bygging gir mindre pr elev. De som bygger, stikker av med en større del av potten enn de som ikke gjør det.
Det kan være krevende å budsjettere når en ikke vet hvor stort tilskudd en får framover. Det etterspørres større forutsigbarhet.
Det kan samtidig være vanskelig å finne midler til bygging dersom ikke denne potten øker med renten. Konsekvensen kan være at de som har nye fine bygg i dag er «vinnere», mens de som har behov for å bygge i framtida er tapere fordi det er begrenset med midler.
En fordeling som foreslått og som blir liggende i lov og forskrift vil ikke være fleksibel nok i skiftende tider. Vi ser historisk at de enkelte delene har blitt justert i forhold til rentekostnaden i samfunnet og for å ivareta alle skoler, uansett størrelse.
69. Utvalget foreslår at beregningen av elevtilskuddet forenkles og erstattes med en sats for en helårselev, en sats for en halvårselev, og ukessatser eller dagssatser for korte kurs.
Vi mener at helårs- og halvårselever kan ha samme sats, da med 100% og 50% uttelling på hele kurset.
I stedet for å skille mellom ukessats og dagssats, ønsker vi å skille mellom enkle kurs og krevende kurs. Enkle kurs kan være dagskurs over en viss tid. Større kortkurs er f.eks. kurs over tre dager til en uke der det er større lærertetthet og tilsyn fordi deltakerne bor på internat.
Vi foreslår at det lages to satser for kortkurs som gjenspeiler arbeidsinnsats og kostnad for skolen.
1. En sats for kortkurs der elevene bor på internatet med forpleining, tilsyn etc. Denne typen kurs må være på minimum 3 dager og minimum 12 timer påfølgende dager. Hvert døgn utløser 100% av satsen.
2. En sats der elevene er dagelever. Ingen krav til antall dager, men kursdagen må være på minimum 4 timer for å utløse tilskudd. Kursdagene kan være spredt over en lengre periode, f.eks. en dag i uka i et år. Hver dag utløser 60% av kortkurssatsen.
71. Utvalget foreslår at Husbanken overtar forvaltningen av husleietilskuddet, som skilles ut som en egen søknadsbasert tilskuddsordning og endrer navn til tilskudd til folkehøgskolebygg. Tilskuddet skal forbeholdes bygg som folkehøgskolene selv eier. Utvalget foreslår en overgangsordning for dagens husleietilskudd.
Vi kan ikke se at det blir mindre byråkratisk og bedre forvaltning enn dagens ordning der det er skolene selv ved FHSR som administrerer ordningen på vegne av Udir.
Utvalget sier lite om hvordan dette vil se ut, noe som er rart siden det er et svært viktig punkt for skolene. Vi trenger mye mer informasjon for å kunne vurdere dette forslaget. Slik det er nå, kan vi ikke anbefale det. En kan frykte at dette vil gi er mer urettferdig ordning der noen skoler «tømmer» kontoen, og det ikke blir mer igjen til andre. Dagens ordning er gjennomprøvd og har fungert godt siden den ble overtatt fra departementet for mange år siden.
Vi er derfor glade for at vi har fått en ny NOU, det er viktig for skoleslaget å stadig være på vei, og stadig bli utfordret på det vi gjør. Utvalget har gjort et solid stykke arbeid som er et flott utgangspunkt for en nødvendig diskusjon som vil komme i tiden framover. Vi håper departement og regjering lar denne prosessen gå i det tempoet den trenger. Vi har ikke hastverk, det er viktigere at lover, rammebetingelser og rollefordeling er så godt utredet at det vil fungere i mange år fremover.
Det er også viktig at en ikke lager for faste og rigide regler dersom disse skal fastsettes i lov eller forskrift. Forholdene for skolene kan endre seg fra ett år til et annet, f.eks. hvordan statsbudsjettet blir. Da kan en ikke ha fastlåste regler som ikke fungerer i praksis.
Vi må også huske at folkehøgskolene er svært ulike i størrelse og eiendom. Noen skoler er nye og topp moderne, andre nærmer seg kategorien restaureringsobjekt. Vi må ha regler som gjør det mulig å drive for begge disse kategoriene skoler.
Vi har lest høringene fra Folkehøgskoleforbundet og Folkehøgskolerådet, og er i all hovedsak enig i det som fremkommer der. Vi har likevel valgt å komme med en egen uttalelse på noen av punktene.
Vi følger disposisjonen til utvalget og kommenterer punktene fortløpende.
Kapittel 9 – Folkehøgskolen som en mangfoldig danningsinstitusjon
6. Utvalget foreslår at det settes en makspris for elevbetaling for et folkehøgskoleår tilsvarende 1,2 ganger Lånekassens satser for lån og stipend for et folkehøgskoleår. Alle folkehøgskoler må ha minimum ett kurs som har elevbetaling innenfor Lånekassens satser. Elevbetalingen skal være inklusive alle kostnader for folkehøgskoleåret. Det vil si at det ikke skal forekomme frivillige turer og andre kostnader som legges oppå oppgitt beløp for elevbetaling. Eventuelle kostnader knyttet til utstyr kan komme i tillegg.
Gode intensjoner, men vil neppe tjene elever eller skoleslaget. En vil ikke øke mangfoldet, men gjøre det mindre. En del linjer og elever vil forsvinne. Det er ikke slik at elevene kommer uansett, de kommer dersom tilbudet er interessant. Vi har svært mange linjer som ikke fylles i dag.
Vi kan tenke oss to resultat av en slik regel: 1. Tilbud som er for dyre, blir lagt ned. Sannsynligvis forsvinner mange av disse elevene også. Elevene velger disse linjene fordi de er interessante. Er en interessert i luftsport, så velger en ikke uten videre sosialt arbeid når luftsport forsvinner.
2. Skolene beholder de dyre linjene, men senker prisen ned til grensen. Fordi linjene fortsatt koster like mye, øker de prisen på de rimelige linjene slik at alle linjene nå koster opp mot taket. Det gir bare et dyrere tilbud for alle andre.
Mens denne høringen skrives, så øker lånekassen rammen for neste skoleår. Det betyr i praksis at kursene nå kan koste 150.000,- (mot 140.000,- i sist måned). Men det er for seint for skolene å justere prisene, for de ble lagt ut i fjor høst. En slik regel gir med andre ord enda et tilfeldighets-element for skolene. Da er det ikke lett å planlegge. En gir opp å starte et tilbud som koster 150.000,-, men plutselig i mars ville det gått likevel, men da er det for seint i forhold til rekrutteringen.
7. Utvalget foreslår at folkehøgskolenes reisevirksomhet begrenses betydelig. Der reiser gjennomføres, skal disse være vesentlige for å oppnå kursets mål tilknyttet folkehøgskolens formålsparagraf. I vurdering av om reiser skal gjennomføres, skal hensyn til klima, miljø og pris veie tungt.
En kan se intensjonen, og en kan se miljøaspektet. Men igjen sitter skolene med den daglige erfaringen. Og den sier klart at ved å fjerne reiser, så fjerner en også elever. Og kanskje i ytterste konsekvens, så fjerner en skoler.
Dersom en mener at det foretas studieturer som ikke holder faglig mål, så kan dette kontrolleres ved å se på fagplanene som utvalget nevner i punkt. 31. Når Udir kontrollerer skolene, vil det være naturlig å kontrollere fagplanene og se om faget, inklusiv tur, følger lovens intensjon.
Reise gjør de unge uansett. Mens de i folkehøgskolen reiser på gjennomarbeidede trygge, rimelige og faglige turer, vil de som reisende på egen kjøl ikke få med disse kvalitetene. Men reise vil de gjøre.
9. Utvalget foreslår at folkehøgskoler som ønsker å lage opplegg for elever som har falt ut av videregående opplæring, bør få anledning til det. Utvalget vurderer at tilrettelegging i folkehøgskolen for å fullføre videregående opplæring et annet sted samtidig med folkehøgskolen, ikke er i konflikt med folkehøgskolens samfunnsmandat om å være en skole uten sentralt styrt innhold og uten eksamen.
Dette vil være i strid med tidligere bestemmelser. Folkehøgskoler skal ikke overta andre skolers pensum etc. Jfr. Kompetansestriden rundt 1990. Der ble det slått ettertrykkelig fast at folkehøgskoler skal drive med det de er gode på, nemlig å drive folkehøgskole, ikke kvasi-videregående eller kvasi-høgskoler.
Når det er sagt, så går det mange elever i vgs-alder på folkehøgskoler hvert eneste år. Mange gjør det for å få motivasjon og pågangsmot til å avslutte vgs. En del folkehøgskoler tilbyr også fag elevene etterspør, f.eks. hjelp til å beherske matematikk.
Skolenes eget inntrykk er at dette har høy grad av suksess. Dette er en av de tingene som bør forskes på. Men dette må altså skje innenfor folkehøgskolenes regler, og ikke ved at elevene delvis er på folkehøgskole og delvis på vgs. Da risikerer en at begge deler blir dårlig, og eleven får en ny tapsopplevelse.
10. Utvalget foreslår at alle folkehøgskoler skal være universelt utformet innen en tidsfrist. Hvor mange år folkehøgskolene trenger for å klare dette bør utredes nærmere.
Gode intensjoner, men fjernt fra virkeligheten. Alle folkehøgskoler vil gjerne være universelt utformet. Men med en stor grad av gammel bygningsmasse og kanskje også vernede hus, så er det vanskelig gjennomførbart uten store kostnader. Dagens finansiering av folkehøgskolene dekker normal drift, men så store ekstra kostnader som dette kan medføre er det ikke rom for.
Dersom myndighetene ønsker å bruke midler på å gjøre alle folkehøgskoler universelt utformet, så ønsker vi dette velkommen. Men det er nok lite realistisk når en ser hva som gjøres med andre bygg i samfunnet.
Dagens bygningslov krev at nybygg og ombygginger tar høyde for universell utforming, da vil situasjonen bli bedre sakte, men sikkert uansett.
11. Utvalget foreslår at folkehøyskoleloven § 5a om læringsmiljø endres slik at det står at læringsmiljøet skal være innrettet for elever av alle kjønn.
Enig, men kan være krevende å gjennomføre på skolene. De fleste elever bor på dobbeltrom, og skolene kan ikke blande kjønn på samme rom uten samtykke fra begge. Dette vil fungere dersom skolen kun har enkeltrom.
12. Utvalget foreslår at tilsynsvakt ved internatet må gjennomføres av pedagogisk personale
Det er ikke utfra lov eller forskrift pålagt skolene å ha tilsynsvakt. Det er heller ingen bestemmelse for hva tilsyn innebærer. Dersom en skole har tilsyn som defineres som brann- og sikkerhetsvakt, kan det ivaretas av teknisk personale, evt innleid vaktmannskap. Definerer en tilsyn som pedagogisk tilbud til elevene, bør det være en pedagog. Defineres det sosialpedagogisk, bør det være en sosialpedagog. Det kan være en vernepleier, sosionom etc. En bør altså først vurdere om det skal pålegges skolene å ha tilsyn, og dernest hva tilsyn skal innebære.
Det kan nok være viktig at den som har tilsyn er en elevene kjenner og er trygg på. På den måten bør tilsyn være av dem eleven forholder seg til i det daglige. Det kan like gjerne være internatleder eller miljøarbeider om ikke er pedagog.
13. Utvalget foreslår at myndighetene og folkehøgskolesektoren etablerer statistikk om hvem folkehøgskoleelevene er, samler informasjon om hvordan folkehøgskolene arbeider for å gjøre folkehøgskolen mer inkluderende og hvilke resultater dette gir i form av økt mangfold. For å ha kontinuerlig oppmerksomhet på mangfold og inkludering, anbefaler utvalget at myndighetene ber folkehøgskolesektoren rapportere om arbeidet de gjør.
Forskning og statistikk er bra, vi liker å basere driften på fakta. Men det er viktig å understreke at denne NOU-rapporten synes å forvente ganske mye informasjon fra skolene, da sannsynligvis i form av rapporter, undersøkelser og annet materiale som skal produseres på skolene. Men det er ikke noe sted i rapporten sagt hvor denne ressursen skal hentes. Det forutsettes derfor at det blir økt bevilgning til administrasjon på skolene.
14. Utvalget foreslår at elever under 18 år utløser dobbelt elevtilskudd. Dobbelt tilskudd for elever under 18 år kan gis for maksimalt 10 prosent av elevmassen.
Vi er klart imot denne prioriteringen av yngre elever. Vi bør være en skole for voksen ungdom, der skolen selv bestemmer hvilke elever de tar inn. En økonomisk motivasjon for å ta inn yngre elever vil neppe styrke folkehøgskolene, og vil da selvsagt redusere tilskuddet pr elev. Det vil altså bety at alle skolene taper økonomisk på dette. Folkehøgskolene bør ikke motiveres til å «lokke» unge ut av videregående skole. De fleste folkehøgskolene har en pedagogisk praksis og bemanning som gjør at elevene må være myndige.
Kapittel 10 – Dimensjonering av folkehøgskolesektoren
15. Utvalget foreslår at elevstipendiatordningen tas inn i regelverket, og at elevstipendiater telles som en egen kategori elever. Elevstipendiatordningen skal være søknadsbasert på lik linje som andre kurstilbud, men skolene kan sette egne opptakskrav. Folkehøgskolene bør vurdere om opptakskravene til disse kursene kan være mer felles. Elevstipendiatene skal ikke utgjøre mer enn 10 prosent av total elevmasse på skolen, eller maksimalt ti stipendiater dersom skolen har mer enn 100 elever.
Hva skiller stipendiater fra andre 2.års elever? Det bør være like regler for alle 2.års elever ved folkehøgskoler. Dersom en laget et rigid regelverk for en gruppe elever, vil en slutte å kalle disse for stipendiater, men kun for 2.års elever. Da forsvinner grunnlaget for bestemmelsen. Dette er med andre ord ikke et godt forslag.
18. Utvalget foreslår at folkehøgskolenes anledning til å tilby korte kurs fortsatt skal ha klare begrensninger. Utvalget foreslår likevel at adgangen til å tilby korte kurs får en noe videre ramme enn i dag, slik at flere grupper kan få tilbud om korte kurs. Folkehøgskolene har en kulturbærertradisjon i lokalsamfunnet som har blitt vanskeligere å ivareta når lokalsamfunnet i mindre grad blir invitert inn i virksomheten. Utvalget foreslår at korte kurs skal ha som mål å motvirke utenforskap og fremme inkludering, og at korte kurs skal tilbys i nærhet til folkehøgskolenes lokalsamfunn. Familier med barn under 16 år bør ha tilgang til slike kurs.
Det er positivt at kortkursvirksomheten utvides. Ulempen er at kortkurselever tar ressurser fra kjernevirksomheten til skolene. Ser en for seg familieleirer om sommeren som også skal spise av samme ramme, så vil dette ytterligere utarme elevtilskuddet for de ordinære vinterkursene våre.
Folkehøgskolen skal primært være for voksen ungdom som i dag. Ønsker det offentlige at folkehøgskolene skal drive familiekurs etc., må dette ses på som en utvidelse av tilbudet og utløse friske midler. Vi er med andre ord svært skeptisk til å bruke av folkehøgskoleramma til å finansiere familiekurs for barn.
19. Utvalget foreslår, med enkelte unntak, en lavere sats for elevtilskudd for elever på korte kurs enn for lange kurs, da elever på korte kurs i liten grad bor på skolens område.
Premissene for dette punktet er feil. Kortkurs finnes i svært ulik form. Det kan tenkes kortkurs som går to timer i uka over ett år. Eller kortkurs som går en uke i strekk med alle deltakere på internat og forsterket bemanning.
Det er kortkurs for ressurssterke voksne som kan betale kostnaden selv, og det er kortkurs for svake grupper med lav betalingsevne. En kan med andre ord ikke se på kortkurs som en ting.
Dagens regler for kortkurs ivaretar svake grupper. Dette nye forslaget vil gi tilbake kortkursene til «rike 50-åringer» som det ble sagt sist.
Det er uklart hva som menes med «med enkelte unntak», dette må klargjøres.
En peker i rapporten på skolene som kulturbærer i lokalmiljøet. Hvor stor åpning tenker en i kortkursregelverket? Hvor mange skoler er kulturbærer i lokalmiljøet? Hvordan avgrense kortkurs for lokalmiljøet, og ikke for en større region?
Kortkurs som ikke innebærer bruk av internatet gir lavere inntjening og dårligere pedagogisk tilbud for kursdeltakerne.
22. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet etablerer og vedlikeholder innsamling av statistikk om behovet for folkehøgskole
Støttes, men som tidligere nevnt, så må det økes med administrative ressurser på skolene for å produsere bakgrunnsinformasjonen som dept trenger.
28. Utvalget foreslår at det settes en felles søknadsfrist og tilbudsdato for opptak til folkehøgskole. Etter denne søknadsfristen og første utsending av tilbud har skolene løpende opptak til ledige plasser.
En må ikke lovfeste en bestemt dato. Da vil det være svært vanskelig å endre denne dersom behovet skulle oppstå. Dagens ordning med felles enighet har fungert i 40 år. Det er ingen grunn til å endre dette.
Kapittel 11 – Kvalitet i folkehøgskolesektoren
30. Utvalget foreslår at kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet ved folkehøgskolene skjerpes. I tillegg til et årlig selvvalgt tema må det stilles krav til at alle undervisningstilbud evalueres årlig med deltakelse fra elevene. Der hvor sviktende kvalitet avdekkes, skal det settes inn tiltak og skolene må dokumentere hvordan tiltak er fulgt opp og hvorvidt de har gitt ønsket effekt. Videre må det stilles krav til at alle evalueringer dokumenteres og gjøres tilgjengelig for offentligheten og myndighetene.
Skolene dokumenterer elevenes syn hvert år gjennom interne evalueringer og samtaler. De fleste skolene er dessuten med i den årlige EPSI-undersøkelsen.
Udir må gjerne få innsyn i disse resultatene. De kan være et godt grunnlag for besøk på skolene. Vi er derimot svært skeptiske til en offentliggjøring av resultatene. Det kan føre til «gapestokk»-lignende oversikter slik vi ser når det gjelde rangering av videregående skoler, fastleger etc. Da er det rom for kampanjer som kan være svært destruktive og ikke øker kvaliteten.
Det er grunn til å stille spørsmål ved en slik evaluering også i et personvernlys. På folkehøgskolene er ofte en linje = en lærer. En dårlig «rating» fra en gruppe elever går direkte på personvernet til denne læreren. Dette er personalpolitikk som skolens ledelse må ta ansvar for, det er ikke gapestokk i VG som er løsningen. Skolene ivaretar kvaliteten på arbeidet som utføres på lik linje med alle andre virksomheter. Det finnes ikke offentliggjorte rapporter om enkelt-medarbeidere på kulturkontoret i Tvedestrand. Hvorfor skal en ha en slik gapestokk for folkehøgskolelærere?
33. Utvalget foreslår at nye folkehøgskoler skal utformes etter krav om universell utforming i plan- og bygningslovens byggetekniske forskrift (TEK17) og at eksisterende skoler må arbeide målrettet for å oppdatere eksisterende bygningsmasse til å møte kravene om universell utforming. Ved nybygg på eksisterende folkehøgskoler skal krav om universell utforming gjelde.
Alle nye bygg og ombygginger må følge TEK17, så dette er et unødvendig krav her. Krav om universell utforming følger også av kravene i bygningslovene.
Det som er utfordrende, er å finansiere ombygging til universell utforming i eksisterende bygg. Dette er kostbart, og skolene som ikke skal generere overskudd, har ikke mulighet til å ta denne kostnaden.
34. Utvalget foreslår at det stilles tydeligere krav til pedagogisk kompetanse for lærere på folkehøgskolene. 80 prosent av skolens ansatte lærere må oppfylle kravene i opplæringsloven for pedagogisk kompetanse eller ha fullført utdanning i folkehøgskolepedagogikk.
Igjen er det gode intensjoner bak forslaget. I praksis kan det være vanskelig eller rett og slett umulig å finne en utdannet pedagog til å ta ansvaret for våre linjetilbud. Pedagoger er normalt utdannet innen grunn- eller videregåendes fagkrets. Det finnes ikke lærerutdanning i Taekwondo, Manga eller Surfing.
Vi er med andre ord avhengig av å finne kompetanse, og da er den noen ganger uten pedagogikk.
Blir dette lovfestet, kan det bety at gode linjetilbud må legges ned fordi det ikke finnes kvalifiserte pedagoger.
Skolene ønsker primært å ansette pedagoger, mange skoler har nok erfart at en pedagog er bedre til å ivareta hele eleven, også utenfor fag.
Dagens situasjon er at over 80% av lærerne har pedagogisk utdanning, så dette forslaget virker noe unødvendig.
Det en heller må få på plass, er Folkehøgskole-PPU, og finansiering av dette slik at lærerne har anledning til å ta pedagogikk.
36. Utvalget foreslår at skolene sender årsrapport som følger skoleåret til Utdanningsdirektoratet. Årsrapporten bør inneholde en årsberetning med regnskap, risikovurderinger, redegjørelse om antall kurs, fagtilbud, elevtall, vurdering av mangfold og representativitet og elevbetaling. Årsrapporten bør publiseres på folkehøgskolens nettside.
Dette klarer skolene fint å ivareta, disse rapporteringene gjøres i stor grad i dag, men sendes til litt ulike instanser. Det forenkler det hele å sende det til en mottaker.
Dette dokumentet bør ikke legges på skolenes hjemmeside. Hjemmesiden er en ren markedsføringskanal, og dette ville bare være støy. Dersom Udir ønsker å offentliggjøre disse rapportene, kan de åpne en egen portal for dette. Vær da oppmerksom på at skolene nok vil sende en mindre «ærlig» rapport enn dersom den blir mellom skolen og Udir. Skolene er i en knallhard konkurransesituasjon, og vil dermed være opptatt av at all offentlig informasjon om skolen skal fremstå positiv overfor søkere, foreldre, presse etc. En vil med andre ord få mindre åpenhet med denne typen åpenhet.
37. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet gjennomfører mer tilsyn med folkehøgskolenes kvalitetsarbeid.
Vi er positive til oppfølging av skolens kvalitetsarbeid. Vi er derimot skeptiske til kostnadene. Vi antar at dette vil medføre mye rapportering fra skolens side, noe som vil kreve en større administrasjonsressurs. Mange skoler synes de er presset på denne ressursen i dag, og det er ikke noe i NOU’en som tyder på at skolene skal styrkes økonomisk.
Vi er også usikre på hva det skal føres tilsyn med? Hva innebærer dette punktet? Har Udir nok folkehøgskolekompetanse til å kontrollere kvalitet i folkehøgskolen?
Etter forrige NOU ble det også sagt at det skulle bli mer kontroll. Det er ikke mye vi har sett til dette. Skal en ha mer tilsyn/kontroll, må det settes av ressurser og det må følges opp. Skolene opplever liten interesse fra Udir når det gjelder skoledokumentasjonen vi sender inn. Vil nye krav bety nye rapporter som havner i en skuff?
Vi er positive til kontroll slik som andre instanser utfører (el-tilsyn, branntilsyn, arbeidstilsyn etc). Det betyr at skolen har ansvar for kvalitet, mens kontrollen sjekker om systemene er på plass.
Vi mener dagens lov/forskrift gir rom for kontroll, men at det i liten grad er blitt fulgt opp av dept/Udir.
40. Utvalget foreslår at Kunnskapsdepartementet sørger for å utvikle standardisert innsamling og publisering av data fra folkehøgskolesektoren, slik at informasjon om sektoren blir systematisert og offentlig tilgjengelig. I dag finnes mye informasjon om folkehøgskolesektoren hos Statistisk sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet uten at dette er standardisert og publisert. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet publiserer data som folkehøgskolene rapporterer inn, slik at det er offentlig tilgjengelig og åpner for at man kan sammenligne skoler. Utvalget mener også at Statistisk sentralbyrå bør publisere analyser og statistikk om folkehøgskolesektoren basert på tilgjengelig registerdata og data fra Utdanningsdirektoratet.
Mer informasjon til de som trenger det må være positivt. Men er skeptisk til offentliggjøring. Slik informasjon kan lett føre til misbruk og gapestokk-oppføringer som ikke tjener noen med gode hensikter. En må også huske at skolene har svært ulik forutsetning for å gjøre dette arbeidet på en god måte. Vi har skoler på 50 til 180 elever. Det sier seg selv at tilbudet blir ulikt på disse skolene. En kan fort gå i fella at en etterspør kvaliteter som bare noen av skolene har kapasitet til å levere.
41. Utvalget foreslår at det årlig gjennomføres en nasjonal elevundersøkelse blant folkehøgskoleelevene etter mal fra Studiebarometeret. Utvalget mener at både potensielle folkehøgskoleelever og offentligheten har behov for objektiv informasjon om kvaliteten på de ulike folkehøgskolenes tilbud. Utvalget foreslår at ansvaret for å gjennomføre og publisere resultater fra en slik undersøkelse, ligger til samme instans som har tilsynsmyndigheten for sektoren.
Er usikker på hvor nyttig en slik offentliggjøring er. Folkehøgskole er mye mindre og svært mye mer mangfoldig enn universitet- og høgskoler eller videregående skoler. Det vil derfor være vanskelig å lage gode objektive sammenligningskriterier. Siden elevene byttes ut hvert år, kan en risikere at et misfornøyd kull kjører kampanje mot en skole og gjør at den får lav søknad neste år. I verste fall kan dette kjøre en linje eller til og med skolen i grøfta.
Noen ganger er det faktorer skolene ikke styrer som gir misfornøyde elever. F.eks. kan et par langtids-sykemeldte lærere føre til stor misnøye fordi skolene hindres fra å ansette gode vikarer. Slik sykemelding-systemet er i dag, kan en person kun sykemeldes en måned av gangen. En klarer ikke skaffe en god vikar som er villig til å jobbe en måned av gangen. Systemet vil dermed hindre skolen i å gjøre en god jobb, elevene blir misfornøyd og alle taper. Men det trenger ikke være noe galt med skolen ellers.
Kapittel 12 – Styring, tilsyn og ansvar i folkehøgskolesektoren
45. Utvalget foreslår en opprydding av styringsinstrukser til folkehøgskolene. Utvalget mener Kunnskapsdepartementet må gå gjennom retningslinjer og rundskriv og vurdere hvilket innhold som har karakter av forskrift og instruks og legge dette inn i regelverket og Utdanningsdirektoratets instruks. Departementet bør også vurdere om det er styringsinstrukser som er utdatert og ikke lengre bør gjelde. Utvalget vil med dette begrense departementets styring av folkehøgskolene til lov og forskrift, og redusere antallet styringskanaler for departementet.
Vi er usikre på hvilke styringskanaler det her vises til. Vi opplever at det primært er lov og forskrift som styrer virksomheten.
Det må poengteres at instrukser må hensynta spesielle situasjoner som f.eks. det vi opplevde under pandemien.
Det må gjerne ryddes slik at styringen ligger i lov og forskrift. Eventuelle rundskriv fra dept/udir bør da inn i forskrift og alle gamle rundskriv bør fjernes og gjøres ugyldige. I stedet for nye rundskriv bør en heller endre forskriften.
46. Utvalget foreslår at folkehøyskoleloven med forskrift gjennomgås for å vurdere hvorvidt bestemmelsene er konkrete nok til å kunne føres tilsyn etter. Folkehøgskolenes regelverk må konkretiseres og regulere flere forhold, slik at reglene blir enklere å praktisere for folkehøgskolene og enklere å føre tilsyn etter. Utvalget foreslår å se til regelverket for andre private skoler og innføre mer konkrete krav om at statstilskudd og elevbetaling skal komme elevene til gode.
Folkehøyskoleloven §4A er tydelig på at alle midler i folkehøgskolen skal komme elevene til gode. Det anses som unødvendig å gjøre endringer på en så absolutt lovtekst som dette. Dette kravet presiseres også i tilskuddsbrevet.
Første del av dette forslaget er fornuftig. En bør se om en kan tydeliggjøre lov og forskrift. En forutsetter at FHSR er med i dette arbeidet.
Andre del ser vi ikke er fornuftig. Privatskolene er i hovedsak skoler som leverer en offentlig tjeneste i form av vitnemål som brukes til å konkurrere om studieplasser. Folkehøgskolen har en helt annen oppgave.
Vi mener også at NOU-utvalgets oppgave var bl.a. å gjennomgå lov og forskrift. Da er det litt rart at det skal gjøres i etterkant.
48. Utvalget foreslår at det lages veiledninger og forklaringer til regelverket for folkehøgskoler. Spesielt mener utvalget det er behov for å utdype kravet om at tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode.
En må gjerne lage veiledere, dette kan være svært nyttig for nye rektorer. Når det gjelder at alle midler skal komme elevene til gode, så virker det som et problem fra friskolene som er overført til folkehøgskolene uten at det er noe grunnlag for dette. Folkehøgskolene har til alle tider brukt alle inntekter på skoledrift og at dette har kommer elevene til gode. Det er ikke kjent ett eneste eksempel på misbruk her. Loven er helt klar på området, så dette punktet virker pussig.
49. Utvalget foreslår at Utdanningsdirektoratet bør ha ansvar for å føre tilsyn med folkehøgskoleelevenes læringsmiljø. Ansvaret for dette ligger i Arbeidstilsynet i dag.
Gjerne det. Men det betyr at Udir må komme ut på skolene. Det har de i liten grad vært villige til så langt. Det forutsettes også at Udir skaffer seg nødvendig kompetanse på folklehøgskole.
55. Utvalget foreslår følgende reguleringer av styrets ansvar:
Folkehøyskoleloven bør få en samlet bestemmelse som regulerer styrets oppgaver, med ansvar for god folkehøgskoledrift og læringsmiljø.
Styret får et lovfestet ansvar for et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og for at dette systemet er forsvarlig og tilpasset folkehøgskolens egenart og aktiviteter.
Styret får et lovfestet ansvar for at folkehøgskolene følger kravene i folkehøyskoleloven og -forskriften, ved å ha system for internkontroll.
Styret skal ha det overordnede ansvaret for at skolens ansatte har riktig kompetanse. Styret har ansvar for å ansette rektor og eventuelt assisterende rektor. Skolens daglige ledelse har ansvaret for å ansette lærere og annet personell, supplert med et tilsettingsutvalg der ansatte er representert.
Vedtekter for styret i folkehøgskolene, styrets arbeid, årsmøtevedtak og liknende skal være offentlig tilgjengelige og publiseres på folkehøgskolenes nettsider.
Det er helt naturlig at styret har det overordnede ansvar for at skolens systemer er på plass og overholdes. Det som her er nytt er at det er rektor i samarbeid med et ansettelsesutvalg som ansetter personale. Det er slik det er i de fleste organisasjoner, og er nok også i trå med slik det gjøres på skolene. Dette er fornuftig.
Vi er mer skeptiske til å legge ut formell informasjon om styret og årsmøtevedtak på hjemmesiden. Hjemmesiden til skolene er en markedsføringskanal. Å legge ut denne typen informasjon vil være uheldig støy. Det vil nok også føre til at styret «sensurerer» vedtakene i mange tilfeller.
59. Utvalget foreslår at folkehøgskolene innlemmes i eksisterende ordning med nasjonale klagenemnder i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, tilknyttet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Dette er et litt rart forslag som sier at en bitte liten del av folkehøgskolens virksomhet skal flyttes til et utenforstående organ; annet departement og annet direktorat uten folkehøgskolekompetanse.
Dreier dette seg om lovlighetskontroll av enkeltvedtak (Forvaltningsloven), så kan det fungere, det er jo juss. Alle andre klager må behandles av instans som har kompetanse på folkehøgskole. Pålegg gjerne folkehøgskolerådet å opprette dette organet.
Kapittel 13 – Statens tilskudd til folkehøgskolesektoren
67. Utvalget foreslår å øke basistilskuddet til 22,5 prosent av tilskuddsordningen, og redusere elevtilskuddet til 70 prosent av tilskuddsordningen. Husleietilskuddet skal som i dag omfatte 7,5 prosent av tilskuddsordningen.
Her ser vi noen interessekonflikter. Økt bygging gir mindre pr elev. De som bygger, stikker av med en større del av potten enn de som ikke gjør det.
Det kan være krevende å budsjettere når en ikke vet hvor stort tilskudd en får framover. Det etterspørres større forutsigbarhet.
Det kan samtidig være vanskelig å finne midler til bygging dersom ikke denne potten øker med renten. Konsekvensen kan være at de som har nye fine bygg i dag er «vinnere», mens de som har behov for å bygge i framtida er tapere fordi det er begrenset med midler.
En fordeling som foreslått og som blir liggende i lov og forskrift vil ikke være fleksibel nok i skiftende tider. Vi ser historisk at de enkelte delene har blitt justert i forhold til rentekostnaden i samfunnet og for å ivareta alle skoler, uansett størrelse.
69. Utvalget foreslår at beregningen av elevtilskuddet forenkles og erstattes med en sats for en helårselev, en sats for en halvårselev, og ukessatser eller dagssatser for korte kurs.
Vi mener at helårs- og halvårselever kan ha samme sats, da med 100% og 50% uttelling på hele kurset.
I stedet for å skille mellom ukessats og dagssats, ønsker vi å skille mellom enkle kurs og krevende kurs. Enkle kurs kan være dagskurs over en viss tid. Større kortkurs er f.eks. kurs over tre dager til en uke der det er større lærertetthet og tilsyn fordi deltakerne bor på internat.
Vi foreslår at det lages to satser for kortkurs som gjenspeiler arbeidsinnsats og kostnad for skolen.
1. En sats for kortkurs der elevene bor på internatet med forpleining, tilsyn etc. Denne typen kurs må være på minimum 3 dager og minimum 12 timer påfølgende dager. Hvert døgn utløser 100% av satsen.
2. En sats der elevene er dagelever. Ingen krav til antall dager, men kursdagen må være på minimum 4 timer for å utløse tilskudd. Kursdagene kan være spredt over en lengre periode, f.eks. en dag i uka i et år. Hver dag utløser 60% av kortkurssatsen.
71. Utvalget foreslår at Husbanken overtar forvaltningen av husleietilskuddet, som skilles ut som en egen søknadsbasert tilskuddsordning og endrer navn til tilskudd til folkehøgskolebygg. Tilskuddet skal forbeholdes bygg som folkehøgskolene selv eier. Utvalget foreslår en overgangsordning for dagens husleietilskudd.
Vi kan ikke se at det blir mindre byråkratisk og bedre forvaltning enn dagens ordning der det er skolene selv ved FHSR som administrerer ordningen på vegne av Udir.
Utvalget sier lite om hvordan dette vil se ut, noe som er rart siden det er et svært viktig punkt for skolene. Vi trenger mye mer informasjon for å kunne vurdere dette forslaget. Slik det er nå, kan vi ikke anbefale det. En kan frykte at dette vil gi er mer urettferdig ordning der noen skoler «tømmer» kontoen, og det ikke blir mer igjen til andre. Dagens ordning er gjennomprøvd og har fungert godt siden den ble overtatt fra departementet for mange år siden.