Høringsnotat NOU 2022:16
Presentasjon av høringsinstans:
Røros folkehøgskole (RFHS) har siden 2017 levert søknad om oppstartsmidler på grunnlag av en rammeplan over fire hovedtema, interesseundersøkelse for utdanningstilbudet, tegninger/ byggeplaner for nybygg tilpasset folkehøgskolens pedagogiske og sosiale behov og godkjente budsjetter for bygging og drift. Søknaden har fått politisk tilslutning lokalt og regionalt og er anbefalt/ godkjent av Utdanningsdirektoratet.
Overordnet mål for skolen er «Framtidsrettet ressursforvaltning».
Takk for at vi er høringsinstans til NOU 2022:16.
Framtidas folkehøgskole:
Arven fra Grundvig ivaretas godt ved å beskrive framtidas folkehøgskole som en skole for alle, sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig med fokus på sunn psykisk og fysisk helse for individet og vekt på formidling av kulturarv og framtidsrettet tenkning i lokalt og globalt perspektiv. En skole for folkelig dannelse, folkeopplysning og utvikling av den menneskelige natur, for å si det enda mer i Grundvigs ånd.
Den viktigste ressursen folkehøgskolen forvalter er elevene/ ungdommene som skal utvikles og modnes som individer gjennom felleskap med andre, samfunnsdeltagelse og samfunnsengasjement.
RFHS mener disse føringene bidrar til å forsterke og forsvare folkehøgskolen i dagens utdanningssystem.
Utvalgets anbefalinger synes å være godt begrunnet erfaringsmessig, statistisk og ideologisk ut fra folkehøgskolens dannelsesidealer og dagens samfunnsutfordringer.
Mangfold på grunnlag av kjønn, kultur, etnisitet, fysiske og psykiske forutsetninger, sosial og økonomisk bakgrunn er et godt tiltak i/ for et samfunn som vil fremme utjevning, likestilling og forståelse blant et mangfold samfunnsaktører. Utvalgets synspunkter på dette området synes å være godt begrunnet med utgangspunkt i dagens samfunn.
Dimensjonering av folkehøgskolesektoren mener vi er et statlig ansvar både hva angår hvor mange skoler vi skal ha, hvor mange elevplasser det skal være ved skolene, hvem som skal kunne tas opp og hvor mye en skoleplass skal kunne koste. Organisasjoner/ skoleeiere som må søke om fritak fra folkehøgskoleloven for å drive sin aktivitet, bør ikke kalles folkehøgskoler. Det vil utvanne og undergrave folkehøgskolenes status og identitet.
Gjennom våre undersøkelser under utarbeidelsen av planer for RFHS, erfarte vi entydig at skoler må ha en viss størrelse for å kunne ivareta skoleslagets målsettinger og for å få et kollegium som er stort nok til å initiere nye tiltak og innovative tanker. Vår nedre grense ligger et sted mellom 75-90 elever. Vi mener derfor at minimumsgrensen på 20, for å starte et skoleår, er alt for lavt. Små skolemiljøer får fort et «sekteriske preg». Samarbeid med andre skoleslag (eks. videregående skoler, voksen- opplæringstiltak, yrkesliv, andre samfunnsinstanser) kan være et tiltak for å åpne så små miljø.
En kvalitativt god skole krever målrettede planer for sin virksomhet. Både en overordnet rammeplan og egne linje- og kursplaner. Disse skal fungere som føringer både for ansatte og elever, og danne grunnlaget for prosessevalueringer ila skoleåret og sluttevaluering av utdanningstilbudet i sin helhet. Planene må være offentlig tilgjengelige som profilering og konkretisering av skolens innhold.
Det vil styrke folkehøgskolens stilling i utdanningssystemet, om deler av tilbudet ved skolen korresponderer med tilbud i utdanningssystemet for øvrig (videregående skole, fagutdanning og høyere utdanning). Avhengig av innhold og kvalitet på utdanningstilbudet en folkehøgskole gir, bør det kunne gi ekstra poeng for inntak på andre studier/ utdanningsinstitusjoner.
Lokalene skolen har til rådighet må også fylle klare krav, både hva gjelder (graden av) universell utforming og tilrettelegging for planlagt aktivitet (verksteder for praktisk/estetisk virksomhet, tekniske hjelpemidler, gode teorirom).
Internatlivet er en kjerne i folkehøgskolepedagogikken. Det er derfor viktig at botilbudet dekker ulike behov som finns blant elevene. Bare i helt spesielle tilfeller bør elever ved en skole fritas for å bo på internat. Normen bør være dobbeltrom, men det må gjerne legges opp til andre kollektive boformer (med flere enn to) som elevene kan få erfaring med ila skoleåret. Tilbud om enkeltrom bør også kunne gis for kortere perioder, eller for elever med spesielle behov.
Målrettet undervisning/ opplæring er en pedagogisk oppgave. Et pedagogisk kompetent personale vil heve kvaliteten på samhandlingen mellom lærere og elever, mellom elever og fagstoff og elevene seg imellom. Dette gjelder både faglig og sosialt. Kravet om pedagogisk utdanning for folkehøgskolelærere synes å være et kvalitetssikringstiltak.
Evalueringsrutiner og rapporteringsplikt vil være kvalitetssikrende og danne et godt grunnlag for kontinuerlig videreutvikling av skolen. Vi gir derfor full støtte til utredningens kvalitetshevingsforslag.
Som all annen virksomhet som mottar statlige midler, må folkehøgskolene underlegges økonomisk og resultatmessig rapporteringsplikt og kontroll.
Det er verd å vurdere om beslutningen om hvilke skoler som skal få oppstartsmidler bør legges til Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet. Den politiske beslutningen blir da kun av budsjettmessig karakter, og beslutning om tildeling av oppstartsmidler til nye skoler vil bli foretatt på et faglig grunnlag..
Utredningen inneholder forslag om at husleiestøtte bare skal gis til skoler som eier lokalene sine selv.
For nye skoler vil finansiering av bygninger til skole og internat være den største utfordringen. Dette vil kreve et betydelig beløp i egenkapital. Ettersom skoler med statstilskudd ikke kan gi utbytte, vil det være svært vanskelig å skaffe slik egenkapital dersom ikke offentlige instanser, f.eks. Staten, i stor grad bidrar til finansieringen.
Et alternativ som RFHS har lagt til grunn for våre planer følger 2 spor:
Vi ber derfor om at utvalget vurderer dette på nytt.
Det er av avgjørende betydning at en skole har en klar organisasjonsform.
Utvalget foreslår at nye folkehøgskoler skal organiseres som stiftelser eller aksjeselskap.
RFHS har vurdert alternative organisasjonsformer nøye, og endte med å foreslå forening som den beste organisasjonsformer for vår skole.
Stiftelse som organisasjonsform er lite fleksibelt, og er lite egnet som organisasjonsform for en virksomhet som må tilpasses endringer i det samfunnet som virksomheten skal arbeide innenfor.
Et aksjeselskap skal pr. definisjon ha eiere og kan i utgangspunktet eie seg selv. Da vil man være avhengig av at organisasjoner, foreninger eller det offentlige står som eiere.
Folkehøgskoleloven forutsetter at skolen skal styres av skolens ledelse, ansatte og elever. Gjennom å være organisert som en forening, vil man sikre at skolen, representert gjennom sine ansatte og elever eier seg selv. Foreningens medlemmer er de ansatte og elevene som til enhver til er tilknyttet skolen. Vi mener dette er viktig for at den enkelte skulle føle ansvar for at skolen blir godt drevet og godt ivaretatt, og representere et praksissted for demokratiutøvelse.
RFHS finner å ville støtte hovedlinjene i de forslag som utvalget foreslår.
Spesielt vil vi støtte forslaget om at folkehøgskolene i større grad en hva som har vært tilfelle til nå, aktivt bør søke samarbeid og sameksistens med lokalsamfunnet de opererer i – samtidig som den skal arbeide for et globalt engasjement. Vi mener også at det vil være positivt om folkehøgskolene kan bidra til å hjelpe de som av en eller annen grunn har falt ut av videregående skole.
Vi støtter også forslaget om at det skal stilles kvalitetskrav til det faglige innholdet i så vel årskurs som korte kurs som tilbys av folkehøgskolene, og at reisevirksomheten bør reduseres dersom den ikke kan begrunnes ut fra formålsparagrafen for folkehøgskolene.
For å sikre god faglig kvalitet i skolens innhold, samt å kunne bygge en stab som vil være i stand til å sikre god kvalitet over tid, er vi av den oppfatning at forslaget om en nedre grense på 20 elever som et minimum for å starte opp, er for lavt. Små skoler vil bli sårbare for endringer i personalet.
I motsetning til dagens ordning, der elevtilskudd de første årene gis ut fra godkjent ramme for antall elever, innebærer utvalgets forslag at man skal få et fast tilskudd for 50 elever, og at man i tillegg får tilskudd for aktuelt antall elever ut over dette. En slik endring vil gjøre det vanskelig å forsvare nødvendige investeringer i skolebygg, og kan tvinge nye skoler til å bygge ut trinnvis, og eventuelt leie lokaler utenfor skolen den første tiden. Vi foreslår derfor at man ser nærmere på om dette er en god løsning.
Som begrunnet ovenfor vil vi foreslå at forslaget om at folkehøgskolene skal organiseres som stiftelse eller aksjeselskap, revurderes. Vi ser ingen god begrunnelse for dette forslaget, og er av den oppfatning at en skole organisert som en forening der medlemmene er skolens ledelse, ansatte og elever – samt eksterne støttegrupper, vil være en foretrukken organisasjonsform. Dette er ikke til hinder for at krav til regnskapsførsel, rapportering og beslutningsprosesser skal være i samsvar med kravene i f.eks. aksjeselskapsloven.
Vi ønsker også å påpeke at forslaget om at bare skoler som selv investerer i og eier skolens bygninger skal kunne få husleietilskudd, utgår. En slik regel vil gjøre det svært vanskelig for nye skoler å finansiere investeringer i skolebygninger og internat – dersom ikke Staten bidrar med investeringsmidler.
Presentasjon av høringsinstans:
Røros folkehøgskole (RFHS) har siden 2017 levert søknad om oppstartsmidler på grunnlag av en rammeplan over fire hovedtema, interesseundersøkelse for utdanningstilbudet, tegninger/ byggeplaner for nybygg tilpasset folkehøgskolens pedagogiske og sosiale behov og godkjente budsjetter for bygging og drift. Søknaden har fått politisk tilslutning lokalt og regionalt og er anbefalt/ godkjent av Utdanningsdirektoratet.
Overordnet mål for skolen er «Framtidsrettet ressursforvaltning».
Takk for at vi er høringsinstans til NOU 2022:16.
Framtidas folkehøgskole:
Arven fra Grundvig ivaretas godt ved å beskrive framtidas folkehøgskole som en skole for alle, sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig med fokus på sunn psykisk og fysisk helse for individet og vekt på formidling av kulturarv og framtidsrettet tenkning i lokalt og globalt perspektiv. En skole for folkelig dannelse, folkeopplysning og utvikling av den menneskelige natur, for å si det enda mer i Grundvigs ånd.
Den viktigste ressursen folkehøgskolen forvalter er elevene/ ungdommene som skal utvikles og modnes som individer gjennom felleskap med andre, samfunnsdeltagelse og samfunnsengasjement.
RFHS mener disse føringene bidrar til å forsterke og forsvare folkehøgskolen i dagens utdanningssystem.
Utvalgets anbefalinger synes å være godt begrunnet erfaringsmessig, statistisk og ideologisk ut fra folkehøgskolens dannelsesidealer og dagens samfunnsutfordringer.
Mangfold på grunnlag av kjønn, kultur, etnisitet, fysiske og psykiske forutsetninger, sosial og økonomisk bakgrunn er et godt tiltak i/ for et samfunn som vil fremme utjevning, likestilling og forståelse blant et mangfold samfunnsaktører. Utvalgets synspunkter på dette området synes å være godt begrunnet med utgangspunkt i dagens samfunn.
Dimensjonering av folkehøgskolesektoren mener vi er et statlig ansvar både hva angår hvor mange skoler vi skal ha, hvor mange elevplasser det skal være ved skolene, hvem som skal kunne tas opp og hvor mye en skoleplass skal kunne koste. Organisasjoner/ skoleeiere som må søke om fritak fra folkehøgskoleloven for å drive sin aktivitet, bør ikke kalles folkehøgskoler. Det vil utvanne og undergrave folkehøgskolenes status og identitet.
Gjennom våre undersøkelser under utarbeidelsen av planer for RFHS, erfarte vi entydig at skoler må ha en viss størrelse for å kunne ivareta skoleslagets målsettinger og for å få et kollegium som er stort nok til å initiere nye tiltak og innovative tanker. Vår nedre grense ligger et sted mellom 75-90 elever. Vi mener derfor at minimumsgrensen på 20, for å starte et skoleår, er alt for lavt. Små skolemiljøer får fort et «sekteriske preg». Samarbeid med andre skoleslag (eks. videregående skoler, voksen- opplæringstiltak, yrkesliv, andre samfunnsinstanser) kan være et tiltak for å åpne så små miljø.
En kvalitativt god skole krever målrettede planer for sin virksomhet. Både en overordnet rammeplan og egne linje- og kursplaner. Disse skal fungere som føringer både for ansatte og elever, og danne grunnlaget for prosessevalueringer ila skoleåret og sluttevaluering av utdanningstilbudet i sin helhet. Planene må være offentlig tilgjengelige som profilering og konkretisering av skolens innhold.
Det vil styrke folkehøgskolens stilling i utdanningssystemet, om deler av tilbudet ved skolen korresponderer med tilbud i utdanningssystemet for øvrig (videregående skole, fagutdanning og høyere utdanning). Avhengig av innhold og kvalitet på utdanningstilbudet en folkehøgskole gir, bør det kunne gi ekstra poeng for inntak på andre studier/ utdanningsinstitusjoner.
Lokalene skolen har til rådighet må også fylle klare krav, både hva gjelder (graden av) universell utforming og tilrettelegging for planlagt aktivitet (verksteder for praktisk/estetisk virksomhet, tekniske hjelpemidler, gode teorirom).
Internatlivet er en kjerne i folkehøgskolepedagogikken. Det er derfor viktig at botilbudet dekker ulike behov som finns blant elevene. Bare i helt spesielle tilfeller bør elever ved en skole fritas for å bo på internat. Normen bør være dobbeltrom, men det må gjerne legges opp til andre kollektive boformer (med flere enn to) som elevene kan få erfaring med ila skoleåret. Tilbud om enkeltrom bør også kunne gis for kortere perioder, eller for elever med spesielle behov.
Målrettet undervisning/ opplæring er en pedagogisk oppgave. Et pedagogisk kompetent personale vil heve kvaliteten på samhandlingen mellom lærere og elever, mellom elever og fagstoff og elevene seg imellom. Dette gjelder både faglig og sosialt. Kravet om pedagogisk utdanning for folkehøgskolelærere synes å være et kvalitetssikringstiltak.
Evalueringsrutiner og rapporteringsplikt vil være kvalitetssikrende og danne et godt grunnlag for kontinuerlig videreutvikling av skolen. Vi gir derfor full støtte til utredningens kvalitetshevingsforslag.
Som all annen virksomhet som mottar statlige midler, må folkehøgskolene underlegges økonomisk og resultatmessig rapporteringsplikt og kontroll.
Det er verd å vurdere om beslutningen om hvilke skoler som skal få oppstartsmidler bør legges til Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet. Den politiske beslutningen blir da kun av budsjettmessig karakter, og beslutning om tildeling av oppstartsmidler til nye skoler vil bli foretatt på et faglig grunnlag..
Utredningen inneholder forslag om at husleiestøtte bare skal gis til skoler som eier lokalene sine selv.
For nye skoler vil finansiering av bygninger til skole og internat være den største utfordringen. Dette vil kreve et betydelig beløp i egenkapital. Ettersom skoler med statstilskudd ikke kan gi utbytte, vil det være svært vanskelig å skaffe slik egenkapital dersom ikke offentlige instanser, f.eks. Staten, i stor grad bidrar til finansieringen.
Et alternativ som RFHS har lagt til grunn for våre planer følger 2 spor:
Vi ber derfor om at utvalget vurderer dette på nytt.
Det er av avgjørende betydning at en skole har en klar organisasjonsform.
Utvalget foreslår at nye folkehøgskoler skal organiseres som stiftelser eller aksjeselskap.
RFHS har vurdert alternative organisasjonsformer nøye, og endte med å foreslå forening som den beste organisasjonsformer for vår skole.
Stiftelse som organisasjonsform er lite fleksibelt, og er lite egnet som organisasjonsform for en virksomhet som må tilpasses endringer i det samfunnet som virksomheten skal arbeide innenfor.
Et aksjeselskap skal pr. definisjon ha eiere og kan i utgangspunktet eie seg selv. Da vil man være avhengig av at organisasjoner, foreninger eller det offentlige står som eiere.
Folkehøgskoleloven forutsetter at skolen skal styres av skolens ledelse, ansatte og elever. Gjennom å være organisert som en forening, vil man sikre at skolen, representert gjennom sine ansatte og elever eier seg selv. Foreningens medlemmer er de ansatte og elevene som til enhver til er tilknyttet skolen. Vi mener dette er viktig for at den enkelte skulle føle ansvar for at skolen blir godt drevet og godt ivaretatt, og representere et praksissted for demokratiutøvelse.
RFHS finner å ville støtte hovedlinjene i de forslag som utvalget foreslår.
Spesielt vil vi støtte forslaget om at folkehøgskolene i større grad en hva som har vært tilfelle til nå, aktivt bør søke samarbeid og sameksistens med lokalsamfunnet de opererer i – samtidig som den skal arbeide for et globalt engasjement. Vi mener også at det vil være positivt om folkehøgskolene kan bidra til å hjelpe de som av en eller annen grunn har falt ut av videregående skole.
Vi støtter også forslaget om at det skal stilles kvalitetskrav til det faglige innholdet i så vel årskurs som korte kurs som tilbys av folkehøgskolene, og at reisevirksomheten bør reduseres dersom den ikke kan begrunnes ut fra formålsparagrafen for folkehøgskolene.
For å sikre god faglig kvalitet i skolens innhold, samt å kunne bygge en stab som vil være i stand til å sikre god kvalitet over tid, er vi av den oppfatning at forslaget om en nedre grense på 20 elever som et minimum for å starte opp, er for lavt. Små skoler vil bli sårbare for endringer i personalet.
I motsetning til dagens ordning, der elevtilskudd de første årene gis ut fra godkjent ramme for antall elever, innebærer utvalgets forslag at man skal få et fast tilskudd for 50 elever, og at man i tillegg får tilskudd for aktuelt antall elever ut over dette. En slik endring vil gjøre det vanskelig å forsvare nødvendige investeringer i skolebygg, og kan tvinge nye skoler til å bygge ut trinnvis, og eventuelt leie lokaler utenfor skolen den første tiden. Vi foreslår derfor at man ser nærmere på om dette er en god løsning.
Som begrunnet ovenfor vil vi foreslå at forslaget om at folkehøgskolene skal organiseres som stiftelse eller aksjeselskap, revurderes. Vi ser ingen god begrunnelse for dette forslaget, og er av den oppfatning at en skole organisert som en forening der medlemmene er skolens ledelse, ansatte og elever – samt eksterne støttegrupper, vil være en foretrukken organisasjonsform. Dette er ikke til hinder for at krav til regnskapsførsel, rapportering og beslutningsprosesser skal være i samsvar med kravene i f.eks. aksjeselskapsloven.
Vi ønsker også å påpeke at forslaget om at bare skoler som selv investerer i og eier skolens bygninger skal kunne få husleietilskudd, utgår. En slik regel vil gjøre det svært vanskelig for nye skoler å finansiere investeringer i skolebygninger og internat – dersom ikke Staten bidrar med investeringsmidler.
Med vennlig hilsen
Styret for Prosjekt Røros Folkehøgskole
Styret for Prosjekt Røros Folkehøgskole