Høringssvar fra Lyngen Folkehøgskole
Lyngen Folkehøgskole stiller seg positive til NOU 2022:16, “En folkehøgskole for alle”. I stor grad vil etableringen av Lyngen Folkehøgskole møte de utfordringene NOU 2022:16 peker på. Vi tror at følgende tre presiseringer vil gjøre at folkehøgskoler blir mer aktuelle i tiden som kommer.
Sak 1. Begrepsbruk i den utvidete formålsparagrafen Lyngen Folkehøgskole støtter en utvidelse av formålsparagrafen slik at det skaper en forpliktelse til folkehøgskolene om å være mer inkluderende. Vi ønsker dog å presisere ordvalget som er foreslått. Fremfor begrepet “livsmestring” foreslår vi å bruke begrepet “livskvalitet.” Bakgrunnen for å bruke begrepet livskvalitet er todelt:
Livskvalitet defineres i litteraturen til å omhandle optimale opplevelser og optimal fungering (se for eksempel Ryan og Deci, 2001, s.141). Begrepet er sentralt i vitenskapen om det gode liv - positiv psykologi. Begrepet og vitenskapen strekker seg forbi det å mestre eller ikke mestre livet - til å heller fokusere på hva og hvordan vi kan oppnå virkelig gode liv. Det handler ikke om å redusere eller unngå depresjon, men å virkelig ha lyst til å møte dagen som kommer, bruke sine styrker og ressurser og oppleve livet som meningsfullt.
Livskvalitet fremfor livsmestring i formålsparagrafen vil signalisere at folkehøgskolesektoren er oppdatert og fremoverlent med tanke på dagens trender. Livskvalitet som begrep får stadig mer oppmerksomhet i akademia, i næringsliv og i politikken. Begrepet forskes på i ulike disipliner, også utenom helse og utdanning. Næringslivet bruker også livskvalitet som et utgangspunkt for å rekruttere de beste kandidatene. I politikken bruker det i større grad for å måle nasjonal fremgang.
Sak 2. Et “reelt” tilbud til alle Mange ungdommer kjenner ikke til dagens folkehøgskoletilbud, og for mange ungdommer er elevinnbetalingene for høye. Lyngen Folkehøgskole har gjort omfattende markedsundersøkelser som for eksempel viser at ungdommer med tiltak fra barnevern ikke kjenner til folkehøgskoler, og ikke vet at folkehøgskoler er et tilbud for dem. Mange kommuner har ingen systematisk ettervernstilbud. Folkehøgskoler vil være et godt tilbud for denne målgruppen. Andre ungdomsgrupper som ikke nås tilstrekkelig med informasjon om folkehøgskolen er ungdommer med historikk fra psykiatri og spesialskoler.
Vi vet at det er økning i antall unge uføre, at køen av unge individer øker både på NAV og i norsk helsevesen. Psykisk uhelse er en av våre største folkehelseutfordringer og mange ungdommer rapporterer om psykiske helseutfordringer med søvnproblemer, nedstemthet, uro og angst.
Det trengs nye tilnærminger og økt satsning på forebygging. Mange flere burde bli møtt med en annen tilnærming enn sykeliggjøring, terapi og medisiner. Og en folkehøgskole med pedagogisk forankring i positiv psykologi vil kunne ha en liten, men positiv rolle mot en befolkning med høy livskvalitet. En ny skole som med moderne pedagogikk, forankret i folkehøgskolenes grunnverdier og som aktivt, systematisk og målrettet arbeider for at denne gruppen skal nås - vil inkludere flere ungdommer i dagens folkehøgskoler.
Sak 3. Tilstedeværelse i lokalsamfunnet De aller fleste folkehøgskoler i dag er små “samfunn” utenfor samfunnet. Store bygninger med private fasiliteter gjør at ungdommer lever uforstyrret i en boble i ni måneder. I likhet med utvalget tror Lyngen Folkehøgskole tilstedeværelse i lokalsamfunnet er en nødvendig fornyelse av folkehøgskolene. En folkehøgskole som integreres i samfunnet vil muliggjøre tett samarbeid mellom skolen og lokalsamfunnet. Noen eksempler er samarbeid om flerbruksbygg, publikum på konserter og forestillinger, utsalg av varer og tjenester også videre. En integrert folkehøgskole vil også skape et levende sentrum i distriktet.
Lyngen Folkehøgskole stiller seg positive til NOU 2022:16, “En folkehøgskole for alle”. I stor grad vil etableringen av Lyngen Folkehøgskole møte de utfordringene NOU 2022:16 peker på. Vi tror at følgende tre presiseringer vil gjøre at folkehøgskoler blir mer aktuelle i tiden som kommer.
Sak 1. Begrepsbruk i den utvidete formålsparagrafen Lyngen Folkehøgskole støtter en utvidelse av formålsparagrafen slik at det skaper en forpliktelse til folkehøgskolene om å være mer inkluderende. Vi ønsker dog å presisere ordvalget som er foreslått. Fremfor begrepet “livsmestring” foreslår vi å bruke begrepet “livskvalitet.” Bakgrunnen for å bruke begrepet livskvalitet er todelt:
Livskvalitet defineres i litteraturen til å omhandle optimale opplevelser og optimal fungering (se for eksempel Ryan og Deci, 2001, s.141). Begrepet er sentralt i vitenskapen om det gode liv - positiv psykologi. Begrepet og vitenskapen strekker seg forbi det å mestre eller ikke mestre livet - til å heller fokusere på hva og hvordan vi kan oppnå virkelig gode liv. Det handler ikke om å redusere eller unngå depresjon, men å virkelig ha lyst til å møte dagen som kommer, bruke sine styrker og ressurser og oppleve livet som meningsfullt.
Livskvalitet fremfor livsmestring i formålsparagrafen vil signalisere at folkehøgskolesektoren er oppdatert og fremoverlent med tanke på dagens trender. Livskvalitet som begrep får stadig mer oppmerksomhet i akademia, i næringsliv og i politikken. Begrepet forskes på i ulike disipliner, også utenom helse og utdanning. Næringslivet bruker også livskvalitet som et utgangspunkt for å rekruttere de beste kandidatene. I politikken bruker det i større grad for å måle nasjonal fremgang.
Sak 2. Et “reelt” tilbud til alle Mange ungdommer kjenner ikke til dagens folkehøgskoletilbud, og for mange ungdommer er elevinnbetalingene for høye. Lyngen Folkehøgskole har gjort omfattende markedsundersøkelser som for eksempel viser at ungdommer med tiltak fra barnevern ikke kjenner til folkehøgskoler, og ikke vet at folkehøgskoler er et tilbud for dem. Mange kommuner har ingen systematisk ettervernstilbud. Folkehøgskoler vil være et godt tilbud for denne målgruppen. Andre ungdomsgrupper som ikke nås tilstrekkelig med informasjon om folkehøgskolen er ungdommer med historikk fra psykiatri og spesialskoler.
Vi vet at det er økning i antall unge uføre, at køen av unge individer øker både på NAV og i norsk helsevesen. Psykisk uhelse er en av våre største folkehelseutfordringer og mange ungdommer rapporterer om psykiske helseutfordringer med søvnproblemer, nedstemthet, uro og angst.
Det trengs nye tilnærminger og økt satsning på forebygging. Mange flere burde bli møtt med en annen tilnærming enn sykeliggjøring, terapi og medisiner. Og en folkehøgskole med pedagogisk forankring i positiv psykologi vil kunne ha en liten, men positiv rolle mot en befolkning med høy livskvalitet. En ny skole som med moderne pedagogikk, forankret i folkehøgskolenes grunnverdier og som aktivt, systematisk og målrettet arbeider for at denne gruppen skal nås - vil inkludere flere ungdommer i dagens folkehøgskoler.
Sak 3. Tilstedeværelse i lokalsamfunnet De aller fleste folkehøgskoler i dag er små “samfunn” utenfor samfunnet. Store bygninger med private fasiliteter gjør at ungdommer lever uforstyrret i en boble i ni måneder. I likhet med utvalget tror Lyngen Folkehøgskole tilstedeværelse i lokalsamfunnet er en nødvendig fornyelse av folkehøgskolene. En folkehøgskole som integreres i samfunnet vil muliggjøre tett samarbeid mellom skolen og lokalsamfunnet. Noen eksempler er samarbeid om flerbruksbygg, publikum på konserter og forestillinger, utsalg av varer og tjenester også videre. En integrert folkehøgskole vil også skape et levende sentrum i distriktet.
Med vennlig hilsen
Arbeidsgruppa bak Lyngen Folkehøgskole
Arbeidsgruppa bak Lyngen Folkehøgskole