Til Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar i anledning Maktmiddelutvalgets rapport "Politiets bruk av makt"
Høringssvar i anledning Maktmiddelutvalgets rapport "Politiets bruk av makt"
Bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte 15. februar 2022 et ekspertutvalg som fikk i oppgave å vurdere politiets bruk av maktmidler. Utvalget overleverte sin rapport til departementet 7. november 2022. Departementet sendte 21. desember 2022 Maktmiddelutvalgets rapport, «Politiets bruk av makt», på høring, med høringsfrist 28. april 2023.
Behandling
Norges politilederlag i Parat (NPL) har behandlet utredningen grundig. Et arbeidsutvalg har levert sitt råd til forbundsstyret og det er gjennomført en rådgivende spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer. Videre har utredningen har vært tema i lokallag og medlemsmøter. I NPL sin spørreundersøkelse fremkommer at 61% av respondentene mener tiden er inne for å innføre generell bevæpning, mens 10% er usikre. Saken ble behandlet i forbundsstyremøte 24.mars 2023.
Vurderinger
NPL vil innledningsvis komme med noen betraktninger til utredningen:
• Utvalget har bestått av medlemmer med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse.
• Utvalget har i hovedsak hatt en forskningsbasert tilnærming der kunnskapsgrunnlaget om politiets bruk av maktmidler er oppdatert.
• Utvalget har gitt en god redegjørelse for gjeldende rett og praksis. Det er også viktig og riktig at utvalget har vurdert politiets maktmiddelbruk overfor barn og andre sårbare grupper.
• Utvalget har sett hen til andre lands bevæpningspraksis og har innhentet og fått innspill fra flere politidistrikt.
• Utvalget har bestått av medlemmer med ulik bakgrunn, erfaring og kompetanse.
• Utvalget har i hovedsak hatt en forskningsbasert tilnærming der kunnskapsgrunnlaget om politiets bruk av maktmidler er oppdatert.
• Utvalget har gitt en god redegjørelse for gjeldende rett og praksis. Det er også viktig og riktig at utvalget har vurdert politiets maktmiddelbruk overfor barn og andre sårbare grupper.
• Utvalget har sett hen til andre lands bevæpningspraksis og har innhentet og fått innspill fra flere politidistrikt.
Spørsmålet om generell bevæpning
NPL leverte sitt innspill til Maktmiddelutvalget 5.5.2022 (vedlagt). Når det gjelder forhold som har utviklet seg i negativ retning etter 2017, viser vi spesielt til følgende momenter i NPL sitt innspill til utvalget:
• En mere usikker internasjonal sikkerhetssituasjon og et økt trusselbilde.
• Psykisk uhelse (samfunnsvernet generelt og den enkelte borger spesielt).
• Erfaringer med et norsk politi som i lengre perioder etter 2014 har vært midlertidig bevæpnet.
Samlet er dette momenter som kan argumentere for en generell bevæpning av norsk politi.
NPL har merket seg argumentene og vurderingene til flertallet i utvalget som anbefaler en generell bevæpning av norsk politi. NPL vurderer at kunnskapsgrunnlaget flertallet støtter seg på, stedvis er noe mangelfullt og i enkelte tilfeller baseres på utvalgets egne vurderinger. Utvalgets rapport bør således følges opp med undersøkelser som gir bedre empiri omtalt i punkt 7.13.12. Dette gjelder en bredere undersøkelse knyttet til politiets praksis og holdninger når det gjelder maktmiddelbruk, med særlig fokus på maktbruk overfor barn, psykisk syke og personer som fremstår som ruset. Videre gjelder dette en bredere undersøkelse for å kartlegge publikums holdninger til politiets ulike bevæpningsmodeller.
Videre pågår det nasjonal innføring i bruk av elektrosjokkvåpen (ESV), etter pilotprosjekt med gode resultater. Vi vet ikke vet nok om effekt av et slikt maktmiddel brukt i bred skala i Norge, men utvalget sier at det er grunn til å tro at ESV vil gi mulighet til å løse mange av oppdragene som i dag løses med skytevåpen.
Så vil vi nevne to nye forhold som har kommet til etter at maktmiddelutvalget leverte sin rapport. Frem til 13.3.23 har politiet vært midlertidig bevæpnet i en lengre periode som følge av trusselvurderinger fra PST. Trusselvurderingen er fortsatt slik at bildet er alvorlig og at vi er i en situasjon hvor fremtidige terroranslag vil være vanskelig å forutse og avverge. Dette gir et nytt "normalbilde" som medfører en ikke ubetydelig restrisiko både for innbyggere og politiansatte når politiet ble avvæpnet 13.3.23.
NPL mener at det er et politisk spørsmål om terskel for mulighet til midlertidig bevæpning jf Politiloven §29 skal endres i lys av denne situasjonen, og hvor risiko for innbyggere og ansatte i politiet reduseres til et akseptabelt nivå. Spørsmålet er om en slik eventuell endring i så fall gir en praksis som ligger nær generell bevæpning.
Politiets trusselvurdering for 2023 fremholder flere alvorlige kriminalitetstrusler. Det mest fremtredende i denne av betydning for spørsmålet om generell bevæpning, er etter vår vurdering en økende trussel fra kriminelle nettverk i Europa, økt konfliktbilde innen gjengkriminalitet, og en vedvarende alvorlig trussel som følge av psykisk uhelse i samfunnet.
Et paradigmeskifte, som innføring av generell bevæpning i norsk politi vil være, må likevel baseres på et solid og helhetlig kunnskapsgrunnlag. Planlagt evaluering etter innføring ESV i 2024, sammenholdt med empirisk undersøkelse på punkter omtalt i rapportens 7.13.12. vil styrke et slikt grunnlag.
• En mere usikker internasjonal sikkerhetssituasjon og et økt trusselbilde.
• Psykisk uhelse (samfunnsvernet generelt og den enkelte borger spesielt).
• Erfaringer med et norsk politi som i lengre perioder etter 2014 har vært midlertidig bevæpnet.
Samlet er dette momenter som kan argumentere for en generell bevæpning av norsk politi.
NPL har merket seg argumentene og vurderingene til flertallet i utvalget som anbefaler en generell bevæpning av norsk politi. NPL vurderer at kunnskapsgrunnlaget flertallet støtter seg på, stedvis er noe mangelfullt og i enkelte tilfeller baseres på utvalgets egne vurderinger. Utvalgets rapport bør således følges opp med undersøkelser som gir bedre empiri omtalt i punkt 7.13.12. Dette gjelder en bredere undersøkelse knyttet til politiets praksis og holdninger når det gjelder maktmiddelbruk, med særlig fokus på maktbruk overfor barn, psykisk syke og personer som fremstår som ruset. Videre gjelder dette en bredere undersøkelse for å kartlegge publikums holdninger til politiets ulike bevæpningsmodeller.
Videre pågår det nasjonal innføring i bruk av elektrosjokkvåpen (ESV), etter pilotprosjekt med gode resultater. Vi vet ikke vet nok om effekt av et slikt maktmiddel brukt i bred skala i Norge, men utvalget sier at det er grunn til å tro at ESV vil gi mulighet til å løse mange av oppdragene som i dag løses med skytevåpen.
Så vil vi nevne to nye forhold som har kommet til etter at maktmiddelutvalget leverte sin rapport. Frem til 13.3.23 har politiet vært midlertidig bevæpnet i en lengre periode som følge av trusselvurderinger fra PST. Trusselvurderingen er fortsatt slik at bildet er alvorlig og at vi er i en situasjon hvor fremtidige terroranslag vil være vanskelig å forutse og avverge. Dette gir et nytt "normalbilde" som medfører en ikke ubetydelig restrisiko både for innbyggere og politiansatte når politiet ble avvæpnet 13.3.23.
NPL mener at det er et politisk spørsmål om terskel for mulighet til midlertidig bevæpning jf Politiloven §29 skal endres i lys av denne situasjonen, og hvor risiko for innbyggere og ansatte i politiet reduseres til et akseptabelt nivå. Spørsmålet er om en slik eventuell endring i så fall gir en praksis som ligger nær generell bevæpning.
Politiets trusselvurdering for 2023 fremholder flere alvorlige kriminalitetstrusler. Det mest fremtredende i denne av betydning for spørsmålet om generell bevæpning, er etter vår vurdering en økende trussel fra kriminelle nettverk i Europa, økt konfliktbilde innen gjengkriminalitet, og en vedvarende alvorlig trussel som følge av psykisk uhelse i samfunnet.
Et paradigmeskifte, som innføring av generell bevæpning i norsk politi vil være, må likevel baseres på et solid og helhetlig kunnskapsgrunnlag. Planlagt evaluering etter innføring ESV i 2024, sammenholdt med empirisk undersøkelse på punkter omtalt i rapportens 7.13.12. vil styrke et slikt grunnlag.
Andre anbefalinger
NPL vil kommentere noen andre av utvalgets anbefalinger slik:
• NPL støtter at all maktmiddelbruk i politiet systematisk skal registreres. Spesielt viktig blir det å få valide data og erfaringer fra bruken av elektrosjokkvåpen.
• NPL støtter tettere og mere forpliktende samarbeid og kompetanseoverføring mellom politiet og helsevesenet i saker om psykisk uhelse.
• NPL støtter anbefalingen om forskning på politiets maktmiddelbruk mot barn og sårbare grupper – spesielt med et post-korona fokus.
Når det gjelder utvalgets anbefaling om etableringen av «maktmiddelråd» er vi mere usikker. Intensjonen om demokratiske innspill/råd med hensyn til politiets bruk av makt støttes, men vi mener dette bør utredes nærmere både med hensyn til mandat/rolle, sammensetning og grensegang mot politiets eget ansvar for systemisk erfaringslæring og rollen til Spesialenheten for politisaker.
I høringsbrevet anmodes høringsinstansene om å vurdere tre alternativer til ny utforming av Politiloven §6, knyttet til bruk av maktmidler mot barn. Slik vi vurderer det fremstår alternativ 3 som det beste. Formuleringen "Når politiet opptrer overfor barn, eller med barn som vitne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn", er spesifikk og plassering i et eget femte ledd tydeliggjør hensynet til barnets beste.
Sammenholdt med "politiets nasjonale retningslinje for møter med barn", innført 1.1.23 vil dette gi et godt grunnlag for politiets håndtering av barn.
• NPL støtter at all maktmiddelbruk i politiet systematisk skal registreres. Spesielt viktig blir det å få valide data og erfaringer fra bruken av elektrosjokkvåpen.
• NPL støtter tettere og mere forpliktende samarbeid og kompetanseoverføring mellom politiet og helsevesenet i saker om psykisk uhelse.
• NPL støtter anbefalingen om forskning på politiets maktmiddelbruk mot barn og sårbare grupper – spesielt med et post-korona fokus.
Når det gjelder utvalgets anbefaling om etableringen av «maktmiddelråd» er vi mere usikker. Intensjonen om demokratiske innspill/råd med hensyn til politiets bruk av makt støttes, men vi mener dette bør utredes nærmere både med hensyn til mandat/rolle, sammensetning og grensegang mot politiets eget ansvar for systemisk erfaringslæring og rollen til Spesialenheten for politisaker.
I høringsbrevet anmodes høringsinstansene om å vurdere tre alternativer til ny utforming av Politiloven §6, knyttet til bruk av maktmidler mot barn. Slik vi vurderer det fremstår alternativ 3 som det beste. Formuleringen "Når politiet opptrer overfor barn, eller med barn som vitne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn", er spesifikk og plassering i et eget femte ledd tydeliggjør hensynet til barnets beste.
Sammenholdt med "politiets nasjonale retningslinje for møter med barn", innført 1.1.23 vil dette gi et godt grunnlag for politiets håndtering av barn.
Oppsummering
NPL vurderer at det foreligger en utvikling som kan forsvare en generell bevæpning. Vi mener likevel at et styrket kunnskapsgrunnlag rundt maktmiddelbruk i norsk politi er nødvendig før en endelig beslutning om generell bevæpning kan tas. Det bør prioriteres å styrke dette grunnlaget, slik at de svakheter utvalget selv har påpekt kan avklares parallelt med evaluering av ESV i 2024.
Forutsatt at dette ikke bringer frem vesentlig ny kunnskap som peker i en annen retning, vil NPL anbefale at generell bevæpning innføres for politiet i Norge.
Norges Politilederlag i Parat
«Ansvarlig, åpen og fremtidsrettet»
Norges Politilederlag i Parat www.politilederen.no
Forutsatt at dette ikke bringer frem vesentlig ny kunnskap som peker i en annen retning, vil NPL anbefale at generell bevæpning innføres for politiet i Norge.
Norges Politilederlag i Parat
«Ansvarlig, åpen og fremtidsrettet»
Norges Politilederlag i Parat www.politilederen.no