Høringssvar fra Norges Røde Kors - Politiets bruk av maktmidler
Røde Kors og vårt arbeid som er relevant for barn og straff
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill på høring om bruk av maktmidler mot mindreårige og forslaget om endring av politiloven § 6. Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse, og vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge har Røde Kors rundt 42 000 frivillige og bidrar til trygge lokalsamfunn gjennom et bredt spekter av aktiviteter.
Mange av Røde Kors’ aktiviteter har barn og unge som målgruppe, og vi møter både ungdom som utsettes for lovbrudd og som begår lovbrudd. Vår erfaring er at det er et stort behov for aktivitet rettet mot ungdom som gjør kriminelle handlinger. Vi tilbyr kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom og tilbud til ungdom underveis, i, og etter straffegjennomføring i aktivitetene Fellesverket (ungdomshus), Nettverk etter soning og Gatemegling over hele landet. I 2022 har vi drevet 19 Fellesverk, med 13 391 unike deltakere. I Gatemeling deltok 3645 ungdommer på verksteder, gjennomført av frivillige i 24 kommuner fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Nettverk etter soning har fem enheter, og er lokalisert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Viken. I underkant av 50 deltakere ble fulgt opp av Nettverk Ung i Oslo i 2022.
Høringssvaret fra Røde Kors tar utgangspunkt i våre egne erfaringer med ungdom som blir berørt av maktmiddelbruk, i tillegg til de menneskerettslige rammene som gjelder for barn. Vi viser også til våre tidligere innsendte høringssvar knyttet til Maktmiddelutvalgets utredning.
Erfaringer fra Røde Kors’ aktiviteter
I våre aktiviteter møter vi barn som frustrert forteller at de har opplevd tvangsbruk fra politiet som ikke har hensyn til barnets beste. Vi treffer også personer som nå er voksne, men som forteller at de har et dårlig forhold til politiet i dag på grunn av negative opplevelser i barndommen. I noen av våre lokalforeninger har vi gjennomført dialogmøter mellom politi og ungdommer etter hendelser der ungdommer har opplevd politiets makt som negativ.
Erfaringene som meddeles oss er historier om barn som har vært ute og lekt, og som har opplevd kroppsvisitering basert på hvor de bor. Den yngste vi har snakket med var ni år første gang dette skjedde. Vi møter også ungdommer som opplever å ha blitt “kastet med makt” inn på glattcelle, uten informasjon om hva som skjer, hvor lenge de skal være der og uten noen klar oppfatning av hvorfor og om politiet hadde lov til dette.
Ungdommer som bor i utsatte områder, opplever at de blir mistenkeliggjort dersom de oppholder seg ute i grupper på tre eller flere. De har ofte ikke plass til å møtes hjemme hos noen, og løsningen blir derfor å møtes ute. De forteller om bruk av tvang, at de har blitt lagt i bakken, og opplever selv å ha blitt utsatt for uforholdsmessig maktbruk.
I 2021 gav Røde Kors ut temanotatet “Unge som begår kriminalitet – bekymringsverdige tendenser blant de aller yngste”. Temanotatet kan leses i sin helhet her: Temanotat: unge som begår kriminalitet (rodekors.no) . Et sentralt poeng er at det ikke er “tilfeldig hvem som begår straffbare handlinger”. I temanotatet refereres det til Barneombudets undersøkelse av unge som har vært fengslet, og Ungdata-undersøkelsen fra 2020, som begge viser at barna det her er snakk om oppfyller en rekke sårbarhetskriterier. Eksempelvis har de på statistisk nivå oftere vært utsatt for vold i ung alder eller har vanskelige hjemmeforhold, psykiske helseutfordringer, problemer knyttet til skolegang og rus. Når det vurderes maktbruk mot barn, må det først tas høyde for at barn kategorisk skal anses mer sårbare enn voksne, og deretter legges til at den gruppen barn politiet påtreffer i forbindelse med kriminelle handlinger har utslag på enda flere sårbarhetskategorier. Det er særlig viktig å merke seg den skaden fysiske maktmidler kan påføre barn med en forutgående historie som utsatt for vold.
De menneskerettslige føringene
Barns særlige sårbarhet og krav på vern ivaretas av barnas menneskerettigheter, er nedfelt i grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3, som er inkorporert i menneskerettighetsloven med forrang. Av disse følger at det skal tas hensyn til barnets beste. Terskelen for hva som anses som “tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling”, etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3, vil også kunne være lavere for barn enn for voksne. Vernet innebærer at det gjelder et kvalifisert forholdsmessighetskrav ved tvangsbruk overfor barn.
Barnets beste i situasjoner med maktmiddelbruk
Røde Kors vil understreke at det helt sentrale er at barnets beste er et bærende hensyn som virker inn i all maktmiddelbruk rettet mot eller i nærvær av barn. Å lovfeste hensynet i politiloven kan være ett av virkemidlene for å oppnå dette. Samtidig må dette følges opp på en slik måte at hver enkelt ansatt i politiet evner å ta gode valg i situasjoner som berører barn. Hensynet til barnets beste må implementeres på alle nivåer i organisasjonen. På regelverkssiden bør lovfestingen følges opp med en gjennomgang av eksisterende rundskriv, instrukser, veiledere og så videre, for å sikre at informasjonen som når politiets tjenestepersoner er samstemt og entydig. Politiet er selv nærmest til å vurdere hvordan oppfølgingen ut i tjenesteleddene kan ivaretas, men vi nevner likevel kursing, ikke minst i alternative handlemåter, som kan gi tjenestepersonene en større verktøykasse forut for maktmiddelbruk.
Når det gjelder valg av alternativ for lovfesting, er Røde Kors av den oppfatning at departementet bør utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Vi vil kun kort kommentere at ordlyden i alternativ 3 fanger opp et svært viktig poeng: Også i situasjoner der maktmidler anvendes overfor voksne, men i nærvær av barn, må de utøves med en helt særegen forsiktighet. Samtidig kan bruken av ordet “vitne” i lovteksten bli noe forvirrende, da dette ordet har en snevrere betydning i andre deler av det straffeprosessuelle regelverket.
Ved spørsmål kan juridisk seniorrådgiver Frøydis Patursson kontaktes på froydis.kristin.patursson@redcross.no
Røde Kors og vårt arbeid som er relevant for barn og straff
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill på høring om bruk av maktmidler mot mindreårige og forslaget om endring av politiloven § 6. Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse, og vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge har Røde Kors rundt 42 000 frivillige og bidrar til trygge lokalsamfunn gjennom et bredt spekter av aktiviteter.
Mange av Røde Kors’ aktiviteter har barn og unge som målgruppe, og vi møter både ungdom som utsettes for lovbrudd og som begår lovbrudd. Vår erfaring er at det er et stort behov for aktivitet rettet mot ungdom som gjør kriminelle handlinger. Vi tilbyr kriminalitetsforebyggende tiltak for ungdom og tilbud til ungdom underveis, i, og etter straffegjennomføring i aktivitetene Fellesverket (ungdomshus), Nettverk etter soning og Gatemegling over hele landet. I 2022 har vi drevet 19 Fellesverk, med 13 391 unike deltakere. I Gatemeling deltok 3645 ungdommer på verksteder, gjennomført av frivillige i 24 kommuner fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Nettverk etter soning har fem enheter, og er lokalisert i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Viken. I underkant av 50 deltakere ble fulgt opp av Nettverk Ung i Oslo i 2022.
Høringssvaret fra Røde Kors tar utgangspunkt i våre egne erfaringer med ungdom som blir berørt av maktmiddelbruk, i tillegg til de menneskerettslige rammene som gjelder for barn. Vi viser også til våre tidligere innsendte høringssvar knyttet til Maktmiddelutvalgets utredning.
Erfaringer fra Røde Kors’ aktiviteter
I våre aktiviteter møter vi barn som frustrert forteller at de har opplevd tvangsbruk fra politiet som ikke har hensyn til barnets beste. Vi treffer også personer som nå er voksne, men som forteller at de har et dårlig forhold til politiet i dag på grunn av negative opplevelser i barndommen. I noen av våre lokalforeninger har vi gjennomført dialogmøter mellom politi og ungdommer etter hendelser der ungdommer har opplevd politiets makt som negativ.
Erfaringene som meddeles oss er historier om barn som har vært ute og lekt, og som har opplevd kroppsvisitering basert på hvor de bor. Den yngste vi har snakket med var ni år første gang dette skjedde. Vi møter også ungdommer som opplever å ha blitt “kastet med makt” inn på glattcelle, uten informasjon om hva som skjer, hvor lenge de skal være der og uten noen klar oppfatning av hvorfor og om politiet hadde lov til dette.
Ungdommer som bor i utsatte områder, opplever at de blir mistenkeliggjort dersom de oppholder seg ute i grupper på tre eller flere. De har ofte ikke plass til å møtes hjemme hos noen, og løsningen blir derfor å møtes ute. De forteller om bruk av tvang, at de har blitt lagt i bakken, og opplever selv å ha blitt utsatt for uforholdsmessig maktbruk.
I 2021 gav Røde Kors ut temanotatet “Unge som begår kriminalitet – bekymringsverdige tendenser blant de aller yngste”. Temanotatet kan leses i sin helhet her: Temanotat: unge som begår kriminalitet (rodekors.no) . Et sentralt poeng er at det ikke er “tilfeldig hvem som begår straffbare handlinger”. I temanotatet refereres det til Barneombudets undersøkelse av unge som har vært fengslet, og Ungdata-undersøkelsen fra 2020, som begge viser at barna det her er snakk om oppfyller en rekke sårbarhetskriterier. Eksempelvis har de på statistisk nivå oftere vært utsatt for vold i ung alder eller har vanskelige hjemmeforhold, psykiske helseutfordringer, problemer knyttet til skolegang og rus. Når det vurderes maktbruk mot barn, må det først tas høyde for at barn kategorisk skal anses mer sårbare enn voksne, og deretter legges til at den gruppen barn politiet påtreffer i forbindelse med kriminelle handlinger har utslag på enda flere sårbarhetskategorier. Det er særlig viktig å merke seg den skaden fysiske maktmidler kan påføre barn med en forutgående historie som utsatt for vold.
De menneskerettslige føringene
Barns særlige sårbarhet og krav på vern ivaretas av barnas menneskerettigheter, er nedfelt i grunnloven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3, som er inkorporert i menneskerettighetsloven med forrang. Av disse følger at det skal tas hensyn til barnets beste. Terskelen for hva som anses som “tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling”, etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3, vil også kunne være lavere for barn enn for voksne. Vernet innebærer at det gjelder et kvalifisert forholdsmessighetskrav ved tvangsbruk overfor barn.
Barnets beste i situasjoner med maktmiddelbruk
Røde Kors vil understreke at det helt sentrale er at barnets beste er et bærende hensyn som virker inn i all maktmiddelbruk rettet mot eller i nærvær av barn. Å lovfeste hensynet i politiloven kan være ett av virkemidlene for å oppnå dette. Samtidig må dette følges opp på en slik måte at hver enkelt ansatt i politiet evner å ta gode valg i situasjoner som berører barn. Hensynet til barnets beste må implementeres på alle nivåer i organisasjonen. På regelverkssiden bør lovfestingen følges opp med en gjennomgang av eksisterende rundskriv, instrukser, veiledere og så videre, for å sikre at informasjonen som når politiets tjenestepersoner er samstemt og entydig. Politiet er selv nærmest til å vurdere hvordan oppfølgingen ut i tjenesteleddene kan ivaretas, men vi nevner likevel kursing, ikke minst i alternative handlemåter, som kan gi tjenestepersonene en større verktøykasse forut for maktmiddelbruk.
Når det gjelder valg av alternativ for lovfesting, er Røde Kors av den oppfatning at departementet bør utrede konsekvensene av de ulike alternativene. Vi vil kun kort kommentere at ordlyden i alternativ 3 fanger opp et svært viktig poeng: Også i situasjoner der maktmidler anvendes overfor voksne, men i nærvær av barn, må de utøves med en helt særegen forsiktighet. Samtidig kan bruken av ordet “vitne” i lovteksten bli noe forvirrende, da dette ordet har en snevrere betydning i andre deler av det straffeprosessuelle regelverket.
Ved spørsmål kan juridisk seniorrådgiver Frøydis Patursson kontaktes på froydis.kristin.patursson@redcross.no
Med vennlig hilsen
Kaja Tank-Nielsen Heidar
Kaja Tank-Nielsen Heidar