BCM’s vurderinger og anbefalinger
BCM støtter forslaget om å endre beregningsgrunnlaget for kalkylerenten.
I høringsnotatet fremgår det at kalkylerenten er ment å reflektere rentekostnadene på lånefinansierte anleggsmidler og bortfall av renteinntekt på egenkapitalfinansierte anleggsmidler over tid.
Forslaget om endring av kalkylerente fra 5-årig swaprente til 3-måneders NIBOR støttes. 3-måneders NIBOR er referanserente for de fleste lån og innskudd med flytende rente, og er en rente de fleste kommuner har en god forståelse av. Vår erfaring er at 5-årig swaprente er mer krevende å forstå for de som ikke har god kompetanse på finans. En kalkylerente basert på 3 mnd. NIBOR er også bedre tilpasset kommunenes reelle rentebetingelser og vil bidra til å redusere renterisikoen i kommunens gjeldsportefølje.
I høringsnotatet vises det til at gjeldende kalkylerente, som tar utgangspunkt i 5-årig swaprente, er en lengre og mer stabil rente enn referanserenten enn 3-måneders NIBOR. De siste par årene har vi imidlertid sett større svingninger i 5-årig swaprente enn 3-måneders NIBOR som følge av økt geopolitisk uro. Mens 3-måneders NIBOR i stor grad styres av rentesettingen til Norges Bank, påvirkes 5-årig swaprente i langt større grad av forhold utenfor Norge. Ved økt geopolitisk uro i framtiden kan vi dermed oppleve at 5-årig swaprente er mer volatil enn 3-måneders NIBOR som i større grad reflektere innenlandske forhold. For innbyggerne vil 3-måneders NIBOR som kalkylerente av den grunn være mer i tråd med de økonomiske konjunkturene. Ved lav økonomisk vekst vil Norges Bank kunne sette ned renten, noe som bidrar til en lavere kalkylerente og dermed lavere gebyrer, og vice versa.
I høringsnotatet er det foreslått å ta utgangspunkt i en historisk rentemargin på langsiktige lån tilknyttet 3-måneders NIBOR med et kredittpåslag på 0,60 prosentpoeng. Vi støtter forslaget om at det tas utgangspunkt i kredittpåslag til lån med lengre løpetid i de kommunale låneinstitusjonene. Selv om mange kommuner kan oppnå lavere kredittpåslag ved å benytte lån med kortere løpetid i verdipapirmarkedet (sertifikat- og obligasjonslån), vil mindre kommuner være avskåret fra å bruke dette markedet pga. minstekrav til lånestørrelser.
Et kredittpåslag på 0,60 prosentpoeng har vært det «normal» kredittpåslaget til Kommunalbanken og KLP i over 10 år. I løpet av sommeren har imidlertid Kommunalbanken og KLP økt kredittpåslaget til 0,70 prosentpoeng med begrunnelse i økte innlånskostnader. Vi vil derfor anbefale at påslaget økes tilsvarende til 0,70 prosentpoeng.
I høringsnotatet fremgår det at kalkylerenten er ment å reflektere rentekostnadene på lånefinansierte anleggsmidler og bortfall av renteinntekt på egenkapitalfinansierte anleggsmidler over tid.
Forslaget om endring av kalkylerente fra 5-årig swaprente til 3-måneders NIBOR støttes. 3-måneders NIBOR er referanserente for de fleste lån og innskudd med flytende rente, og er en rente de fleste kommuner har en god forståelse av. Vår erfaring er at 5-årig swaprente er mer krevende å forstå for de som ikke har god kompetanse på finans. En kalkylerente basert på 3 mnd. NIBOR er også bedre tilpasset kommunenes reelle rentebetingelser og vil bidra til å redusere renterisikoen i kommunens gjeldsportefølje.
I høringsnotatet vises det til at gjeldende kalkylerente, som tar utgangspunkt i 5-årig swaprente, er en lengre og mer stabil rente enn referanserenten enn 3-måneders NIBOR. De siste par årene har vi imidlertid sett større svingninger i 5-årig swaprente enn 3-måneders NIBOR som følge av økt geopolitisk uro. Mens 3-måneders NIBOR i stor grad styres av rentesettingen til Norges Bank, påvirkes 5-årig swaprente i langt større grad av forhold utenfor Norge. Ved økt geopolitisk uro i framtiden kan vi dermed oppleve at 5-årig swaprente er mer volatil enn 3-måneders NIBOR som i større grad reflektere innenlandske forhold. For innbyggerne vil 3-måneders NIBOR som kalkylerente av den grunn være mer i tråd med de økonomiske konjunkturene. Ved lav økonomisk vekst vil Norges Bank kunne sette ned renten, noe som bidrar til en lavere kalkylerente og dermed lavere gebyrer, og vice versa.
I høringsnotatet er det foreslått å ta utgangspunkt i en historisk rentemargin på langsiktige lån tilknyttet 3-måneders NIBOR med et kredittpåslag på 0,60 prosentpoeng. Vi støtter forslaget om at det tas utgangspunkt i kredittpåslag til lån med lengre løpetid i de kommunale låneinstitusjonene. Selv om mange kommuner kan oppnå lavere kredittpåslag ved å benytte lån med kortere løpetid i verdipapirmarkedet (sertifikat- og obligasjonslån), vil mindre kommuner være avskåret fra å bruke dette markedet pga. minstekrav til lånestørrelser.
Et kredittpåslag på 0,60 prosentpoeng har vært det «normal» kredittpåslaget til Kommunalbanken og KLP i over 10 år. I løpet av sommeren har imidlertid Kommunalbanken og KLP økt kredittpåslaget til 0,70 prosentpoeng med begrunnelse i økte innlånskostnader. Vi vil derfor anbefale at påslaget økes tilsvarende til 0,70 prosentpoeng.