Tromsøregionens interkommunale politiske råds høringsuttalelse til NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon
Tromsøregionens interkommunale politiske råd (IPR) består av kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø, som sammen arbeider for å skape samfunns- og næringsutvikling i regionen, samt utøve felles politisk påvirkning som tjener regionens utvikling.
Tilflytting av utenlandsk arbeidskraft er viktig for å møte de store demografiske utfordringene som forhindrer vekst og utvikling i Tromsøregionen. Alle kommunene (med unntak av Balsfjord kommune som har et eget prosjekt for inkludering av arbeidsinnvandrere ) er derfor med i et prosjekt som heter Tilflytterstrategi (2022-2024) som har et stort potensial til å imøtekomme de demografiske utfordringene kommunene i regionen står overfor, og samtidig være et viktig bidrag for å sikre arbeidskraft til næringslivet. I tillegg til kommunene er også en rekke andre aktører med i prosjektet, herunder: Landsorganisasjonen i Norge (LO), NHO Arktisk (NHO), NAV. Prosjektet skal utvikle og iverksette tiltak og strukturer for hvordan lokalsamfunnet i fellesskap kan ivareta og beholde utenlandske tilflyttere. De overordnede målsettingene for prosjektet er at samfunnet skal bli bedre på å beholde og ivareta utenlands arbeidskraft, legge til rette for at flere blir her lengst mulig eller velge å bosette seg her, og sørge for at de som velger å reise hjem, blir gode ambassadører for regionen vår.
Tromsøregionens interkommunale politiske råd ønsker derfor å oversende en felles høringsuttalelse til «NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv».
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sendte den 19.01.2023 NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon - Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv på høring. Mandatet for høringen er bestående av to deler. Den første er å etablere et kunnskapsgrunnlag for situasjonen for folkeregistrerte arbeidsinnvandrere, både fra EØS-området og tredjeland, som har kommet til Norge etter 2004. Den andre delen er å vurdere hvordan folkeregistrerte arbeidsinnvandrere kan omfattes av integreringspolitikken, og foreslå og begrunne tiltak for å integrere denne gruppen bedre i norsk arbeids- og samfunnsliv.
Utredningen tegner et helhetsbilde av at en stor andel av arbeidsinnvandrerne i Norge opplever betydelige integreringsutfordringer, både i arbeidslivet og samfunnet ellers. Basert på denne hovedkonklusjonen er utvalgets samlede vurdering at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Utvalget foreslår tre alternative modeller for tilnærming til integrering, samt flere anbefalinger til tiltak. Departementet skriver i høringsnotatet at de ønsker innspill på disse vurderingene og anbefalingene, i tillegg til utvalgets oppsummering av kunnskap om arbeidsinnvandrere og deres familie.
Tromsøregionens høringsuttalelse:
Tilflytting av utenlandsk arbeidskraft bidrar til å sikre næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft og er viktig for å imøtekomme de demografiske utfordringene Tromsøregionen står overfor. Tall fra SSB viser at samfunnet er avhengig av utenlands innflytting for å opprettholde en positiv befolkningsutvikling. Både i bedrifter, i kommunenes egen virksomhet og som innbyggere utgjør utenlandske arbeidstakere en stor ressurs. I noen kommuner er barn av innvandrere avgjørende for å opprettholde ulike velferdstilbud, som for eksempel barnehage, og lokalt næringsliv er i flere bransjer avhengig av denne kompetansen. Næringslivet har over år hatt en økende etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, og har i større og større grad benyttet utenlandsk arbeidskraft. Flere næringer er helt avhengig av denne arbeidskraften, noe som ble synliggjort som følge av reiserestriksjonene under koronapandemien.
Likevel opplever utenlandske arbeidstakere utfordringer i møte med både arbeids- og hverdagsliv i regionen. Tromsøregionens interkommunale politiske råd mener at flere av utfordringene som arbeidsinnvandrere møter på vil kreve en endring i den nasjonale integreringspolitikken, og er derfor veldig positive til og støtter utvalgets samlede hovedkonklusjon om at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge.
Tromsøregionens interkommunale politiske råd mener at det å styrke norskferdigheter og forbedre informasjonstilbud ved ankomst er nødvendig for at lokalsamfunnene skal lykkes med å kunne ivareta og beholde utenlandske tilflyttere. Vårt innspill er derfor at mulighetene for å gi mer gratis norskopplæring, samt at arbeidsgiver blir mer ansvarliggjort for deltakelse og betaling av norskopplæringen til deres ansatte bør bli nærmere utredet. Dette er for å sikre at flere arbeidsinnvandrere har mulighet til å delta i å fullføre norskopplæringen . Norskferdigheter er en grunnleggende forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnslivet i Norge, og svakere ferdigheter kan føre til misforståelse, isolasjon og være et hinder for deltakelse i samfunnslivet. Tilgjengelighet og gratis norskopplæring vil også være et svært relevant tiltak for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft, og arbeidslivet i våre kommuner, men også for Norge generelt er vi helt avhengige av denne arbeidskraften.
Tromsøregionens interkommunale politiske råd (IPR) består av kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø, som sammen arbeider for å skape samfunns- og næringsutvikling i regionen, samt utøve felles politisk påvirkning som tjener regionens utvikling.
Tilflytting av utenlandsk arbeidskraft er viktig for å møte de store demografiske utfordringene som forhindrer vekst og utvikling i Tromsøregionen. Alle kommunene (med unntak av Balsfjord kommune som har et eget prosjekt for inkludering av arbeidsinnvandrere ) er derfor med i et prosjekt som heter Tilflytterstrategi (2022-2024) som har et stort potensial til å imøtekomme de demografiske utfordringene kommunene i regionen står overfor, og samtidig være et viktig bidrag for å sikre arbeidskraft til næringslivet. I tillegg til kommunene er også en rekke andre aktører med i prosjektet, herunder: Landsorganisasjonen i Norge (LO), NHO Arktisk (NHO), NAV. Prosjektet skal utvikle og iverksette tiltak og strukturer for hvordan lokalsamfunnet i fellesskap kan ivareta og beholde utenlandske tilflyttere. De overordnede målsettingene for prosjektet er at samfunnet skal bli bedre på å beholde og ivareta utenlands arbeidskraft, legge til rette for at flere blir her lengst mulig eller velge å bosette seg her, og sørge for at de som velger å reise hjem, blir gode ambassadører for regionen vår.
Tromsøregionens interkommunale politiske råd ønsker derfor å oversende en felles høringsuttalelse til «NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv».
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) sendte den 19.01.2023 NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon - Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv på høring. Mandatet for høringen er bestående av to deler. Den første er å etablere et kunnskapsgrunnlag for situasjonen for folkeregistrerte arbeidsinnvandrere, både fra EØS-området og tredjeland, som har kommet til Norge etter 2004. Den andre delen er å vurdere hvordan folkeregistrerte arbeidsinnvandrere kan omfattes av integreringspolitikken, og foreslå og begrunne tiltak for å integrere denne gruppen bedre i norsk arbeids- og samfunnsliv.
Utredningen tegner et helhetsbilde av at en stor andel av arbeidsinnvandrerne i Norge opplever betydelige integreringsutfordringer, både i arbeidslivet og samfunnet ellers. Basert på denne hovedkonklusjonen er utvalgets samlede vurdering at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Utvalget foreslår tre alternative modeller for tilnærming til integrering, samt flere anbefalinger til tiltak. Departementet skriver i høringsnotatet at de ønsker innspill på disse vurderingene og anbefalingene, i tillegg til utvalgets oppsummering av kunnskap om arbeidsinnvandrere og deres familie.
Tromsøregionens høringsuttalelse:
Tilflytting av utenlandsk arbeidskraft bidrar til å sikre næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft og er viktig for å imøtekomme de demografiske utfordringene Tromsøregionen står overfor. Tall fra SSB viser at samfunnet er avhengig av utenlands innflytting for å opprettholde en positiv befolkningsutvikling. Både i bedrifter, i kommunenes egen virksomhet og som innbyggere utgjør utenlandske arbeidstakere en stor ressurs. I noen kommuner er barn av innvandrere avgjørende for å opprettholde ulike velferdstilbud, som for eksempel barnehage, og lokalt næringsliv er i flere bransjer avhengig av denne kompetansen. Næringslivet har over år hatt en økende etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, og har i større og større grad benyttet utenlandsk arbeidskraft. Flere næringer er helt avhengig av denne arbeidskraften, noe som ble synliggjort som følge av reiserestriksjonene under koronapandemien.
Likevel opplever utenlandske arbeidstakere utfordringer i møte med både arbeids- og hverdagsliv i regionen. Tromsøregionens interkommunale politiske råd mener at flere av utfordringene som arbeidsinnvandrere møter på vil kreve en endring i den nasjonale integreringspolitikken, og er derfor veldig positive til og støtter utvalgets samlede hovedkonklusjon om at det er behov for en politikkforsterkning for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge.
Tromsøregionens interkommunale politiske råd mener at det å styrke norskferdigheter og forbedre informasjonstilbud ved ankomst er nødvendig for at lokalsamfunnene skal lykkes med å kunne ivareta og beholde utenlandske tilflyttere. Vårt innspill er derfor at mulighetene for å gi mer gratis norskopplæring, samt at arbeidsgiver blir mer ansvarliggjort for deltakelse og betaling av norskopplæringen til deres ansatte bør bli nærmere utredet. Dette er for å sikre at flere arbeidsinnvandrere har mulighet til å delta i å fullføre norskopplæringen . Norskferdigheter er en grunnleggende forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnslivet i Norge, og svakere ferdigheter kan føre til misforståelse, isolasjon og være et hinder for deltakelse i samfunnslivet. Tilgjengelighet og gratis norskopplæring vil også være et svært relevant tiltak for å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft, og arbeidslivet i våre kommuner, men også for Norge generelt er vi helt avhengige av denne arbeidskraften.