Høringsuttalelse til Skatteutvalget (Torvik-utvalget)
Fra Aksjon for Norsk Eierskap
Korsegata, 6002 Ålesund
Aksjon for Norsk Eierskap (ANE) er en frivillig nasjonal og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Bakgrunnen for etablering av ANE er at formuesskatten på arbeidende kapital kombinert med en betydelig økning av utbytteskatten siden regjeringsskiftet for 1,5 år siden har mer enn doblet beskatningen av norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Aksjonen har som mål å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital ved å øke kunnskapen til politikere og folk flest om hvordan denne skatten fungerer i praksis. Vi er ikke imot skatt
Vi er ikke imot skatt på formue så lenge formuen er private hus, hytter, biler, båter eller penger i banken. For oss som starter og driver næringsliv er det ikke først og fremst der vi har verdiene våre. Formuen vår er investert i arbeidsplasser. Den er verdien av bedriften, av bygninger, maskiner, kapital og utstyr, altså arbeidende kapital. For å kunne betale formuesskatten på denne arbeidende kapitalen, må eiere som bor i Norge tappe selskapene for kapital. Dette er kapital som kunne vært investert i innovasjon, utvikling og flere verdiskapende arbeidsplasser. Norge trenger et langsiktig stabilt skattesystem som er rettferdig og bidrar til verdiskapning
Skatteutvalget fikk i oppdrag å blant annet vurdere hvordan skattesystemet kunne endres for å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi, samt legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv med flere arbeidsplasser. Dette er et godt utgangspunkt og vi håper utvalgets rapport bidrar til en mer nyansert, konstruktiv og faktaorientert dialog om hvordan vi skal få et fornuftig, langsiktig og forutsigbart skattesystem uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering. Hyppige og uforutsigbare endringer i skatte og avgifts regimet skaper betydelig usikkerhet og frustrasjon som rammer investeringsevne, risikovilje, innovasjon og tap av kapital og kompetanse til utlandet. Dette er ødeleggende for verdiskapning i Norge og medfører at det skapes færre arbeidsplasser i hele landet. Formuesskatt på arbeidende kapital straffer norske eiere
Skatteutvalget mener skatten på arbeidende kapital bør reduseres. Vi mener den må fjernes i sin helhet som følge av de negative konsekvensene den har. Formueskatt på arbeidende kapital fremstilles ofte feilaktig som en personlig skatt. I realiteten er den en investeringsskatt. Så lenge arbeidende kapital er inkludert i formues grunnlaget blir den en ekstra beskatning av norskeide private bedrifter og arbeidsplasser. Utenlandsk eide og statseide bedrifter belastes ikke med en slik skatt. Forskjellbehandlingen er klart konkurransevridende i norskeide bedrifters disfavør. Det medfører en betydelig svekkelse av norskeide bedrifters muligheter for å skape aktivitet og nye arbeidsplasser rundt om i landet.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at; «Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge». Med dette som politisk utgangspunkt, burde det være overmodent å se på formueskatt på arbeidende kapital med nye øyne. Det er bare vi som bor her i Norge som må betale denne formueskatten. Eiere av norske bedrifter som bor i Sverige, Danmark, Kina og alle andre land slipper. Det er vanskelig å forstå at det skal være mer lønnsomt for svensker, dansker, kinesere, eller andre som bor i utlandet å eie næring i Norge, enn for oss nordmenn som bor her. Vi har tro på at det er viktig for investeringsvilje, verdiskapning og arbeidsplasser at eiere av bedrifter er nær og til stede for medarbeidere og lokalsamfunn. Å være til stede er å ta ansvar. Derfor er det en bekymringsfull utvikling at mange bedriftseiere den siste tiden har sett seg nødt til å flytte til Sveits for å slippe å tømme bedriften for kapital. Vi ønsker ikke å flytte. Vi vil drive næring i lokalsamfunnet, side om side med folk som vi kjenner og skape aktivitet og arbeidsplasser. Heller vurdere å øke selskapsskatten
Dersom det er en forutsetning at samlet skatteproveny fra næringslivet skal opprettholdes på dagens høye nivå, må skatten på arbeidende kapital eventuelt erstattes med økt selskapsskatt. Da betales skatt kun når bedriften går med overskudd og alle bedriftene behandles likt uavhengig av om bedriften er statseid, utenlandskeid eller norskeid. Det vil være en gangbar og rettferdig skattemodell.
Det har vært argumentert med at den norske selskapsskatten ikke kan økes fordi dette vil gjøre det mindre attraktivt for utlendinger å investere i Norge. Problemet i dag er at bedrifter med eiere bosatt i Norge får en vesentlig høyere skatteregning enn bedrifter med utenlandske eiere som en direkte følge av formuesskatten på arbeidende kapital. Da kommer argumentet om at man ikke kan heve selskapsskatten i et underlig lys og vi har med hånden på hjertet vanskelig for å forstå at dette faktisk er ønsket politikk. Utvalgets innstilling reflekterer ikke næringslivets virkelighet
Vi mener det er uheldig at det ikke har vært noen i utvalget fra næringslivet, med god praktisk erfaring og kunnskap om hvordan ulike typer skatt påvirker bedrifter, som formuesskatten på arbeidende kapital. Noen av begrunnelsene fra Skatteutvalget er svært teoretiske, og henviser til studier som ikke reflekterer næringslivets virkelighet. Vi vil derfor her kort omtale et konkret eksempel som illustrerer hvordan formueskatt på arbeidende kapital rammer verdiskapning og arbeidsplasser i en liten bygd:
Brødrene Aa er en bedrift som bygger hurtigbåter i karbonfiber. Virksomheten ligger i Hyen i Gloppen kommune i Nordfjord, en bygd med 450 innbyggere. Brødrene Aa har 150 ansatte og konkurrerer i et internasjonalt marked. Bedriften er dermed svært viktig for bygda og hele kommunen. De siste fem årene har de blant annet eksportert hurtigbåter til det kinesiske markedet for 750 millioner kroner. De neste årene vil de fokusere på det grønne skifte i det norske markedet, hvor de har store ordrereserver. Bedriften er kjent for å være innovativ og fremoverlent. I likhet med mange vekstbedrifter har den investert alt den kan av overskuddet i utvikling av selskapet. Det har vært helt avgjørende for at virksomheten fortsatt er konkurransedyktig. Det meste av kapitalen i bedriften er bundet opp i bygninger og utstyr, altså det som kalles arbeidende kapital, som eierne må betale formueskatt av. For å betale denne skatten må eierne ta ut penger av bedriften med den følge at det også utløser 37,84% utbytteskatt. Denne kommer m.a.o. på toppen av formuesskatten som skal betales av de norske eierne. Brødrene Aa har kinesiske eiere som eier 40 prosent. Når de norske eierne må ta ut penger av virksomheten for å betale formueskatt må de også betale utbytte til de kinesiske eierne. Derved tappes bedriften for betydelig kapital. Alternativet for de norske eierne til å ta ut utbytte er å selge seg ned i eierandeler. I dette tilfelle vil de kinesiske eirene være mest sannsynlige kjøpere.
Videre er det et poeng at bygningsmassen i en liten distriktsbygd er lite attraktiv for andre enn Brødrene Aa som driver virksomheten sin der i dag. I en krisesituasjon vil det nærmest være umulig å selge bygningene for å sikre kapital til videre drift. Slakteverdien på disse anleggene er nærmest lik null. Verdien av bygningene i markedet er mye lavere enn hva som ligger til grunn for beregningen av formueskatt på arbeidende kapital.
Vi håper dette korte eksempelet viser hvordan denne særnorske formueskatten rammer norske eiere særskilt og reduserer deres mulighet til å investere i innovasjon og utvikling, som igjen går utover verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene. Det illustrerer også hvordan skatten gjør norskeide bedrifter sårbare for oppkjøp fra utenlandske eiere. Det gir en meget uheldig utvikling. Lokalt eierskap er gunstig for utvikling av gode lokalsamfunn. Norge trenger å videreutvikle bedrifter med eiere som bor i Norge og kjenner ansvar der de operer.
Ålesund, 15. april 2023
Aksjon for Norsk Eierskap
Roger Hofseth Knut Flakk (Sign) (Sign)
Fra Aksjon for Norsk Eierskap
Korsegata, 6002 Ålesund
Aksjon for Norsk Eierskap (ANE) er en frivillig nasjonal og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Bakgrunnen for etablering av ANE er at formuesskatten på arbeidende kapital kombinert med en betydelig økning av utbytteskatten siden regjeringsskiftet for 1,5 år siden har mer enn doblet beskatningen av norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Aksjonen har som mål å få fjernet formuesskatten på arbeidende kapital ved å øke kunnskapen til politikere og folk flest om hvordan denne skatten fungerer i praksis. Vi er ikke imot skatt
Vi er ikke imot skatt på formue så lenge formuen er private hus, hytter, biler, båter eller penger i banken. For oss som starter og driver næringsliv er det ikke først og fremst der vi har verdiene våre. Formuen vår er investert i arbeidsplasser. Den er verdien av bedriften, av bygninger, maskiner, kapital og utstyr, altså arbeidende kapital. For å kunne betale formuesskatten på denne arbeidende kapitalen, må eiere som bor i Norge tappe selskapene for kapital. Dette er kapital som kunne vært investert i innovasjon, utvikling og flere verdiskapende arbeidsplasser. Norge trenger et langsiktig stabilt skattesystem som er rettferdig og bidrar til verdiskapning
Skatteutvalget fikk i oppdrag å blant annet vurdere hvordan skattesystemet kunne endres for å styrke produktivitetsvekst og konkurransekraft i norsk økonomi, samt legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv med flere arbeidsplasser. Dette er et godt utgangspunkt og vi håper utvalgets rapport bidrar til en mer nyansert, konstruktiv og faktaorientert dialog om hvordan vi skal få et fornuftig, langsiktig og forutsigbart skattesystem uavhengig av hvilke partier som sitter i regjering. Hyppige og uforutsigbare endringer i skatte og avgifts regimet skaper betydelig usikkerhet og frustrasjon som rammer investeringsevne, risikovilje, innovasjon og tap av kapital og kompetanse til utlandet. Dette er ødeleggende for verdiskapning i Norge og medfører at det skapes færre arbeidsplasser i hele landet. Formuesskatt på arbeidende kapital straffer norske eiere
Skatteutvalget mener skatten på arbeidende kapital bør reduseres. Vi mener den må fjernes i sin helhet som følge av de negative konsekvensene den har. Formueskatt på arbeidende kapital fremstilles ofte feilaktig som en personlig skatt. I realiteten er den en investeringsskatt. Så lenge arbeidende kapital er inkludert i formues grunnlaget blir den en ekstra beskatning av norskeide private bedrifter og arbeidsplasser. Utenlandsk eide og statseide bedrifter belastes ikke med en slik skatt. Forskjellbehandlingen er klart konkurransevridende i norskeide bedrifters disfavør. Det medfører en betydelig svekkelse av norskeide bedrifters muligheter for å skape aktivitet og nye arbeidsplasser rundt om i landet.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at; «Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes for å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting i hele Norge». Med dette som politisk utgangspunkt, burde det være overmodent å se på formueskatt på arbeidende kapital med nye øyne. Det er bare vi som bor her i Norge som må betale denne formueskatten. Eiere av norske bedrifter som bor i Sverige, Danmark, Kina og alle andre land slipper. Det er vanskelig å forstå at det skal være mer lønnsomt for svensker, dansker, kinesere, eller andre som bor i utlandet å eie næring i Norge, enn for oss nordmenn som bor her. Vi har tro på at det er viktig for investeringsvilje, verdiskapning og arbeidsplasser at eiere av bedrifter er nær og til stede for medarbeidere og lokalsamfunn. Å være til stede er å ta ansvar. Derfor er det en bekymringsfull utvikling at mange bedriftseiere den siste tiden har sett seg nødt til å flytte til Sveits for å slippe å tømme bedriften for kapital. Vi ønsker ikke å flytte. Vi vil drive næring i lokalsamfunnet, side om side med folk som vi kjenner og skape aktivitet og arbeidsplasser. Heller vurdere å øke selskapsskatten
Dersom det er en forutsetning at samlet skatteproveny fra næringslivet skal opprettholdes på dagens høye nivå, må skatten på arbeidende kapital eventuelt erstattes med økt selskapsskatt. Da betales skatt kun når bedriften går med overskudd og alle bedriftene behandles likt uavhengig av om bedriften er statseid, utenlandskeid eller norskeid. Det vil være en gangbar og rettferdig skattemodell.
Det har vært argumentert med at den norske selskapsskatten ikke kan økes fordi dette vil gjøre det mindre attraktivt for utlendinger å investere i Norge. Problemet i dag er at bedrifter med eiere bosatt i Norge får en vesentlig høyere skatteregning enn bedrifter med utenlandske eiere som en direkte følge av formuesskatten på arbeidende kapital. Da kommer argumentet om at man ikke kan heve selskapsskatten i et underlig lys og vi har med hånden på hjertet vanskelig for å forstå at dette faktisk er ønsket politikk. Utvalgets innstilling reflekterer ikke næringslivets virkelighet
Vi mener det er uheldig at det ikke har vært noen i utvalget fra næringslivet, med god praktisk erfaring og kunnskap om hvordan ulike typer skatt påvirker bedrifter, som formuesskatten på arbeidende kapital. Noen av begrunnelsene fra Skatteutvalget er svært teoretiske, og henviser til studier som ikke reflekterer næringslivets virkelighet. Vi vil derfor her kort omtale et konkret eksempel som illustrerer hvordan formueskatt på arbeidende kapital rammer verdiskapning og arbeidsplasser i en liten bygd:
Brødrene Aa er en bedrift som bygger hurtigbåter i karbonfiber. Virksomheten ligger i Hyen i Gloppen kommune i Nordfjord, en bygd med 450 innbyggere. Brødrene Aa har 150 ansatte og konkurrerer i et internasjonalt marked. Bedriften er dermed svært viktig for bygda og hele kommunen. De siste fem årene har de blant annet eksportert hurtigbåter til det kinesiske markedet for 750 millioner kroner. De neste årene vil de fokusere på det grønne skifte i det norske markedet, hvor de har store ordrereserver. Bedriften er kjent for å være innovativ og fremoverlent. I likhet med mange vekstbedrifter har den investert alt den kan av overskuddet i utvikling av selskapet. Det har vært helt avgjørende for at virksomheten fortsatt er konkurransedyktig. Det meste av kapitalen i bedriften er bundet opp i bygninger og utstyr, altså det som kalles arbeidende kapital, som eierne må betale formueskatt av. For å betale denne skatten må eierne ta ut penger av bedriften med den følge at det også utløser 37,84% utbytteskatt. Denne kommer m.a.o. på toppen av formuesskatten som skal betales av de norske eierne. Brødrene Aa har kinesiske eiere som eier 40 prosent. Når de norske eierne må ta ut penger av virksomheten for å betale formueskatt må de også betale utbytte til de kinesiske eierne. Derved tappes bedriften for betydelig kapital. Alternativet for de norske eierne til å ta ut utbytte er å selge seg ned i eierandeler. I dette tilfelle vil de kinesiske eirene være mest sannsynlige kjøpere.
Videre er det et poeng at bygningsmassen i en liten distriktsbygd er lite attraktiv for andre enn Brødrene Aa som driver virksomheten sin der i dag. I en krisesituasjon vil det nærmest være umulig å selge bygningene for å sikre kapital til videre drift. Slakteverdien på disse anleggene er nærmest lik null. Verdien av bygningene i markedet er mye lavere enn hva som ligger til grunn for beregningen av formueskatt på arbeidende kapital.
Vi håper dette korte eksempelet viser hvordan denne særnorske formueskatten rammer norske eiere særskilt og reduserer deres mulighet til å investere i innovasjon og utvikling, som igjen går utover verdiskapning og arbeidsplasser i distriktene. Det illustrerer også hvordan skatten gjør norskeide bedrifter sårbare for oppkjøp fra utenlandske eiere. Det gir en meget uheldig utvikling. Lokalt eierskap er gunstig for utvikling av gode lokalsamfunn. Norge trenger å videreutvikle bedrifter med eiere som bor i Norge og kjenner ansvar der de operer.
Ålesund, 15. april 2023
Aksjon for Norsk Eierskap
Roger Hofseth Knut Flakk (Sign) (Sign)