Høringssvar – NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem
Alliansen for privat norsk eierskap (heretter forkortet til Alliansen) viser til høringsbrev 19. desember 2022 og høringsfrist 15. april 2023.
Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge.
Eierbeskatningen har økt betydelig de siste par årene. Under Solberg-regjeringens åtte år ble formuesskatten gradvis trappet ned, og særlig på næringsrelatert kapital. På to år har Støre-regjeringen reversert det meste av dette. I tillegg er utbytteskatten på sitt høyeste nivå siden den ble innført i 2006. Skatteøkningene har skapt uro, bekymring og frustrasjon blant bedriftseiere rundt om i landet.
Utvalgets rapport er svært omfattende, og det er mange forslag som berører eierbeskatningen. Alliansen vil benytte anledningen til å avgi en felles høringsuttalelse begrenset til utvalgets forslag til endringer i formuesskatt. Det er positivt at utvalget foreslår å redusere formuesskatten, men etter vårt syn går ikke utvalget langt nok.
Utvalgets flertall innebærer at den effektive formuesskattesatsen for aksjeformuer over 20 mill. kroner vil være om lag uendret på 2022-nivå. Den effektive formuesskattesatsen på egen bolig vil øke med forslaget, men med den betydelige økningen i bunnfradraget vil de fleste boligeiere uten betydelig annen formue likevel skjermes fra formuesskatt. Det vil dermed fortsatt i hovedsak være eiere av næringsvirksomhet som betaler denne skatten. Et mindretall i utvalget mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle eiendeler må få en betydelig redusert effektiv skattesats.
Vi mener at formuesskatten på arbeidende kapital må avvikles. Denne skatten må betales uavhengig av om bedriften går bra eller dårlig, og dermed uavhengig av bedriftens grunnlag for å utbetale utbytte. Dette kan gi likviditetsutfordringer. Vi mener norske private bedriftseiere må få beholde mer av egenkapitalen. Selv om kapitalmarkedene generelt fungerer godt, kan tilgang på risikokapital være en utfordring, slik Kapitaltilgangsutvalget påpekte. Mange bedrifter er små og nyetablerte, og gjerne også innovative ved at de utvikler eller tar i bruk ny teknologi. Mange av disse er avhengig av at norske, private eiere stiller opp med risikokapital. Norske, fordi investorer kan preges av såkalt hjemmemarkedsfavorisering, en tilbøyelighet til å investere i markeder som er nære og kjente, og dermed med antatt lavere risiko. Ikke sjelden er eier og driver samme person. Formueskatten på næringsrelatert kapital utgjør særlig en utfordring for eiere av slike bedrifter, og kan dermed medføre reduserte investeringer og tap av arbeidsplasser.
Alliansen for privat norsk eierskap (heretter forkortet til Alliansen) viser til høringsbrev 19. desember 2022 og høringsfrist 15. april 2023.
Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge.
Eierbeskatningen har økt betydelig de siste par årene. Under Solberg-regjeringens åtte år ble formuesskatten gradvis trappet ned, og særlig på næringsrelatert kapital. På to år har Støre-regjeringen reversert det meste av dette. I tillegg er utbytteskatten på sitt høyeste nivå siden den ble innført i 2006. Skatteøkningene har skapt uro, bekymring og frustrasjon blant bedriftseiere rundt om i landet.
Utvalgets rapport er svært omfattende, og det er mange forslag som berører eierbeskatningen. Alliansen vil benytte anledningen til å avgi en felles høringsuttalelse begrenset til utvalgets forslag til endringer i formuesskatt. Det er positivt at utvalget foreslår å redusere formuesskatten, men etter vårt syn går ikke utvalget langt nok.
Utvalgets flertall innebærer at den effektive formuesskattesatsen for aksjeformuer over 20 mill. kroner vil være om lag uendret på 2022-nivå. Den effektive formuesskattesatsen på egen bolig vil øke med forslaget, men med den betydelige økningen i bunnfradraget vil de fleste boligeiere uten betydelig annen formue likevel skjermes fra formuesskatt. Det vil dermed fortsatt i hovedsak være eiere av næringsvirksomhet som betaler denne skatten. Et mindretall i utvalget mener at formuesbeskatningen må trappes ytterligere ned og at alle eiendeler må få en betydelig redusert effektiv skattesats.
Vi mener at formuesskatten på arbeidende kapital må avvikles. Denne skatten må betales uavhengig av om bedriften går bra eller dårlig, og dermed uavhengig av bedriftens grunnlag for å utbetale utbytte. Dette kan gi likviditetsutfordringer. Vi mener norske private bedriftseiere må få beholde mer av egenkapitalen. Selv om kapitalmarkedene generelt fungerer godt, kan tilgang på risikokapital være en utfordring, slik Kapitaltilgangsutvalget påpekte. Mange bedrifter er små og nyetablerte, og gjerne også innovative ved at de utvikler eller tar i bruk ny teknologi. Mange av disse er avhengig av at norske, private eiere stiller opp med risikokapital. Norske, fordi investorer kan preges av såkalt hjemmemarkedsfavorisering, en tilbøyelighet til å investere i markeder som er nære og kjente, og dermed med antatt lavere risiko. Ikke sjelden er eier og driver samme person. Formueskatten på næringsrelatert kapital utgjør særlig en utfordring for eiere av slike bedrifter, og kan dermed medføre reduserte investeringer og tap av arbeidsplasser.