Høringssvar til NOU 2022:20 fra Bardu kommune:
Bardu kommune støtter prinsippet om grunnrenteskatt, men mener at det ikke lenger er grunnlag for at grunnrenteskatten skal komme til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag for vannkraftanlegg. er grunnrenteskatten i realiteten å anse som en ekstra overskuddsskatt. Det finnes derfor ingen argumenter for at grunnrenteskatten skal komme til fradrag i eiendomsskatten. En økning av grunnrenteskatten, som følge av satsøkning eller av økte priser, vil ha som konsekvens at vertskommunenes eiendomsskatteinntekter reduseres. Det er i strid med Hurddalsplattformen hvor det fremgår at regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen. Bardu kommune mener reglene for eiendomsskatt på verk og bruk bør gjeninnføres, og at endringene må gjøres i samarbeid med kommunene. Forslaget om at eiendomsskatten skal basers på skattemessig verdi er i strid med eiendomsskatteloven hovedregel om at eiendomsskatten skal tilsvare anleggets omsetningsverdi (markedsverdi). Eiendomsskatt basert på skattemessig verdi vil innebære at eiendomsskatten vil bli størst i de første årene etter at investeringen blir gjennomført, mens skatten blir lavere når lønnsomheten øker. Forslaget vil derfor verken utløse ønskede investeringer eller samsvare med skattyters skatteevne.
Som vertskommune mottar vi inntekter fra ordninger som er hjemlet i konsesjonslovgivningen - konsesjonsavgift og konsesjonskraft, samt fra naturressursskatt og eiendomsskatt . Disse ordningene inngår som en del av de som omtales som samfunns-kontrakten mellom storsamfunnet og vertskommunene, som avstår sine ressurser til stor-samfunnet. I en tid med et storstilt behov for ny kraftutbygging, er det avgjørende at verdien av disse vertskommuneordningene ikke blir svekket.
Skatteutvalget behandler i NOU 2022:20 verts kommuneordningene bare helt overfladisk, med henvisning til kraftskatteutvalgets innstilling i NOU 2019:16 (Sanderud). Bardu kommune var svært kritisk til Sanderudutvalgets forslag, som ville utradere vertskommunenes ordninger. Solberg-regjeringen uttalte kort tid etter Sanderudutvalgets innstilling at det ikke var aktuelt å følge opp forslagene om endringer i disse ordninger, som har ligget som en forutsetning for kommunenes samtykke til å avstå sine naturressurser til fordel for storsamfunnet. Det var bred tverrpolitisk enighet om dette.
Skatteutvalgets forslag om å avvikle og redusere vertskommunene for vannkraft sine inntekter samsvarer dårlig med partienes uttalte målsetning. Forslaget er heller ikke basert på en korrekt rettslig eller faktisk karaktestikk av de konsesjonsbaserte ordningene. Utvalgets forslag til endringer av eiendomsskatten på vannkraft er videre i strid med målsetningen at man skal frem til anleggenes faktiske markedsverdi.
Bardu kommune støtter skatteutvalget i at eiendomsskatten bør bestå som en frivillig kommunal skatt, og at boliger og fritidseiendommer skal takseres av staten fordi dette vil spare kommunene for takseringskostnader og ressurskrevende klagebehandling.
Bardu kommune ber regjeringen hensynta spesielt distriktskommune i nord, også de som ikke ligger i tiltakssonen, av hensynet til bosetting og beredskap i det militærstrategiske hovedinnsatsområdet som i dag utgjør NATOs nordflanke. Incentivordninger i form av blant annet lavere skatt vil i framtiden være avgjørende for rekruttering og bosetting i denne delen av landet, for å opprettholde viktige sivile og militære samfunnsfunksjoner, som igjen vil styrke beredskapen og den operative evnen.
Bardu kommune støtter også høringsuttalelsene til LVK og USS.
Ordfører Toralf Heimdal
Bardu kommune støtter prinsippet om grunnrenteskatt, men mener at det ikke lenger er grunnlag for at grunnrenteskatten skal komme til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag for vannkraftanlegg. er grunnrenteskatten i realiteten å anse som en ekstra overskuddsskatt. Det finnes derfor ingen argumenter for at grunnrenteskatten skal komme til fradrag i eiendomsskatten. En økning av grunnrenteskatten, som følge av satsøkning eller av økte priser, vil ha som konsekvens at vertskommunenes eiendomsskatteinntekter reduseres. Det er i strid med Hurddalsplattformen hvor det fremgår at regjeringen vil sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen. Bardu kommune mener reglene for eiendomsskatt på verk og bruk bør gjeninnføres, og at endringene må gjøres i samarbeid med kommunene. Forslaget om at eiendomsskatten skal basers på skattemessig verdi er i strid med eiendomsskatteloven hovedregel om at eiendomsskatten skal tilsvare anleggets omsetningsverdi (markedsverdi). Eiendomsskatt basert på skattemessig verdi vil innebære at eiendomsskatten vil bli størst i de første årene etter at investeringen blir gjennomført, mens skatten blir lavere når lønnsomheten øker. Forslaget vil derfor verken utløse ønskede investeringer eller samsvare med skattyters skatteevne.
Som vertskommune mottar vi inntekter fra ordninger som er hjemlet i konsesjonslovgivningen - konsesjonsavgift og konsesjonskraft, samt fra naturressursskatt og eiendomsskatt . Disse ordningene inngår som en del av de som omtales som samfunns-kontrakten mellom storsamfunnet og vertskommunene, som avstår sine ressurser til stor-samfunnet. I en tid med et storstilt behov for ny kraftutbygging, er det avgjørende at verdien av disse vertskommuneordningene ikke blir svekket.
Skatteutvalget behandler i NOU 2022:20 verts kommuneordningene bare helt overfladisk, med henvisning til kraftskatteutvalgets innstilling i NOU 2019:16 (Sanderud). Bardu kommune var svært kritisk til Sanderudutvalgets forslag, som ville utradere vertskommunenes ordninger. Solberg-regjeringen uttalte kort tid etter Sanderudutvalgets innstilling at det ikke var aktuelt å følge opp forslagene om endringer i disse ordninger, som har ligget som en forutsetning for kommunenes samtykke til å avstå sine naturressurser til fordel for storsamfunnet. Det var bred tverrpolitisk enighet om dette.
Skatteutvalgets forslag om å avvikle og redusere vertskommunene for vannkraft sine inntekter samsvarer dårlig med partienes uttalte målsetning. Forslaget er heller ikke basert på en korrekt rettslig eller faktisk karaktestikk av de konsesjonsbaserte ordningene. Utvalgets forslag til endringer av eiendomsskatten på vannkraft er videre i strid med målsetningen at man skal frem til anleggenes faktiske markedsverdi.
Bardu kommune støtter skatteutvalget i at eiendomsskatten bør bestå som en frivillig kommunal skatt, og at boliger og fritidseiendommer skal takseres av staten fordi dette vil spare kommunene for takseringskostnader og ressurskrevende klagebehandling.
Bardu kommune ber regjeringen hensynta spesielt distriktskommune i nord, også de som ikke ligger i tiltakssonen, av hensynet til bosetting og beredskap i det militærstrategiske hovedinnsatsområdet som i dag utgjør NATOs nordflanke. Incentivordninger i form av blant annet lavere skatt vil i framtiden være avgjørende for rekruttering og bosetting i denne delen av landet, for å opprettholde viktige sivile og militære samfunnsfunksjoner, som igjen vil styrke beredskapen og den operative evnen.
Bardu kommune støtter også høringsuttalelsene til LVK og USS.
Ordfører Toralf Heimdal